Opp-ned-frø

Folk flest undrar seg ikkje over at planter i naturen alltid veks med stengelen opp, sjølv om det er tilfeldig korleis frøa landar i jorda. Det speler inga rolle korleis frøa ligg når dei startar å spire. Det er mekanismar, kalla tropismar, i plantene som sikrar at skuddet alltid veks oppover og mot lyset, og at røtene alltid veks nedover eller mot vatn.

Dyrkingsforsøk kan vise om orienteringa til frøa har noko å seie for korleis dei spirer. Andre krav som skal til for at frø spirer må vere oppfylt (luft, fukt og varme). Vi kan så frøa med forskjellig orientering, inkludert ei behandling der frøa blir snudd etter at dei har spirt. Store frø er lettare å arbeide med enn små frø.
 

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

• Del klassa inn i grupper på tre elevar.
• Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
• Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
• Elev 3 skal summere opp.