5A. Gjennomgå lukket elektrisk krets

Ark 2 i PowerPoint. Del ut lærlingheftene. La elevene reflektere over forrige økt med aktiviteten skriv-par-del til spørsmål 4 på side 24: Hva skjer med elektronene i lyspæra, som gjør at lyspæra lyser? 

Ark 3 i PowerPoint. Spør: «Hvordan gikk det da dere skulle forklare noen hjemme hva som skjer inni lyspæra som gjør at den lyser? Forsto de forklaringen?»

Ark 4 i PowerPoint. Si: «I denne økta skal vi finne ut hva en elektrisk krets er. Vi skal også analysere deler av den elektriske kretsen til ei lampe.»

Les side 14 i boka Elektrisitet i plenum. 

Ark 5 i PowerPoint. Gjør aktiviteten tenk-par-del til dette spørsmålet: «Hva betyr ordet krets?»

Oppfordre elevene til å nevne andre ord som inneholder «krets», når dere oppsummerer i plenum. Elevene kjenner kanskje ord som omkrets, kretsløp, skolekrets, o.l.? Noter gjerne elevenes forslag på tavla.

Ark 6 i PowerPoint. Vis til PowerPointen, med bilder av ulik bruk av ordet krets. Spør om disse bildene, og gjerne også andre krets-ord elevene har nevnt, har noe til felles. Ta imot flere forslag.

Forklar at krets kan brukes om en slags bane eller ring, f.eks. når vi snakker om at jorda kretser rundt sola – jorda går i en krets rundt sola.

Spør om elevene kjenner julesangen Å, jul med din glede? Når vi synger at «vi svinger oss i kretsen», brukes kretsen om ringen av barn som går rundt juletreet. 

Si at vi også kan bruke krets om noe som befinner seg innenfor et slags avgrenset område, f.eks. en skolekrets. Når vi bruker ordet krets i forbindelse med elektrisitet, er det likevel ord som ring eller bane som passer best til å beskrive ordet. 

Ark 7 i PowerPoint. Skriv «krets» i kolonnen for naturfagsord. Skriv «ring eller bane» i kolonnen for hverdagsord.  

Si: «Nå skal vi sammen prøve å danne en krets. Hvordan kan vi gjøre det?» La elevene komme med forslag. [Dere kan danne en krets ved å stille dere i en ring og holde hender.] Still dere i en ring for å illustrere krets. Understrek at ringen ikke trenger å være sirkulær. 

Si: «I en lukket elektrisk krets går den elektriske strømmen i en slags ring.» 

Ark 8 i PowerPoint. Si: «Vi leste at for at ei lyspære skal lyse, må den være koblet til et batteri eller en stikkontakt. Når disse delene kobles sammen, får vi en elektrisk krets. Den elektriske kretsen gjør at strømmen kan gå i en slags ring, fra den ene siden av batteriet eller stikkontakten, gjennom lyspæra og tilbake til den andre siden.»

Vanlige misforståelser er at det går mer strøm inn til lyspæra enn ut, og at mesteparten av strømmen brukes opp i lyspæra.

Spør: «Hvordan må ledninger, batteri og lyspære kobles for å få lyspæra til å lyse?» [Den ene ledningen må være i kontakt med undersida av lyspæra og den andre med siden av gjengene, slik at strømmen går gjennom lyspæra.]

Ark 9 i PowerPoint. Si: «Da går strømmen fra den ene polen på batteriet, gjennom lyspæra og tilbake til den andre polen på batteriet, og danner en elektrisk krets.»

Ark 10 i PowerPoint. Spør: «Hva skjer hvis vi fjerner ledningen fra under lyspæra eller på siden av gjengene?» [Kretsen brytes. Lyspæra slutter å lyse.]

Ark 11 i PowerPoint. Les andre avsnitt på side 14 på nytt for å understreke dette: Når vi skrur av bryteren eller trekker ut ledningen, sier vi at vi bryter kretsen. Da stopper strømmen opp. Vi sier derfor at en elektrisk krets må være lukket for at det skal kunne gå strøm. Legg til: «Da dere for et par økter siden fikk lyspæra til å lyse, hadde dere en lukket krets.»

Merk! En lukket krets kan også kalles en sluttet krets.

Les opp følgende nøkkelsetning, og heng den på begrepsveggen.

Be elevene notere nøkkelsetningen på side 3 i lærlingheftet, i rute 5.