Logg- og rapportskriving

Eksperimenter og rapportskriving i skolen

I skolen gjør vi forsøk og eksperimenter av flere ulike årsaker. Det kan være for å bli kjent med alminnelig laboratorieutstyr og måleinstrumenter, for å introdusere et emne eller et fenomen, for å lære om vitenskapelig arbeidsmåte og kriterier for troverdig kunnskap, som «fasit» for en oppgave eller et grublespørsmål, som repetisjon, eller som hjelp til å gi ulike elever utfordringer som passer deres faglige nivå. Skriftlige rapporter fra eksperimenter gir dessuten viktig trening i å uttrykke seg skriftlig i naturfag.

Hvor omfattende og grundige rapporter som kreves for hvert enkelt forsøk, henger litt sammen med formålet for forsøket. Noen ganger er formålet bare å illustrere eller vise et enkelt fenomen. Da er det ikke naturlig å kreve en rapport. Andre forsøk er mer omfattende og kan brukes til også å gi elevene trening i å skrive grundige rapporter. Kravene til en god rapport er beskrevet nedenfor.

Loggen (kalles noen ganger labjournal) er den grunnleggende dokumentasjonen på arbeidet som er utført, og den skal inneholde nok informasjon til å kunne gjenta alt som har vært gjort. Metode og resultater skal skrives inn så nøyaktig som mulig. Den skal være utførlig nok til å brukes som grunnlag når rapporten skal skrives. Formateringen av loggen er ganske fri, da denne kun er til eget bruk. Det viktigste er at den er ryddig og fullstendig. 

Rapporten skal kunne leses av alle med tilsvarende faglig bakgrunn som din egen, og ligner en vitenskapelig artikkel i måten den er bygget opp på. Innholdet skal være komprimert og satt inn i en større sammenheng, og rapporten skal følge et standard format (beskrevet nedenfor). Et hovedprinsipp er at rapporten må være lett å forstå for andre og inneholde fullstendig informasjon slik at forsøket kan gjentas. Rapporten skal også være argumenterende i den forstand at du støtter opp om en faglig påstand gjennom de analysene og måleresultatene du har presentert i rapporten. 

Retningslinjer for skriving av rapport

Det er flere grunner til å skrive laboratorierapport. For det første å reflektere selv over og lære av forsøket som er utført. For det andre å vurdere egne resultater opp mot hensikten med forsøket, opp mot teori og mot andre resultater dersom det er gjort tilsvarende forsøk. For det tredje å lære om vitenskapelig kommunikasjon, både ved å kommunisere egne resultater og ved bedre å forstå andres vitenskapelige arbeider. Og lære at skriving er en prosess som det står i beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene. Der står det at elevene skal lære å rette opp tekster etter tilbakemelding og de skal lære å vurdere andres skriftlige arbeider.

Rapporten skal skrives med fullstendige setninger og med egne ord. En tommelfingerregel er at det ikke er lov å skrive mer enn tre ord på rekke som er hentet fra en annen tekst. Bruk korte setninger. Det er lov å referere til andre, men da er det i hovedsak innholdet, og ikke ordene, som skal gjengis. En referanse skal alltid henvise til en kilde, som oppgis i slutten av rapporten under overskriften «Referanser» eller «Litteratur».

Rapporter er ofte strukturert på en måte som kalles IMRD (ofte uttalt «imrad»). Bokstavene står for Innledning, Metode, Resultater og Diskusjon, og disse kapitlene skal utgjøre hovedinndelingen i teksten. Dette er en støttestruktur til hjelp for å lage en god tekst.

Nedenfor finner du noen generelle føringer for hvordan en omfattende rapport skal skrives. 

Forsiden skal ha en meningsbærende overskrift, navn, og eventuelt gruppesammensetning. Her skal det også stå hvor og når forsøket er utført. 

Innledningen skal beskrive hva som er teorien bak forsøket og hva som er hensikten med oppgaven. Kildene for innledningen er utdelt materiale og gjerne litteratur du finner selv i form av lærebøker, artikler eller lignende. Hvis det dukker opp viktige begrep i oppgaven som bør defineres, bør det gjøres i innledningen. Den starter ofte bredt, som for eksempel, - Miljøgifter som PCB utgjør et omfattende globalt miljøproblem, og snevrer seg inn mot et avsnitt om formålet ved oppgaven, gjerne formulert som et spørsmål eller en hypotese, for eksempel - Har gråmåke mer PCB i fettvev enn svartbak? 

