Bli kjent med sikkerhetsutstyr

Det er alltid en viss risiko knyttet til aktiviteter i og ved vann. Drukningsulykker er den største trusselen. Flyte- eller redningsvest er naturlig og nødvendig utstyr som i stor grad minsker risikoen for drukning. Redningsline og varselfløyte er enkelt utstyr som øker sikkerheten ved ferdsel på vann.

Generelt

Både flyte- og redningsvester skal gi brukeren oppdrift i vann slik at uten anstrengelser holder hodet over vannflaten. De skal være CE godkjente og har vektanvisninger som forteller hvilke vektklasser de passer for. Det er viktig å ta med tilleggsvekten av bekledningen i beregningen av vekt. Samtidig kan det være greit å kjenne til at luftlommer i bekledning kan gi oppdrift og likeså vil våt- og tørrdrakter gi noe oppdrift.

Viktig å merke seg for alle typer vester er at disse kan ha ulike løsninger for bruk. Noen har magebelter og skrittstropper, mens andre har strammereimer i sidene.

Hvordan vesten er festet på personen og hvor pålitelige disse stroppene er bør veilederen kjenne til. Dette er spesielt viktig i forbindelse med redning hvor flyte-/redningsvesten kan gi godt tak for ombordheising av en forulykket person. Det er også derfor det er viktig at alle fester vestene riktig og tilstrekkelig stramt. Da unngår vi å trekke vesten av personen fremfor å heise denne om bord eller i land.

Flytevest

Formålet med flytevesten er kun å gi oppdrift til en person i vannet. Flytevester har litt ulike konstruksjoner til eksempelvis seiling og padling. Sistnevnte har særlig gode egenskaper i forhold til bevegelighet og er derfor godt egnet til aktiviteter som roing, kajakk- og kanopadling.

Den viktigste begrensningen til en flytevest er at denne ikke sikrer hode og luftveier dersom en person er bevisstløs i vannet. Vedkommende kan bli liggende med ansiktet ned i vannet. Dette er særlig viktig å kjenne til for veiledere i ferdsel på vann. I praksis betyr dette at vi må ha kort aksjonstid for redning dersom noen forulykker og mister bevisstheten i vannet.

Elever med padlevester. Karakteristisk for disse er god bevegelighet for armene. Legg også merke til skrittstroppen – denne skal festet slik at vesten ikke kan dras over hodet ved heising av person.

Redningsvest

Redningsvestene har også den funksjonen at flyteelementene skal gi en person oppdrift i vann. Disse skal også være konstruert slik at en bevisstløs person vendes på rygg og før støtte for hodet ved hjelp av en nakkekrage. Dette kan være tilstrekkelig til å gi frie luftveier og dermed unngå drukning.

Bakdelen med redningsvester er at disse kommer i konflikt med bevegelser. Det blir litt vanskeligere å ro, vesten presses opp i ansiktet ved kajakkpadling og er i veien for gode padletak i kanoen. Det er fullt mulig å benytte slike vester også ved aktivitet, men de kan altså virke noe hemmende på bevegelsene.

Redningsvest med krage. Legg merke til at ryggdelen ikke har flyteelementer. Dette bidrar til at vesten snur personen i vannet ved hjelp av flytemidlene.

Oppblåsbare vester

Det finnes en rekke typer oppblåsbare vester på markedet. Disse har ei lukket pølse som henges over nakken og festes rundt livet med eget magebelte. Den innebygde gasspatronen utløses manuelt ved hjelp av snor eller ved at vesten havner i vannet og en oppløselig tablett eller liknende utløser gasspatronen.

Denne typen vester krever regelmessig vedlikehold og ettersyn på grunn av mekanismene. Gasspatroner og tabletter må skiftes ut regelmessig for at vesten skal fungere. Oppblåsbare vester har også den begrensningen at de utløser ved vannkontakt. Dette gjør at denne type vester er uegnet for bruk i kajakk og til opplæring i kano. Det er også veilederens ansvar at deltakerne har nødvendig sikkerhetsutstyr og denne må da ta ansvar for kontroll av disse vestene ved undervisning og opplæring.

De kompliserende faktorene ved oppblåsbare vester gjør at vi ikke anbefaler denne type vest til opplæring i ferdsel på vann.

