Kurs i grunnleggende friluftskunnskap fra DNT

Kurset skal gi deltakerne mulighet til å tilegne seg innsikt i hvordan man kan nå fagplanens læremål ved utendørs undervisning. Aktivitetene skal med andre ord forankres i gjeldende læreplan (Kunnskapsløftet). Den enkelte skole kan selv komme med forslag/ønsker til kursets innhold, med utgangspunkt i hvilken kompetanse skolen ønsker å bedre.

Hvorfor er friluftsliv viktig?
”Man skal ikkje gå ærendslaus på fjellet”. Dette var normen i mange bygder hvor dagliglivets arbeid innebar kontakt med natur gjennom jakt, fiske, høsting og gårdsdrift. Friluftslivet har endret seg i takt med tiden, og det å gå ut i naturen kun for opplevelsens skyld kan spores tilbake til midten av 1800-tallet.

Friluftsliv er naturvennlig ferdsel og hensynsfull bruk av naturen, hvor hovedmålet er gode naturopplevelser. Den statlige friluftspolitikken har i dag som mål å sikre friluftsliv for alle.

Friluftsliv er:

• forebyggende og rehabiliterende sett i et helseperspektiv
• viktig bærer av tradisjoner og verdier knyttet til det norske kulturbildet
• en familievennlig aktivitet
• viktig for å utvikle/ sikre folkelig engasjement for en bærekraftig naturforvaltning
• bidragsyter som skaper verdigrunnlag for et bærekraftig forbruksmønster

Leken
Barnas fri lek skiller seg fra voksenstyrt og tradisjonell idrettslig aktivitet ved at den er spontan. Barn organiserer selv og lager regler for spontan lek. Gjennom lek og fysisk aktivitet utfordres og bedres barnas:

• fantasi
• nysgjerrighet
• selvtillit og selvbilde
• trang til å utforske
• kreativitet
• motorikk og evne til å beherske kroppen
• rolleutprøving og sosiale ferdigheter
• evne til felleskap med andre

Gjennom klatring i trær, bæring av stein, kryping, hopping, løping, bygging, prating og generell fysisk utfoldelse utvikler barna selvtillit gjennom mestring. I tillegg kommer alle sanseopplevelser: lyder, lukter, smak og farger. Barna utvikler et godt selvbilde og naturlig lek skaper robuste barn med tro på seg selv. Naturen er en unik utviklingsarena som stiller utfordringer til ethvert nivå.

Kropp og sinn
Vi har fra fødselen av en trang til å bevege oss, og bevegelseserfaring barnet får i før – og småskolealder er avgjørende for den enkeltes motoriske standard for resten av livet. Undersøkelser gjort i barnehager både i Norge (Ingunn Fjørtoft) og Sverige (Patrik Grahn) viser at barn som får boltre seg ute i minst mulig tilrettelagt terreng blir mindre kranglete og tilegner seg større evne til koordinasjon og konsentrasjon. Barna utvikler bedre helse og økt livskvalitet.

Natur og holdninger
Barnas naturopplevelser har en vesentlig betydning for deres verdisyn, holdninger og atferd senere i livet. Gode opplevelser og en følelse av tilhørighet i naturen danner grunnlaget for natur – og miljøvernholdninger. Etter hvert som barna blir glad i naturen, ønsker de også i større grad å verne om den.

Statlig bekymring
Muligens har et stillesittende liv foran tv og dataskjerm gjort at staten må gjøre grep for å få barn til å røre på seg. Det er nemlig ikke alltid myten stemmer om at norske barn har lett tilgang til å være ute ettersom de bor i nærheten av den. Dessverre viser tall at:

• Norske barn bruker i gjennomsnitt tre timer daglig på media (tv, dvd, tegneserier, data)
• Norske barn er i ro 75 % av tiden når aktiviteten er voksenstyrt, og i stadig større grad innen heldagsskolen.
• Stadig flere barn blir fraktet med bil, selv når avstanden fra hjemmet er kort. Halvparten av norske skolebarn blir kjørt til skolen.
• Koordineringsevne og motorikk blir stadig dårligere hos norske barn.
• Norske skolebarn øker i vekt og er i dårligere form.
• Hver femte tenåring har symptomer på muskel – og skjelettplager.