Metode skal beskrive fremgangsmåten som er brukt i forsøket og hvorfor den er valgt. Dersom læreren synes det er greit, kan det være naturlig å henvise til øvelsesteksten, for eksempel Utstyret ble koblet opp som vist i figur 3 i øvelsesteksten.  

Dersom forsøket har flere studieobjekter, skal metodedelen inneholde beskrivelse av antall, og hvordan disse er valgt. I tillegg skal du beskrive hvordan dataene er samlet inn og hvorfor du har valgt akkurat denne metoden for datainnsamling. Metodekapittelet skal også inneholde beskrivelse av hvordan dataene er analysert og av eventuelle statistiske metoder som er brukt. 

I hele metodedelen skal det benyttes preteritum. For eksempel: Det ble satt på 5 µl fra hver restriksjonsenzymløsning i hver brønn på agarosegelen. Gelen ble kjørt i 30 min ved 60 volt, resultatet av DNA-separasjon sees i figur 1. Resultater skal presenteres på en oversiktlig måte. Tabeller og figurer skal representere hovedfunnene i forsøket. Resultatdelen skal kun inneholde objektiv informasjon og konkrete resultater, det vil si ingen form for diskusjon eller konklusjon. Når det gjelder presentasjon av målinger og andre resultater, skal kriteriene under følges:

• Figurer og tabeller er nummerert og har en selvstendig tekst som forteller hva figuren/tabellen viser eller inneholder. Tabelltekst skal stå over tabellen, mens tekst til figurer skal stå under figuren. I brødteksten beskriver man kort funnene (med ord), og man henviser til tabeller og figurer.
• Figurer og tabeller er pene og oversiktlige. Det må velges hensiktsmessig skala på aksene, og grafiske fremstillinger skal ha aksetekster, enheter, store og tydelige avmerkinger av målepunkter, gjerne med en symbolforklaring i teksten.
• Det må ikke brukes flere (eller færre!) gjeldende sifre enn det gis dekning for i datagrunnlaget når man oppgir eller regner ut tall.
• Alle størrelser skal ha korrekt benevning. 
• Det er ikke nødvendig å vise alle beregninger, men man må vise eksempler på beregninger.

Diskusjon innledes ofte med en kort oppsummering av resultatene. Denne delen bør gi svar på om hensikten med forsøket er nådd og hvorvidt resultatene er som forventet i følge teorien. I diskusjonsdelen bør vi i tillegg spørre oss hvilke konklusjoner som kan trekkes ut fra dataene som er samlet inn, og hvordan dette stemmer overens med forventede resultater basert på teori og tidligere forsøk? Dersom resultatene ikke stemmer med teorien, bør mulige årsaker til dette diskuteres. Det bør også beskrives hvilke feilkilder som kan ha spilt inn, og hvordan de kan ha påvirket resultatet. Diskusjonsdelen skal avsluttes med en kort konklusjon.

Litteratur: Litteraturhenvisninger er en viktig del av vitenskapelig kommunikasjon, og har flere hensikter. Du gir fra deg ansvaret for utsagn du selv har begrenset innsikt i, og du gir med det samme originalpublikasjonen kredit for et vitenskapelig funn. Dessuten gir du leseren av rapporten en mulighet til å følge opp teorien selv hvis han/hun skulle være spesielt interessert i denne teorien.

I laboratorierapporter skal du så langt det er mulig oppgi referanser for alle dine påstander. I teksten skal det skrives navn på forfatter(e) og årstall i parentes etter utsagnet som siteres. Kilder listes i alfabetisk rekkefølge i et eget avsnitt. Dersom det er flere enn to forfattere, skal det skrives mfl. bak navnet på første forfatter i sitering i tekst, og alle skal nevnes i litteraturoversikten. Det er litt ulikt hvordan dette gjøres, avhengig av om det refereres fra hefter, bøker, artikler eller nettressurser. Se tabellen under hvor det er listet opp noen eksempler.

Tabellen viser eksempler på hvordan referanser skal skrives både i en tekst og i selve referanselisten.