Roveiledning – veileder har oppblåsbar vest. De øvrige har tradisjonelle seilervester.

Redningsliner

Redningsliner/kasteliner er aktuelt for å få hurtig kontakt med en forulykket – enten fra egen farkost eller fra land. Disse kommer i en rekke utgaver, også i mindre formater som er greie å ha tilgjengelige. De består vanligvis av en sekk hvor tauet er stappet inni. Ved å holde i enden av tauet kan vi kaste sekken mot den forulykkede. Lina skal da løpe fritt ut av sekken og vi kan kaste relativt langt.

Gode kasteliner har tau med oppdrift slik at dette blir liggende i overflata. Viktig ved bruk av kasteline er at mottakeren ikke knyter eller surrer seg fast i tauet – personen må kunne slippe taket ved behov og for enhver pris unngå å få tauet rundt halsen. Fordelen med kasteliner er at vi kan nå personer på utilgjengelige steder og selv være sikret mot eventuelle farer så som bølger mot skjær eller strømvirvler i sund og elver.

Kasteliner må ikke benyttes til andre formål en redning eller øvelse til redning. Sikkerhetsutstyr skal alltid være tilgjengelig for redning og ikke misbrukes og være satt ut av funksjon.

Fløyte

Kommunikasjon på og ved vann kan være en stor utfordring. Faktorer som vind, bølger, stryk og aktivitetsstøy kan forhindre at vi får kontakt når det trengs. Vanlige idrettsfløyter eller tilsvarende kan benyttes av veiledere/voksne til å påkalle oppmerksomhet ved behov. Dette både for å forebygge uønskede hendelser, men også å signalisere behov for hjelp.

Noen redningsvester har fløyter i snor. Husk å gjøre brukere av slike vester klare over at dette er ment for å signalisere at du har falt i vannet eller på annen måte trenger hjelp. Som veileder bør du alltid ta fløytesignaler alvorlige, og ha tydelige konsekvenser ved misbruk.

Kommunikasjon med fløyte kan utvikles som eget språk, eller vi kan bruke det offisielle morsespråket også som lydsignaler. Ulike lydsignaler er imidlertid kompliserende faktorer under grunnopplæring i ferdsel på vann. Det er derfor tilstrekkelig å avtale et kallesignal. For eksempel kan  tre korte støt bety samling hos veileder (pip-pip-pip). Det kan være fornuftig at bare veileder kan kalle inn til samling, og alle andre som blåser i fløyte gjør dette for å påkalle oppmerksomhet og hjelp.

Aktivitet – bli kjent med flyte- og redningsvest

Alle som ferdes på vann bør bruke flyte- eller redningsvest. Loven sier at alle farkoster skal ha det antall vester som det er personer om bord. Det stilles ikke krav til at vesten skal være på.

En nyttig elevaktivitet er å la alle prøve vesten under trygge, men realistiske forhold. I grunnopplæring kajakk og kano kommer dette som en integrert del av øvelse i frigjøring fra kajakk og øvelse i velt og ombordstigning i kano.

Det er også mulig å gjennomføre øvelser uavhengig av farkost, men hvor fokus er på å takle forhold som er typiske for landet vårt. Det er også en god grunnregel, spesielt for kajakk og kano, at vi må vurdere temperaturen i vannet når vi bestemmer antrekk og om vi er villige til å dra ut.

• Finn et egnet sted ved sjøen/vannet hvor elevene kan hoppe i vannet med vest og klær. Ikke bruk støvler.
• Samtlige må ha med tilstrekkelig tøyskift og det kan lages varmekilde så som bål på land.
• Ha redningsbåt tilgjengelig på vannet og tilstrekkelig veiledere/hjelpere til å håndtere elever som ikke klarer selvberging.
• Eleven skal hoppe/ta seg ut i vannet og svømme en kortere distanse (10-20 m) og ta seg i land på egenhånd. Øvelsen skal foregå nært land.

Øvelsen kan gjøres på vår/høst og skal være realistisk i forhold til årstidstemperatur i vann og på land. Hensikten er å la elevene oppleve sin egen reaksjon på å havne i kjølig vann og mestre dette ved å selv ta seg til land. Samtidig opplever de effekten av rednings- eller flytevesten.