Soling

I denne situasjonen oppstår forvirringa fordi vi i daglegtale bruker ordet energi i forskjellige tydingar. Energi blir overførd frå sola til huda vår, men vi kan ikkje omsetje energien direkte. Ho varmar oss opp, slik at vi begynner å sveitte. Vi kjenner oss slappare eller mindre energiske, fordi solskinet får oss til å kjenne oss søvnige. Vi har ikkje mindre energi, vi har berre mindre lyst til å røre oss.

Det er enkelt å demonstrere at solstrålane overfører energi. Vi kan kjenne at overflatetemperaturen til huda aukar, vi kan bli solbrente dersom vi oppheld oss i sola for lenge. Solstrålane kan fokuserast på eit papir gjennom ei linse slik at papiret tek fyr. Det er også mogeleg å vise korleis kjensla av å vere energisk kan påverkast av mange forskjellige faktorar, også av temperaturen i omgivnadene.

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

• Del klassa inn i grupper på tre elevar.
• Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
• Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
• Elev 3 skal summere opp.