Gjær i flaske

Vi har mikroorganismer rundt oss over alt; i luften, på kroppen, på gjenstander vi håndterer og ofte har vi dem også i maten. Noen ganger ønsker vi å ha dem i maten, slik som i yoghurt, ost og gjærbakst. Da må vi få dem til å spille på lag med oss, og vi må legge til rette slik at de trives. Andre ganger ønsker vi dem ikke velkommen, slik som når vi lager syltetøy og hermetikk. Sistnevnte er omtalt i artikkelen «Å tolke en gammel oppskrift på hermetikk».

Dette forsøket er et enkelt, men åpent sammenligningsforsøk som kan brukes til å undersøke hvilke forhold mikroorganismene trives eller mistrives under. Forsøket tar relativt lang tid, og er av typen der vi setter i gang en prosess og deretter følger utviklingen over tid. Forsøket er godt egnet til å kombineres med bruk av digitale medier, ved at elevene tar bilder med gitte mellomrom. Eksempelvis kan elevene bruke kameraer med timelapse funksjon eller programvare som styrer et enkelt webkamera. Bildene og videoen her er laget med et billig webkamera og programvaren Stop MotionMaker.

Dersom gjæren trives og formerer seg, vil den produsere karbondioksidgass (CO₂ (g)) og ballongen blåser seg opp. Dersom den ikke trives i det hele tatt, eller dør, vil ballongen ikke røre seg. Vi kan til og med oppleve at ballongen suges delvis inn i flaska dersom innholdet i flaska har høy temperatur til å begynne med og gjæren dør eller er helt inaktiv. Noen betingelser vil gjøre at gjæren arbeider langsomt, og ballongen vil blåse seg opp mindre eller bruke lengre tid på å blåses opp. Eksempler finnes i de ulike variantene beskrevet nedenfor.

Variant 1: standardforsøket med ei flaske

Brusflaska fylles opp med 3–4 dl lunkent vann (omkring 40 °C) og 1 ss sukker. Rør eller rist til alt sukkeret er oppløst. Smuldre i ¼ terning gjær i flaska, rist godt til alt er blandet (det blir en uklar blanding) og tre ballongen over åpningen på flaska. Sørg for at ballongen sitter godt fast. Vent. Dere kan forvente at ting vil begynne å skje etter 1 til 1 ½ time.

Kommentar til variant 1

Dette forsøket er standardforsøket som dere sammenligner alle andre varianter med. Her forsøker vi å legge til rette for at gjæren skal trives best mulig, slik som for gjærbakst. Vi spiller på lag med gjæren.

Variant 2: temperaturvariasjoner ved oppstart og/eller underveis. Sammenligningsforsøk

Følg fremgangsmåten til standardforsøket, men lag minst to flasker og velg ulike starttemperaturer på vannet på hver av flaskene (for eksempel tre paralleller: varmt/kokende, lunken, iskald). Sett i gang parallellene samtidig og følg utviklingen. Merk at brusflasker vil smelte dersom vannet er for varmt, og dere kan da bruke glassflasker i stedet.

Temperaturen vil jevne seg ut etter hvert, og alle vil ende opp ved romtemperatur. Alternativt kan dere forsøke å oppbevare flaskene ved ulike temperaturer, men det krever mer tilrettelegging (la ei flaske ligge i isvann, ha ei stående i kjøleskap).

Kommentar til variant 2

Dette forsøket vil kunne illustrere hvorfor vi varmebehandler mat så kraftig når vi lager hermetikk, sylter (kokt syltetøy) eller safter (kokt saft), eller hvorfor vi ikke må bruke for varmt vann i brøddeigen. Dersom vi har en parallell med kaldt vann vil dette illustrere hvorfor vi bør oppbevare mat i kjøleskap og/eller fryser, og ikke la den ligge lenge i romtemperatur.

Variant 3: variasjoner i tilsetninger. Sammenligningsforsøk

Følg fremgangsmåten til standardforsøket, men lag minst to flasker og velg ulike ingredienser eller tilsetninger. Eksempelvis kan dere forsøke

• med ulike mengder sukker (1 ss, mettet løsning, ikke noe sukker)
• å tilsette salt (1 ss sukker pluss 1 ss salt, 1 ss sukker pluss mettet saltløsning)
• erstatte 1 ss sukker med tilsvarende mengde kunstig søtstoff eller andre ingredienser
• dere kan også forsøke å droppe vann i sin helhet, bare tilsette gjær eller gjær pluss sukker i flaska

Sett i gang parallellene samtidig og følg utviklingen.

Kommentar til variant 3

Store mengder sukker og salt vil ha tilsvarende effekt som å kutte ut vannet. Som andre biologiske organismer trenger gjæren vann for å fungere og for å formere seg. Dersom den ikke får vann vil den ikke trives (jf. tørking av mat).

Variant 4-n: andre muligheter

Dette forsøket åpner for et utall variasjoner, og resultatet er lett å lese av. Blåser ballongen seg opp? Hvor mye blåser den seg opp? Hvor raskt blåser den seg opp? Det ligger også godt til rette for å sette opp hypoteser, både i forkant (hva tror vi vil skje?) og i etterkant (hvorfor skjedde dette?). Det er også mulig å koble dette opp mot (celle)biologi; mangfold i naturen.

På NDLA finnes en alternativ utgave som er satt inn i kontekst av Restaurant- og matfag yrkesfag Vg1:

• Populasjonsvekst og celleånding hos gjær