Dybdesyn

Når vi ser på en ting, mottar hjernen to bilder, ett fra hvert øye. Fordi øynene våre er plassert et stykke fra hverandre, vil de registrere to litt forskjellige bilder av det vi betrakter. Hvor mye øynene vinkles for å se på en gjenstand og hvordan de fokuserer, forteller også hjernen noe om hvor langt bort tingene er plassert. Sammen med et bilde fra hvert øye vil disse opplysningene etter behandling i hjernen gi oss opplevelsen av dybde. Når det ene øyet er lukket, vil dybdesynet bli mye dårligere, og det blir vanskelig å bedømme avstanden til flaskeåpningen.

I naturprogrammer på tv har vi ofte sett at ugler beveger hodet att og fram sideveis. Det gjør de for å bedre avstandsbedømmelsen. En person som har mistet synet på ett av øynene, klarer seg kanskje like så godt som oss andre, fordi han bruker andre erfaringer til avstandsbedømmelse. Kanskje ser han størrelsesforskjeller bedre enn oss, kanskje har han lært seg til å bevege hode litt sideveis, for å få ulike synsvinkler til det han ser på.