Søt te

Ei vanleg kvardagsførestelling er at stoff som blir løyst opp i vatn, forsvinn. Sjølv om sukkeret blir usynleg for oss når det blir løyst i teen, blir det ikkje borte. Teen smaker søtt, og vekta av sukkeret og teen blanda vegar det same som om summen av dei to dersom dei blir vegne kvar for seg.

Ved å vege både te og sukker før og etter at sukkeret blir løyst i teen, kan elevane observere kva som skjer med vekta. Ein annan måte å vise at sukkeret ikkje har forsvunne, er å dampe inn veldig søt te slik at elevane kan sjå at sukkeret blir liggjande igjen.

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Elevar er vanlegvis ikkje gode lyttarar, og det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Del klassa inn i grupper på tre elevar.
Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
Elev 3 skal summere.