Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling

Felles for alle dagens store miljøutfordringer, enten det gjelder forurensning, ressurser eller klimaendringer, er at vi tvinges til å se de og vurdere de i lys av våre egne handlinger. Våre handlinger som individer eller del av et samfunn, er enten direkte eller indirekte årsaken til miljøutfordringene, og vice versa kan endring av handlingene våre føre til en mer bærekraftig utvikling. Handlingskompetanse er derfor alfa og omega for en mer bærekraftig utvikling på jorda. I tillegg til å være motivert og ha ferdigheter, krever handlingskompetanse også kunnskap inne ulike fagområder.

For eksempel å forstå hvordan vi best kan forvalte naturområder, krever forståelse av økosystemer og kunnskap om artsnavn. I skolen er dette en del av opplæringen i naturfaget. Men bærekraftig forvalting krever også en forståelse av naturområdenes betydning for oss mennesker både sosialt, helsemessig, kulturell og økonomisk. Disse perspektivene er ofte mer relevante i andre fag enn naturfaget , som for eksempel i samfunnsfag, RLE, kroppsøving, matematikk osv. (figur 1).

Figur 1. Undervisning for bærekraftig utvikling krever kunnskapb innen mange fagområder.

På en skole vil ulike lærere som oftest ha ulike kompetanser innen forskjellige fag, og til og med innen fagene. Dette tilsier at samarbeid mellom lærere på tvers av fag oftest vil være en styrke for undervisning for bærekraftig utvikling.

Forskning viser at lærere som alene skal gjennomføre tverrfaglig undervisning, har en tendens til å opprettholde integriteten av deres fag og forsømme fagområder utenfor deres viktigste kompetanse (Gayford, 2002; Sjøberg, Jorde, Haldorsen & Lea, 1995). Innen bærekraftig utvikling kan dette medføre at elevene får en smalere kunnskapsbase enn det de trenger for å gjøre de mest riktige handlingene for en bærekraftig utvikling. Det er derfor viktig at skoleprosjekter som jobber med bærekraftig utvikling, etterstreber et fler-/tverrfaglig samarbeid og involverer lærere med ulike faglige kompetanser.

Læreplan, strategi, offentlig utvalg og tverrfaglig undervisning koblet til UBU

Ludvigsen-utvalget «Fremtidens skole» vurderer om dagens skole forbereder elevene i tilstrekkelig grad på livet etter skolen. Delutredningen (NOU 2014:7) legger blant annet følgende til grunn i utred ningen: «Et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkludere både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider i elevenes læring.» Utvalget henviser også til læringsforskning som blant annet viser at «dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid». Det ligger dermed an til at vi i fremtidens skole vil se en utvikling av kompetansebegrepet på tvers av fag koblet til en bredere vurdering av elevenes læringsarbeid.

Tidligere læreplanverk har vært opptatt av behovet for arbeid på tvers av fag i skolen, og alle understreker behovet for at det lokale arbeidet med læreplanene måtte ta hensyn til helhetlig og flerfaglig tenkning. Det som kjennetegner innhold på tvers av fag best i Kunnsk apsløftet, LK06, er de fagovergripende grunnleggende ferdighetene som skal være integrert i alle fag på fagets premisser. Det som tidligere var tverrfaglige tema, er nå stort sett integrert i et fag og er beskrevet gjennom kompetansemålene og hovedområdene (NOU 2014:7). I den generelle delen av læreplanen er det et stort fokus på utdanning for bærekraftig utvikling (se artikkel s. 18). I fagplanene står det mye som kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling, men det er få steder i kompetansemålene at de tre elementene sosial, økonomi og miljø inkluderes. Tverr-/ flerfaglighet i undervisning for bærekraftig utvikling blir derfor en nødvendighet.

Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling fremhever også at skolen er viktig i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling og at dette med fordel kan foregå med temaer på tvers av fag. «Skolen må leg ge til rette for at barn og unge utvikler nødvendig kompetanse om bærekraftig utvikling på tvers av fag. Eksempler på slik kompetanse er forståelse og kunnskap, evne til problemløsning og deltakelse i demokratiske prosesser.»

Kroppsøving, naturfag og samfunnsfag kan være egna fag til et tverrfaglig opplegg i skolen. Foto: Lakselvbukt skole

Tverrfaglig samarbeid

Et viktig argument for tverrfaglig samarbeid på miljøfeltet er behovet for nye løsninger , både akademisk og praktisk-politisk. Tverrfaglighet innebærer kunnskapsintegrasjon som ser samfunnsmessige årsaker i sammenheng med ulike miljø- og klimakonsekvenser. Viktige forutsetninger for å jobbe tverrfaglig er felles problemforståelse, faglig mangfold og felles møteplasser. Det dreier seg ofte om problemer som faller utenfor tradisjonelle faglige synsfelt eller faller mellom alle stoler. Tverrfaglighet gjør det kort sagt mulig å se flere sider av en kompleks sak på en gang.

