Julelvprosjektet

Tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling

Bygdelaget har bistått med historiekvelder hvor man har fortalt om hvordan elva var før, og hvordan den ble brukt. Dette har elevene i hovedsak fått undervisning om på skolen. Ute har elevene vært med på å se hvordan de gamle bekkeløpene har blitt fylt igjen, hvordan restene av bekken har grodd igjen og har blitt fisketom. NVE har i vår gravd opp igjen deler av de gamle bekkeløpene, slik at det i dag renner vann i hele bekkens lengde.

Elevene startet på høsten med å delta i ryddingen av bekkeløpet på steder hvor det ikke skal graves. Det ligger mengder med kvist, trestammer, søppel og annet i bekkeløpet. Dette har de begynt å fjerne. Under alt arbeidet ute skriver elevene logg, som de bearbeider når de kommer tilbake til skolen.

Samtidig som de jobber med bekken skal de også registrere planteliv, insekter og pattedyr/fugler. De har derfor plassert ut viltkamera om vinteren. Der har de fått bilder av hare, rein, elg og rev. Dette viser at vassdrag er viktige også for dyr som gjerne beiter eller jakter langs elveleiene.

På våren er bekken for stor til at dette arbeidet kan gjøres, så vi fortsetter kommende høst. Da vil vi også kunne se om det har begynt å komme fisk tilbake i bekken. Bekken var, i følge flere kilder, tidligere en viktig oppvekstbekk for yngel og smolt. I dette arbeidet kan vi bruke Tana Laksefiskeforvaltning som har elektrisk fangeapparat.

Grunneierne har gitt skolen fri tilgang til områdene vi vil jobbe i. Dette er viktig for at elevene skal kunne overvåke hele bekkens lengde. Målet med hele arbeidet er at elevene skal få et eieforhold til bekken og vassdraget, og at de ser at det nytter å handle. Samtidig får de oppfylt kompetansemål i flere fag mens de er aktive i uterommet.

Tabell 1. Flerfaglig undervisning

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Lærerne grep fatt i hva elevene visste om elva fra før. De ble bedt om å snakke med foreldre, besteforeldre og andre om hvilke endringer som har skjedd med elva, og hva den betydde før. Elevene ble tatt med ut på befaringer langs elva og sidebekkene for at de skulle kunne komme med forslag om hva de trodde måtte til for at fisken skulle komme tilbake.

Elevene gjennomførte spørreundersøkelser hos folk som husket endringene som er blitt gjort med elva (forbygninger, kraftutbygging, rotenonbehandling, gjenfylling av bekkeleier). De foreslo selv å telle fisk, noe vi fikk hjelp fra Tanavassdragets Fiskeforvaltning til å gjennomføre (elfangst av levende fisk). Elevene leitet også etter evertebratfauna i vassdraget, og forsøkte flere metoder for måling av strømningshastighet. De fikk tilgang til fangstrapporter fra fiskekortsalg, og systematiserte dette. De brukte viltkamera for å finne ut hvilke dyr som vandret langs elva om vinteren.

Tabell 2. Utforskende undervisning 

Refleksjon over elevenes handlingskompetanse

Prosjektet skal gå over flere år. Det vi hittil har sett er at elevene har vært positive og engasjert i det praktiske læringsarbeidet. Det som for lærernes del har vært viktig er at de har brukt tid på grundige forberedelser. Før elevene går ut skal de vite hva de skal gjøre, og hvorfor. Faglig er det viktig at kompetansemål hele tiden brukes, og at man jobber ut fra dem.

Elevene har tilegnet seg læringsutbytte på flere områder. De har nådd kompetansemål i flere fag i prosjektet. De har gjort dette på en virkelighetsnær, artig og motiverende måte. De har sett at en bekk hvor det for et år siden nesten ikke rant vann nå er blitt en fin bekk igjen. De har sett at der de er ferdige med å rydde bekkeløpet er det i dag et flott bekkeløp. De har fått et eieforhold til bekken. De har lært hva partnere utenfor skole gjør. De er nysgjerrige på hvordan livet i bekken vil endre seg, etter hvert som den kommer tilbake til sin mer eller mindre opprinnelige form. De har fått øvd på å stille spørsmål i flere fag i forhold til bekken, og har, i samarbeid med andre, funnet metoder å finne svar på spørsmålene. De har sett hvor viktig det er at vi handler bærekraftig, det er mye og krevende arbeid å reparere gamle synder.

Figur 1. Elevutbytte fra DNS prosjektet

Evaluering av prosjektet

Prosjektet vårt er ment å gå over flere år. Grunnen til det er at vi er med på et prosjekt som har som mål å revitalisere et helt vassdrag, og det skjer ikke over natten. Når man samarbeider med mange eksterne grupper oppstår det ting man ikke har kontroll over på skolen. Et illustrerende eksempel er at NVE i høst skulle grave opp det opprinnelige bekkeløpet i bekkens øvre område, men dette ble ikke gjennomført som planlagt fordi mannskap og maskiner måtte brukes i et rassikringsprosjekt i Troms. Dette arbeidet har NVE følgelig først fått gjort nå i vår.
Etter hvert som arbeidet skrider fram vil det være nye oppgaver som oppstår. Det som mellomtrinnet vårt er med på akkurat nå er første trinn i å få en bekk tilbake i tidligere leie og i normal størrelse. Neste trinn blir å sørge for at bekken forblir slik, og se på om spesielt fisken er på vei tilbake. Hvis det ikke kommer fisk tilbake i løpet av et år eller to, må vi kanskje se på andre muligheter for å hjelpe fisken tilbake. Det vil i så fall gjøre at vi må samarbeide med andre eksterne etater, spesielt fylkesmannens miljøavdeling.

For lærere og skoleledelse har prosjektet vært givende. Vi har sett at elevene har likt arbeidsmåtene, og at skolen får en viktigere betydning for bygda. Elever og foreldre får et eieforhold til vassdraget. Det som for oss kanskje er mest utfordrende, er å finne tid til alt samarbeidet som kreves. Det er mange oppgaver som må drøftes i fellesskap, alle vanlige rutiner krever tid. Da har vi innimellom følt at prosjektet blir en sak for den enkelte. Heldigvis skjer det så mye positivt i dette arbeidet at det ofte blir tatt opp utenfor den vanlige møtetida. Alle lærerne ønsker også å fortsette med prosjektet.