natursekken.no blir drifta av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: natursekken@naturfagsenteret.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Introduksjon til opplegget
Dette opplegget baserer seg på metoder som fremmer elevenes egen aktivitet, undring og motivasjon.
Overordna læringsmål
Elevene skal kunne
- beskrive hvilke deler av kroppen som samarbeider når vi spiser og henter ut energi fra maten
- bruke flytskjema som modell for å forklare hvordan delene av kroppen samarbeider
Praktisk informasjon
Forberedelse og utstyr
I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.
Elevbok. I dette undervisningsopplegget er det ei elevbok: Hvor blei det av drua (bokmål) / Kor blei det av drua? (nynorsk).
Elevark. I hver økt finner du elevark som skal skrives ut og deles ut til elevene.
PowerPoint. Det er laget en PowerPoint-presentasjon som du kan velge om du vil bruke som støtte.
Se forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2 og økt 3.
Gjennomføring
Den detaljerte lærerveiledninga gir trinn-for-trinn-instruksjoner og eksempler på hvordan både grunnleggende ferdigheter og naturfag blir integrert i undervisningen, på måter som møter de ulike behovene elevene dine har.
I lærerveiledninga vil det ofte stå hva du kan si eller spørre om med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. Eksempel:
Si: Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så man kan se gjennom det.]
Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende, det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret. Du er selvfølgelig fri til å endre og tilpasse til din undervisning og til dine elever.
Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet i høyremargen for hver økt. Forklaringa på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet.
Didaktiske prinsipper
Dybdelæring
Dybdelæring handler om å få elevene til å forstå komplekse sammenhenger og til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen. For å oppnå dybdelæring må elevene få mulighet til å reflektere og sette ord på egne tanker.
Gjennom opplegget pekes det på hvilke tankeprosesser som synliggjøres gjennom de ulike aktivitetene, slik som at elevene observerer nøye og beskriver hva som er der og sammenligner og kobler ulik informasjon. Ved at du observerer tankeprosesser hos elevene kan du få et innblikk i elevenes refleksjon og forståelse.
Motivasjon og tilpasning
Elevene får i oppdrag å finne ut hvor det blir av maten vi spiser. De skal lage et flytskjema som viser hva som skjer med maten og hvilke organer som er involvert i prosessen.
Oppdraget skal motivere elevene ved at det er noe konkret de skal lage. Flytskjemaet kan lages på ulike nivåer med ulik detaljmengde slik at det tilpasses den enkelte elev.
Relevans og anvendelse
Oppdraget er knyttet til oss selv og hvorfor vi egentlig spiser. Dette er et spørsmål som er relevant for den enkelte.
Progresjon og vurdering
Alle begrepene til utforskinga er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Det er viktig at du arbeider bevisst med begrepene gjennom øktene, slik at du bruker begrepene riktig og gjentar dem der det faller naturlig. Gjennom opplegget møter elevene begrepene flere ganger, og de må utfordres til å bruke begrepene selv på ulike måter. Det blir en progresjon gjennom utforskinga der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.
Det er særlig to overordnende begreper som repeteres og har en progresjon gjennom hele opplegget: modell og system. Disse begrepene er sentrale i hele naturfaget, og ved at elevene får en god forståelse av disse begrepene, kan de lettere bruke disse også i andre tema i naturfag.
Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er særlig knyttet til kjerneelementene naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter og kropp og helse.
Vær bevisst på hvordan du gjennom økta kan se hva elevene har lært. Hvilke tankeprosesser synliggjøres gjennom økta?
Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave eller en skriveoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår. I en aktivitet som tenk-par-del er det viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring.
Språk og kommunikasjon
Det er god variasjon mellom å lese, skrive og snakke gjennom hele opplegget, og variasjon i hvordan de skal lese, skrive eller snakke. Når elevene skal lese boka, får de oppgaver før, under og etter lesing. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold. Disse strategiene vil gå igjen i arbeid med andre tema.
Utforskende arbeidsmåter
Utforskende aktiviteter er gjennomgående i hele opplegget. Gjennom leseaktivitetene finner elevene ut noe ut fra boka. Det legges vekt på at elevene selv skal få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror. Utforskninga er tredelt: Oppdraget er det spørsmålet (1) som elevene jobbe med. De skal bruke boka til å finne informasjon (2) til å formulere et svar (3) i form av et flytskjema.
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Lage forklaringer
Å lage en forklaring i naturfag innebærer å koble egne observasjoner til etablert naturvitenskapelig kunnskap (for eksempel evolusjonsteorien, partikkelmodellen eller energibevaringsloven) for å finne svar på spørsmål som er stilt. I dette opplegget skal elevene forklare hvordan ulike deler av kroppen samarbeider når vi spiser og henter energi ut fra maten.
Gjennom opplegget øver elevene på å
- koble egne andrehåndsdata til sin forståelse av naturvitenskapelig kunnskap for å svare på hvordan ulike deler av kroppen samarbeider
Bruke og lage modeller
Å bruke og lage modeller i naturfag innebærer å arbeide med både egne modeller og etablerte modeller. I dette opplegget møter elevene ulike modeller i boka og lager selv et flytskjema for å vise hvordan kroppen samarbeider.
Gjennom opplegget øver elevene på å
- vise til at modeller ikke er direkte kopier av det de representerer, men brukes for å forenkle noe komplekst og for å uttrykke hvordan noe henger sammen
- lage en egen modell (flytskjema)
- bruke eget flytskjema for å forklare hvordan kroppen samarbeider