Dagsommerfugler

Et travelt liv

Sommerfuglene har det travelt i sitt korte liv. I løpet av noen få uker skal de etablere et territorium, finne en kjæreste og parre seg. Sommerfuglhunnen skal også i enkelte tilfeller legge opptil 40 000 egg. Eggene har et hardt skall, og de blir lagt på eller nær den planten larvene skal leve av. Hvis sommerfuglhunnen velger feil sted, overlever ikke larvene, derfor har sommerfuglene så gode smakssanser. Noen av disse sitter på føttene. Ved å trampe over bladet samler hun informasjon om den utvalgte plantens smak, og på den måten sørger hun for at hennes avkom klekkes rett ut i matfatet.

Larvestadiet

Sommerfuglarvene kan ha veldig forskjellig utseende og størrelse. De største kan bli opptil 15 cm lange. De har som oftest et stort hardt hode og 13 ledd på kroppen. De tre første leddene har til sammen tre par bein. De er festet rett under hodet og kan være vanskelig å få øye på, fordi de er så små. Lenger bak, under buken, har larven store bukføtter. Bakerst ved rompa har den en analfot. Bukføtter og analfoten er ikke ekte bein, men festeorganer som larven bruker til å holde seg fast med – noe som kommer godt med når den skal vandre rundt på stilker og blad. Larven har 6 punktøyne fordelt på hver side av hodet. Under øynene sitter det små antenner som den bruker til å finne mat med. De fleste larvene spiser plantedeler. Larvenes hud kan være glatt eller hårete, og noen kan ha vorter og torner som beskyttelse. Larvene må ha sol og varme for å være aktive, men på veldig varme sommerdager kryper de inn i skyggen.

Puppestadiet

Mumiepuppe av sommerfugl uten «frie» kroppsdeler

Sommerfuglpupper kan være urørlige og ligne visne blad. De fleste puppene ligger åpne og kan finnes på gress og planter, under steiner eller i mudder. Noen arter graver seg ned i jorden. Puppestadiet er en sårbar tid for sommerfuglene, så de forsøker å stikke seg litt bort. Puppestadiet kan for noen arter ta noen dager, mens for andre arter varer det i flere måneder. Noen ganger kan det være temperaturen som avgjør hvor lenge puppestadiet varer. Den mest vanlige formen for puppe hos sommerfugler er mumiepuppen. Den har et festeorgan i enden eller som et bånd midt på. Puppens overflate er glatt, og alle kroppsdelene som bein, vinger og antenner ligger godt pakket inn i hylsteret. Til sammenligning er det hos mange billearter vanlig at vi kan se bein, vinger og antenner på utsiden av puppen. Noen sommerfuglarter har pupper som får samme farge som omgivelsene sine. Fargen kan være enten grønne eller brune.

Kokong

Hos noen sommerfugler spinner larven seg inn i en kokong av silketråder før den går inn i puppestadiet. Disse artene kalles spinnere.

Voksent individ

Inne i puppen brytes alle larvens organer ned og bygges opp igjen til et helt nytt og annerledes individ – en sommerfugl. Sommerfuglens kropp består av tre deler: hode bryst og bakkropp. På brystdelen er det festet 2 par vinger. Det ene paret er større enn det andre, og den bruker alle fire vingene når den flyr. Vingene har et årenett som gjør at de alltid er utspent. Antennene er sanseorganer for å lukte seg frem til riktig partner og for å finne blomster med god nektar. Ytterst på antennene kan det se ut som det sitter to små mikrofoner. Dette kalles for «kølleformede» antenner, noe som er typisk for sommerfugler. Slik som elefantene har også sommerfuglene snabel. Den er hul, og det meste av tiden er den opprullet. Snabelen bruker den til å suge ut den søte nektaren fra sin favorittblomst.

Sommerfugl i vinterland

Neslesommerfugl og Sitronsommerfugl. Foto: Ove Bergersen

De fleste sommerfugler tilbringer vinterdvalen som larver, men noen overvintrer også som puppe eller egg. Noen pupper kan faktisk ha frostvæske i seg slik at de ikke fryser til is og kan være gjemt under snøen gjennom hele vinteren. Neslesommerfugl og Sitronsommerfugl er hardføre og klarer seg som voksne individer gjennom den kaldeste årstiden. De finner seg gjerne en lun og trygg plass innendørs eller i uthus og flyr ut tidlig om våren.

Sitronsommerfugl. Foto: Ove Bergersen

Noen sommerfugler foretrekker å tilbringe vinteren på sørligere breddegrader og flyr nordover om våren.  De kalles gjerne for trekksommerfugler, men deres liv minner ellers lite om trekkfuglene våre. Etter at sommerfuglene har ankommet Norge, formerer de seg og legger egg, deretter dør de. Den nye generasjonen sommerfugler klekkes ut på sommeren, og larvene spiser seg store og fete. På høsten forbereder de unge sommerfuglene seg på den lange reisen sørover ved bl.a. ved å suge saft fra frukt som ligger på bakken.

På langtur

Tistelsommerfugl. Foto: Holger Gröschl

Når Tistelsommerfuglen planlegger sommerferien fra sitt tilholdssted i middelhavslandene eller Afrika, velger den bl.a. Norge som feriested for å gi avkommene de beste oppvekstforhold. Den kan fly så langt nord som til Svalbard. Dette gjør Tistelsommerfuglen til det insektet som drar lengst vekk på vinterstid. Den kan bruke flere måneder på reisen og flyr som regel alene. De sprer seg i alle retninger og over store områder og har derfor etablert seg over det meste av verden.