En rekke faglige tema er sentrale i opplæring for bærekraftig utvikling, der spørsmål om klima, energi, biologisk mangfold og forholdet mellom fattige og rike land er relevante. Hvert tema bør belyses fra en sosial, en økonomisk og en økologisk synsvinkel.

Figur 2. Ulike former for faglig undervisning og samarbeid.

Former for faglig samarbeid

Det finnes ulike måter for faglig samarbeid. Det skilles gjerne mellom tverrfaglighet , flerfaglighet og kryssfaglighet (figur 2). Et nyere begrep er transfaglighet som dreier seg om tverrfaglig kunnskapsutvikling i samarbeid med samfunnsaktører utenfor skolen.

Monofaglighet

Dette begrepet brukes innenfor rendyrkede fagområder hvor målet som settes, er rent faglig. Undervisningen handler om selve faget og fagets egenart og det foregår ikke samarbeid med andre fagdisipliner.

Kryssfaglighet (lån av andre fags begreper og metode)

Er undervisning innenfor et fag, men undervisningen belyser fenomen fra et annet fags ståsted, ved å låne met oder og perspektiver fra andre fagdisipliner.

Flerfaglighet (parallelle begrep på samme problem)

Beskriver en undervisning som omfatter en kombinasjon av ulike fags tilnærminger til samme problem eller fenomen, enten parallelt (samtidig) eller serielt, der fagene avløser hverandre etter tur, uten nevneverdig samordning eller overordnet integ rasjon.

Tverrfaglighet (utvikling av felles begreper og metoder)

En undervisning som innebærer en integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder – for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag.

Transfaglighet

Denne formen for undervisning betegner en ny form for samfunnsmessig kunnskapsutvikling som bringer samfunnsaktører inn og forener tverrfaglighet med et aktivt brukerperspektiv (Gibbons et al 1994, Nowotny 2004).

Når et behov for tverrfaglighet og kanskje til og med transfaglighet skal begrunnes, er utgangspunktet gjerne at tverrfaglighet er et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Tverrfaglighet kan gi særlige muligheter for grenseoverskridende og innovativ kunnskap på grunn av den fruktbare utvekslingen mellom ulike fag. Her er det ofte behov for at lærere med ulike fagkompetanser samarbeider og bidrar til undervisningen. Tverrfaglighet er særlig aktuelt når problemet (må) defineres og forklares av fl ere fag («gråsoner»), ved komplekse problemer med sammensatte årsaker og virkninger.

Denne arbeidsformen kan være spesielt egnet for et bærekraftperspektiv, som ser på sammenhengen mellom miljø, velferd og økonomi, og når hele forløpet eller «livsløp» av et problem studeres, som moderne miljøproblemer, som enkelt sagt er samfunns- messig skapt, men med så vel miljømessige som samfunnsmessige virkninger. Dette understreker behovet for arbeid på tvers av fag i skolen og behovet for at det lokalet arbeidet med læreplanene må ta hensyn til helhetlig og tverr-/flerfaglig tenkning. Når skolen setter av tid til arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling i det lokale læreplanarbeidet, gir også dette skolen en gyllen mulighet til å konkretisere skolens arbeid med generell del av læreplanen som fokuserer på livslang læring og kompetanser for en verden i endring. Hensikten er å utvikle elevenes måloppnåelse knyttet til «store temaer» som går igjen på tvers av fag, og dette er samtidig en måte å ivareta både dybdelæring og helhetsforståelse. Utdanning for bærekraftig utvikling byr på en rekke store temaer som energi, klima, mat til verden osv., som kan være områder hvor skolen får utviklet elevers kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en verden i endring.

En sentral barriere mot tverrfaglig undervisning er manglende tilrettelegging i gjeldende læreplaner for fag, tid til samarbeid og tilrettelegging ved den enkelte skole. Uten fastere rammer er det vanskelig å bygge opp tverrfaglig undervisningskompetanse og en undervisningskultur som kan satse langsiktig på samarbeid på tvers av natur- og samfunnsvitenskapene. Faren ved ikke å jobbe tverrfaglig er at viktige faglige perspektiver av et tema kan bli neglisjert.

Referanser

Gayford, C. (2002). Controversial environmental issues: a case study for the professional development of science teachers. International Journal of Science Education, 24 (11), 1191-1200

Sjøberg, Jorde, Haldorsen & Lea, (1995). Naturfagutredningen. Rapport Naturfag i grunnskole og lærerutdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Gibbons, M. Et al (1994). The new production og knowledge. The dynamics of science and research in contemporary societies London: Sage

Nowotny, H. P. Scott & M. Gibbons (2004). Re-Thinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty. Cambridge: Polity Press

NOU 2014:7 (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Oslo: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2014/ NOU-2014-7. html?id=766593

Vibeke Nenseth, Haakon Thaulow, Geir Inge Orderud, Rolf D. Vogt. Tverrfaglig miljøforskning – en kunnskapsstatus. CIENS- rapport 2-2010 CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn ISBN 978-82-92935-03-3 -