Interaktive tavler og læring

IAT er en relativt ny teknologi i utdanningssektoren, men i land som for eksempel Storbritannia finner vi IAT ved de fleste skoler. Der har myndighetene i høyt tempo investert mye i denne teknologien til tross for at det finnes lite dokumentasjon på hvordan IAT fungerer i undervisningen.

IAT er nå også på vei inn i norske skoler, og det kan være interessant å se litt nærmere på hva vi vet om bruken av dem i klasserommet. Den noe begrensede litteraturen om IAT foreligger gjerne i form av rapporter og småskala forskningsprosjekter hovedsakelig fra Storbritannia, USA, Canada og Australia.

Det fokuseres mye på potensielle effekter av IAT og litteraturen er ofte sentrert om effekt på elevene i form av motivasjon og engasjement, effekt på lærerens presentasjon av fagstoff og på elevenes læringsprosess.

I litteraturen om IAT er det potensialet og fordelene som er mest omtalt. IAT kan for eksempel bidra til variasjon i undervisningen fordi de gir muligheter til bruk av mange ulike programmer, multimedieverktøy, Internett og fagressurser tilgjengelig i programvaren til IAT. IAT muliggjør en smidig veksling mellom disse ulike ressursene og gjør det lettere å tilpasse undervisningen til spesielle behov hos elevene. Lett tilgang til mange forskjellige verktøy og ressurser gjør det også lettere for læreren å modellere abstrakte ideer og begreper på nye måter. Repertoaret av oppstartsaktiviteter i timene øker ofte ved bruk av IAT. Læreren kan for eksempel vise en filmsnutt eller et bilde og be elevene identifisere ulike trekk ved disse, la elevene delta i ordspill, la dem kommentere en artikkel i en nettavis eller et klipp fra Dagsrevyen kvelden før.

Flere studier dokumenterer at variert og dynamisk bruk av læringsressurser via IAT bidrar til økt motivasjon og oppmerksomhet hos elevene sammenlignet med bruk av andre læringsressurser. Andre rapporterer at nyhetsverdien ved IAT ga en kortvarig økning i motivasjonen hos elevene.

Gjenbruk av undervisningsmateriale trekkes fram som en av de store fordelene med IAT i forhold til andre teknologier. Her er det mulig å lagre og printe det som er produsert på tavlen, inkludert notater som er gjort underveis i timen. På denne måten unngår læreren å gjøre ting flere ganger, det er enkelt å redigere og det letter overgangen mellom timer, fordi vi lett kan repetere og skape sammenhenger ved å hente fram notater fra forrige time.

IAT egner seg godt for de fleste aldersgrupper, også for små barn og elever med handikap, fordi man ikke trenger å bruke tastatur og mus. På grunn av brukervennlighet favoriseres IAT av lærere som ellers sliter med å integrere teknologi i undervisningen.

Undervisningspraksis endrer seg ved bruk av IAT. En del lærere opplever større krav til å tenke gjennom valg av aktiviteter og logikk i faglig argumentasjon ved forberedelser til undervisningen. Det er viktig å tenke gjennom hvordan de skal formidle helhet og sammenhenger fordi noen elever synes bruk av IAT i undervisningen kan være forvirrende og uoversiktlig hvis de hopper for mye fra det ene til det andre.

IAT påvirker klasseromsledelsen og er godt tilpasset undervisning i hel klasse. Tempoet i undervisningen økes ofte ved bruk av IAT fordi lærerne presenterer undervisningsressurser mer effektivt, blant annet ved å bruke forberedt materiale og fordi de slipper å skrive på tavla. Videre sies det at IAT gir flere muligheter for interaksjon og diskusjon i klasserommet.

Men det påpekes at det tar tid å endre praksis. Et typisk evolusjonsforløp på veien til en bevisst og kreativt bruk av IAT starter med at læreren bruker den som et substitutt for eksisterende ressurser. Med voksende selvtillit utforsker læreren nye applikasjoner. Gjennom erfaringer med bruk av disse, begynner læreren å se potensialet i verktøyet og praksis endrer seg. IAT er ikke lengre et skjelett eller rammeverk, men blir et mer flytende medium der læreren formidler ideer og utfordringer. Tempo og grad av endring i undervisningspraksis vil selvsagt variere fra lærer til lærer og avhenge av hvordan de mestrer teknologien.

Det er også en del ulemper med IAT. De kan for eksempel være vanskelig å vedlikeholde. I mange klasserom erstatter IAT konvensjonelle tavler, og over tid vil en lærers undervisningspraksis endre seg så mye at det skaper problemer når IAT er ute av drift.