Rask flyger i paradeuniform

Admiral. Foto: Ove Bergersen

Et annet eksempel på trekksommerfugler er Admiralen som har fått navnet sitt etter det engelske ordet for beundringsverdig «admirable». Med et vingespenn på opp til seks centimeter er den en rask flyger, som veksler mellom rolig seilflukt i fine buer og raske vingeslag.

Smaker vondt

Sommerfuglenes vakre utseende er et spektakulært syn, men mønstrene og fargespillet er ingen tilfeldighet. De er for eksempel svært viktige når sommerfuglene skal tiltrekke seg en kjæreste. For andre rovdyr som fugler og padder, signaliserer fargene at de smaker vondt eller er giftige. Jo sterkere fargene er, desto vondere er smaken. Sommerfuglene som flyr om natten, kalles for svermere og møll. De har farger som minner om kvist og vissent løv, fordi det fungerer utmerket som kamuflasje mot trestammer og skogbunn.

Evigvarende farger

De praktfulle fargene skyldes lysbrytning. Hele sommerfuglens kropp og vinger er nemlig dekket av små mikroskopiske skjell. Utenpå skjellene er det et tynt lag med små hår som gir en ujevn overflate og kan til forveksling se ut som støv. Skjellene gjør at når lysstrålene treffer vingene, blir de reflektert i ulike bølgelengder og dermed oppstår fargene og den glinsende effekten. Lysbrytningen gjør at fargene på sommerfuglen endrer seg etter synsvinkelen, en effekt som vanlige fargepigmenter ikke gir. Fordi fargene skyldes lysbrytning, blir de ikke borte selv om sommerfuglen dør. Derfor er sommerfugler et populært utstillingsobjekt.

Med øyne i nakken

Dagpåfugløye er et eksempel på sommerfugler som har store ringer på vingene. Ringene kan til forveksling se ut som stirrende øyne, noe som virker skremmende på sultne fugler og større insekter. Den liker seg ofte på solrike steder, som f.eks. veier eller steiner der sola varmer ekstra godt. Men den klarer ikke å fly ordentlig før den har blitt tilstrekkelig oppvarmet. Derfor gir de falske øynene livsviktig beskyttelse.

Et øye for detaljer

Fasettøyne, antenner og en sammenrullet snabel hos rapssommerfuglen. Foto: Richard Bart

Sommerfugler har, som svært mange andre insekter, et par fasettøyne. De er plassert på hver sin side av hodet og gir sommerfuglen et skarpt syn, i hvert fall på dagtid. Et fasettøye ser ut som en samling med kjegler plassert i en bukett. Hver kjegle utgjør et øye. Alle enkeltøynene er omgitt av ugjennomtrengelig fargestoff som hindrer lysstrålene i å spre seg fra ett øye til et annet. Den innerste delen av hvert enkeltøye består av synsceller som registrerer lyset og sender signalet videre til hjernen. I hjernen kobles lyset fra alle enkeltøynene sammen til ett skarpt bilde. Vi kan tenke oss at bildet som dannes fra fasettøynene, er en mosaikk av bittesmå lysprikker som til sammen danner et helt bilde. Det er ingen som vet helt sikkert hvordan insektene oppfatter det de ser, men det er naturlig å anta at jo flere enkeltøyne et insekt har, desto skarpere blir synet. Om natten når det er begrenset lys, kan fargestoffet som omgir enkeltøynene, trekke seg tilbake slik at lyset spres utover flere enkeltøyne. Dette gjør at noen sommerfugler kan se i mørket, men bildet blir uskarpt. Forskere har oppdaget at sommerfuglene ser forskjell på grønt og rødt fordi de foretrekker å legge egg på grønne blader fremfor røde blader. I naturen er de grønne bladene som oftest mer næringsrike enn de røde og derfor et bedre alternativ for larvene.

Truet av utryddelse

Sommerfuglene trives best på blomsterrike enger og i hager. Levestedene er for mange sommerfugler i dag truet bl.a. på grunn av at vi har endret måten vi driver jordbruket vårt på.

Sommerfuglen fra et mektig keiserriket

Morbærsilkespinneren

Råsilke fremstilles av silketråder fra morbærsilkespinnerens kokong. Larven fra denne sommerfuglen er spesielt glad i bladene fra et asiatisk tre ved navn morbærtre. Når larven til morbærsilkespinneren går inn i puppestadiet, spinner den seg først en kokong av en lang silketråd. Silketråden består av to tråder fra et protein. Trådene blir limt sammen av et annet protein som vi kaller limestoff. Fra en kokong kan det spoles opp 500–1200 meter silketråd. For å fremstille silketråden, må dessverre larven bøte med livet før den rekker å spise seg ut av kokongen. Kokongen kokes eller dampes slik at limestoffet som holder den doble silketråden sammen blir ødelagt. Og silketrådene løsner fra hverandre og kan spoles opp. Morbærsilkespinnerens hjemland er Kina, og arkeologiske funn viser at det der ble spunnet silketråder allerede for 4000 år siden.

Det fremstilles i dag mange ulike typer silke fra ulike sommerfuglarter, men det er fremdeles silken fra morbærtrespinneren som regnes som den mest eksklusive.