Forsøk og praktisk arbeid

Pakking av sekk

Det aller meste av utstyret man skal ha med seg på tur, bør få plass inne i sekken. Jo mer som henger utenpå og slenger, jo mindre behagelig og mer ustabil blir sekken. Tyngdepunkt i sekken er også viktig, og vil variere noe uti fra forflytningsmåte (ved bruk av ski skal man ha noe lavere tyngdepunkt enn ved vandring). Tunge ting skal uansett plasseres så nær kroppen som mulig. Jo lengre bort fra kroppen det tyngste utstyret plasseres, jo tyngre blir sekken å bære.

Den Norske Turistforening

Hvordan pakke sekken?

Soveposen plasseres i bunnen
Deretter klær (vanntett), kokeutstyr, mat og lignende (inntil ryggen) – tenk tyngdepunkt!
Telt festes på rygg av sekk, eller deles opp med stenger i sidelommer og duk i komp. trekk.
Niste, hodelykt, førstehjelpsutstyr og annet nødvendig utstyr underveis plasseres i topp-/ sidelommer.
Vinterstid bør man pakke klærne litt lenger opp i sekken, ettersom man har større behov for dem underveis. Mat og kokeutstyr plassert lengre ned i sekken.

Hva skal pakkes i turlederens sekk?

Mat og drikke
Ekstra klær (sokker, undertøy)
Dopapir
Fyrstikker
Solkrem
Myggmiddel
Kniv
Opptenningsved/ kvist/ never
Telefon
Førstehjelpsutstyr

Feltbok (fugler, insekter osv)
Relevant utstyr for påtenkt aktivitet (bærplukker?)

Tilpassing av sekk

Sekken må være tilpasset personens rygglengde, og en riktig justert sekk gjør børen lettere. Den skal ha riktig lengde og sitte godt på ryggen, slik at hovedtyngden kan hvile på hoftene i stedet for skuldrene. De aller fleste større sekker på markedet har gode justerings- muligheter. I all hovedsak gjelder følgende tips for de fleste sekker:

Hoftebeltet skal festes slik at det omslutter hoftekammen (dvs. ca. 1 cm under navlen). Under normal forflytning skal hovedtyngden hvile her. Skulderremmene må følge hele skulderens krumming, og avslutte omtrent en håndsbredd under armhulen. De øverste stabiliseringsremmene ved sekkens toppunkt til
skulderremmene bør da ha en vinkel på minimum 10 grader.

I ulendt terreng og ved forflytning opp bakker bør du ha muligheten til å justere rygglengden, slik at hoftebeltet blir sittende høyere på hoftekammen. På den måten blir ikke hoftebeltet et hinder for høye beinløft. Samtidig bør stabiliseringsremmene på hoftebeltet ikke være for stramme, da dette hindrer kroppens naturlige bevegelsesmønster.

Skulderstroppene bør imidlertid strammes godt for å motvirke svai/ ubalanse i sekken. Vekten bør sitte så tett til kroppen som mulig. Børen blir tyngre jo lengre bort fra kroppen den henger, og man bruker unødvendige krefter. I tillegg bør komprimeringsremmene på siden av sekken benyttes. Innholdet i sekken vil da ligge stabilt, så nær ryggen som mulig og ikke forflytte seg under bæring og bidra til ubalanse.

I nedoverbakker lønner det seg ofte å løsne litt på hoftebeltet for å redusere den kontante vektoverføringen til legger og lår som et hoftebelte gir. I en slik posisjon vil bena få større belastning enn på flat mark, og man sparer krefter ved riktig justering. Skulderremmene bør strammes ekstra.

Ved vandring i flatt terreng er det optimalt å ha rundt 60 - 70 % av vekten på hoftene. På den måten reduseres ikke bevegelsesfriheten, og bena tar største delen av børen. Skulderremmene kan være relativt løse (men unngå svai og ubalanse).

Det er alltid fornuftig å veksle mellom belastning på hofte og skuldre når du går, men la hoftene ta de lengste ”øktene”. Husk også på riktig justering ved opp – og nedstigning for å få riktig belastning på kroppen.

Det man skal ha med seg bør man få plass til inne i sekken og ikke henge utenpå.
Innholdet må også pakkes riktig med tanke på tyngdepunkt og tilgjengelighet.
Tunge ting plasseres nær kroppen, og noe lavere i sekken ved tur på snø/ is og klatring.
Kompresjonsremmer strammes på sidene av sekken

Levert av

Den Norske Turistforening