Ein dag med vind

Lyd beveger seg gjennom luft, og luft som beveger seg vil bringe med seg lyd. Dersom vinden blæs mot deg, vil du høyre betre enn om han blæs frå deg. Lyden beveger seg gjennom lufta slik at det er mogeleg å høyre også dersom det blæs ”på tvers” av retninga mellom observatør og lydkjelde.

Elevane kan undersøkje situasjonen på biletet ved å rope til kvarandre ein dag det blæs mykje. Kva blir endra dersom vi roper med vinden og mot vinden? Kva har lydstyrken eller tonehøgda å seie?

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Del klassa inn i grupper på tre elevar.
Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
Elev 3 skal summere.