3B. Hvordan telle lupiner?

Ark 6 i PowerPoint. Folk som jobber med å kartlegge hvor lupiner vokser, vil av og til vite hvor mange planter det er innenfor et område hvor det vokser mange.

Du kan utdype: For finne ut om en måte å bekjempe en art på har fungert, kan telle antall lupiner før tiltak ble satt i gang og så sammenligne det med antallet lupiner etter gjennomføring. Har antallet minket har tiltaket fungert.

Hvor mange lupiner er det på bildet? La elevene få begynne å telle og etter en liten stund avbryter du og sier at å telle hver enkelt tar for lang tid og er nesten en umulig oppgave når det er så mange. Spør om noen elever har forslag til hvordan vi kan finne ut hvor mange det er på en raskere måte. Klarer elevene å komme fram til at en måte å estimere antallet på, er å dele opp området i mindre biter og så gange opp.

Når vi skal telle så nøyaktig som mulig uten å telle en og en sier vi at vi estimerer.

Ark 7 i PowerPoint. Be elevene notere begrepet estimere på begrepsarket:

estimere: finne antallet så nøyaktig som mulig uten å telle en og en

Å estimere er én av flere ulike måter å finne antallet på

telle en og en for å se hvor mange det er, dvs. telle nøyaktig. Det kan ta lang tid hvis det er mye som skal telles, men noen ganger trenger vi å vite akkurat og nøyaktig hvor mange det er.
noen ganger er det lett å se hvor mange det er uten å telle, for eksempel teller vi ikke prikkene på en terning, for vi "ser" hvor mange det er ut fra hvordan prikkene er "sortert"/plassert. Dette kalles subitizing.
estimering er måte å finne antallet så nøyaktig som mulig uten å telle en og en. Det tar for lang tid å telle alle, så når vi estimerer, teller vi en liten del nøyaktig, finner ut/regner ut hvor mange ganger denne lille delen går opp i helheten for til slutt å multiplisere antallet i den lille delen med antall deler.
overslagsregning brukes når det ikke er nødvendig å vite noe nøyaktig. Vi avrunder tallene slik at de blir lette å regne med.

Ark 8 i PowerPoint. Tenk dere at dette er et område av lupiner sett ovenfra. Vi deler nå opp området i ni like store deler.

Be elevene velge seg en rute og og telle antall lupiner i den ruten. Etterpå må de bruke kalkulatoren til å gange opp med 9. Hva får de ulike gruppene til svar? Hvorfor fikk dere forskjellige svar? Hvilken rute er det best å telle – hvilken gir det beste estimatet, og hvorfor? [Det er lurt å velge en rute som ikke har veldig få eller veldig mange, men midt i mellom.]

Be elevene finne fram Elevheftet og la elevene jobbe med oppgavene på side 8.

Eksempler på hoderegningsstrategier elevene kan bruke for å finne antall lupiner på hele området:

deles området i to, telles antall lupiner på den ene delen for så og dobles. Hvis det er mye som skal telles, er kanskje ikke det å dele i to den beste strategien. Det vil ta lang tid å telle halvparten!
deles området i fire, dobles tallet man finner først en gang og deretter en gang til.
deles området i fem, ganges det tallet man finner først med 10 før det deles på 2.
deles området i ti, ganges tallet man finner med 10.

Ark 9–10 i PowerPoint. Gå eventuelt gjennom i plenum.

Hvordan delte elevene opp området med blomster?
Hvorfor mener de at det var en bra måte å dele opp området på?
Hvordan valgte de ut det området hvor blomstene skulle telles?
For å få et så nøyaktig antall som mulig, hvilken av delene det er best å telle? Kanskje ikke den delen med minst lupiner og heller ikke den delen med flest lupiner, hvorfor/hvorfor ikke det?

Skriv opp alle de estimerte tallene elevene har kommet fram til, fra det minste til det største, på tavla/smartboarden. Hvor stor forskjell er det mellom det minste og det største tallet?

I tallintervallet fra det minste til det største estimerte antallet med blomster kan vi med ganske stor sikkerhet si at det nøyaktige antall blomster befinner seg.

Oppsummer økta. Be elevene bruke begrepene fra begrepsarket mens de snakker.