Nye planter

Dette er ei grubleteikning med meir enn eitt riktig svar. Dersom berre blomen blir planta, vil den sjeldan vekse opp til ei ny plante. Derimot vil frø, delar av stengelen og delar av rota ofte kunne vekse opp til nye planter. Hos nokre artar (for eksempel piletre) vil nesten alle delar av stengelen og rota vekse opp til ei ny plante. Andre artar er mindre livskraftige slik at stengel- eller rotdelar ikkje veks opp til ei ny plante. Det er vanskeleg å generalisere eller føreseie nøyaktig kva som kjem til å skje med eitt bestemt planteindivid.

Dette kan vi undersøke ved å bruke forskjellige planteartar. Vi kan plante delar av stengel, rot, blom eller frø, og elevane kan over tid observere kva som skjer. Mange ugrasplanter, som skvallerkål, spreier seg lett nett fordi små delar av stengel eller rot lett veks opp til nye planter.

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

• Del klassa inn i grupper på tre elevar.
• Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
• Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
• Elev 3 skal summere opp.