IAT koster fremdeles ganske mye, så før skoler investerer i en, må de vite at lærerne virkelig kommer til å bruke den til noe mer enn et lerret for prosjektøren. IAT kan være vanskelig å bruke for lærere som ikke kjenner teknologien, og det har vist seg at uten veiledning kan bruk av IAT forsterke en lærersentrert undervisningsstil. Det er godt dokumentert at det tar tid og krever en viss innsats fra lærerne å bli godt kjent med, og opparbeide erfaring med bruk av IAT. God tilgang til IAT er en selvfølge for å kunne vedlikeholde det lærere har lært, og skaffe videre erfaringer gjennom å bruke den i undervisningen.

I en stor toårig studie ble bruken av IAT i 5. og 6. klasse ved 70 skoler fra 6 ulike regioner i England evaluert. Etter det første studieåret registrerte de at IAT gjennomsnittlig ble brukt i 66 % av undervisningstimene. Ved utgangen av det andre studieåret ble IAT brukt i 74 % av timene. Det andre året var lærerne mer involvert i utvikling og tilpasning av ressurser, hvilket indikerer større selvsikkerhet og ferdigheter i bruk av teknologien.

Det ble det også registrert reelle forskjeller på undervisningstimer med og uten bruk av IAT. I timer med bruk av IAT foregikk større deler av undervisningen i hel klasse og var preget av Initiativ fra lærer – Respons fra elev – Evaluering fra lærer (IRE), et velkjent mønster i klasseromssamtaler. Bruk av IAT bidro til å øke tempoet i undervisningen i form av flere spørsmål fra læreren, flere svar fra elevene og økt frekvens av evaluering fra læreren. Elevene var altså mer aktive, men svarene deres var gjennomsnittlig kortere enn elevsvarene i timer uten IAT. Videre førte bruk av IAT til at det ble mindre tid til gruppearbeid og elevpresentasjoner sammenlignet med timer uten bruk av IAT.

Lærere og elever som deltok i studien var overveldende positive til IAT, særlig mente lærerne at IAT hadde positiv innvirkning på elevenes læring. Studien viser imidlertid at effekten av IAT på elevenes kunnskaper og ferdigheter sammenlignet med kontrollgrupper så ut til å være minimal.

Et annet eksempel er barneskolelæreren Sue fra New Zealand, som var den første på sin skole som fikk en IAT inn i klasserommet. Hennes erfaringer skulle bl.a. gi innspill til hvorvidt skolen skulle investere i flere IAT. Gjennom et skoleår skrev hun journal
og reflekterte over egen praksis med bruk av IAT.

I begynnelsen brukt Sue mye tid på å finne og klargjøre innhold til IAT og følte dette som en stressfaktor. Hun opplevde at den første perioden med IAT hadde negativ innflytelse på undervisningen. Hun brukte IAT i lange sekvenser i hel klasse og var
ikke flink til å involvere elevene. Hun utviklet etter hvert et mer kritisk forhold til hvordan teknologien påvirket undervisningen hennes og jobbet målrettet med å tilpasse den bedre til elevene.

Sue opplevde at IAT fanget elevenes oppmerksomhet fra første stund:

”The children have been captivated by the IWB – as soon as they have their eyes on it, it commands complete attention”

Sue mener at elevenes engasjement kan være et positivt trekk ved IAT, men også et potensielt problem. Etter hvert ble hun mer bevisst på å ikke bruke IAT så lenge av gangen og ble flinkere til å integrere den med andre aktiviteter. Sue benyttet for eksempel IAT til å jobbe med IKT-ferdigheter, tankekart og generelle læringsstrategier som å ta notater og markere viktig innhold i en tekst. Elevene ble svært engasjert når hun hentet inn ferske artikler fra nettaviser eller videoer med nyhetsklipp og brukte disse for å illustrere faglige fenomener, eller som utgangspunkt
for diskusjoner.

Videre opplevde Sue at programvaren i IAT forbedret undervisningen hennes ved å være et ekstremt effektivt verktøy i den daglige planleggingen. Hun brukte bare en brøkdel av tiden sammenlignet med tidligere og hadde bedre visuelle ressurser fra
mange kilder. Sue ble mer bevisst i planlegging av undervisningen og progresjon av innhold. Hun presenterte læringsmålene for elevene og satte opp suksesskriterier for å nå målene. Etter å ha ”temmet” teknologien ble hun i stand til å utnytte den som et
middel til å forbedre elevenes læring, kreativitet og uavhengighet.

Selv om IAT endrer undervisningen og øker motivasjonen hos elever og lærere, trenger ikke dette ha signifikant eller målbar påvirkning på elevenes prestasjoner. IAT medfører endringer i klasseromsdiskurs og pedagogikk, men forskningslitteraturen har fremdeles til gode å peke ut hva som må til for å forbedre elevenes læring. Mange av studiene om IAT konkluderer at det ikke er teknologien i seg selv, men måten den blir brukt på som er viktig. Tre gode tips til lærere som ønsker å benytte IAT i undervisningen er:

1) Invester tid på trening til å bli selvsikre brukere
2) Utforsk hele repertoaret av muligheter som finnes i IAT og
3) Samarbeid og del ressurser med andre lærere.