Ta kontroll over tverrfaglig undervisning og samarbeid

Klimautfordringene og bærekraftig utvikling kan gjerne tas opp i kunst og håndverk, naturfag og samfunnsfag – samtidig og tverrfaglig! Foto: Eldri Scheie

Mange temaer eller problemstillinger i samfunnet generelt og innenfor klima- og miljøproblematikken spesielt krever at elevene arbeider med kunnskaper og ferdigheter fra flere fag innenfor samme tema, for å få en helhetlig forståelse av hva temaene dreier seg om. Tverrfaglig undervisning og samarbeid kan gjøre det mulig å se flere sider av et komplekst tema på en gang og bidra til at elever forstår både enkeltdelene og helheten.

Slik skolen og læreplanene er organisert, tar dette tid og krever samarbeid på mange nivåer. Mange vil si at for eksempel selve temaet «klima» bør undervises i naturfag, mens man vil si at klimautfordringer best ivaretas i samfunnsfag. Men hva med koblingen mellom klimaendringene og utfordringene de skaper – som for eksempel klimaflyktningene, landbruksområder som forsvinner, hjem og infrastruktur som tas av flom, dyr og planter som er trua, ønske om en økt levestandard for alle …?

Det refereres fortsatt til Brundtland-kommisjonens definisjon av bærekraftig utvikling fra 1987: «Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov» [1].  Definisjonen omfatter både fortids-, nåtids- og framtidsperspektivet. Men i en verden der økonomien og politikken styrer, der etiske betenkninger må diskuteres og nye løsninger finnes for å løse globale utfordringer – er det da dine eller mine behov vi skal ta hensyn til?

Bør vi ikke undervise om klima, miljø og bærekraftig utvikling på en måte som virkelig engasjerer og gir håp? Bør vi ikke da vise at dette også handler om grunnleggende etiske og moralske spørsmål, som bør engasjere oss alle? Og hvordan kan vi vise at de «store» spørsmålene henger sammen med den «lille» hverdagen? I så fall oppfordrer vi flere lærere til å planlegge undervisning for bærekraftig utvikling til å være både helhetlig og tverrfaglig!

«Flerfaglighet eller tverrfaglighet betyr at elevene arbeider med problemstillinger eller temaer som krever kunnskaper og ferdigheter fra flere fag. Ofte er målet med tverrfaglig arbeid at elevene både skal øke sin forståelse av temaet og få bedre forståelse av de involverte fagene.»

Essensielt for utdanning for bærekraftig utvikling

Skolen skal forberede elevene på et fremtidig samfunns- og arbeidsliv, gjennom det som kalles kompetanser for det 21. århundre (21st Century Skills). Men hvilke sentrale utviklingstrekk vil styre hvilke kompetanser som vil bli viktige for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv i fremtiden? Delutredningen til Ludvigsen-utvalget, NOU 2014:7 [2], mener at vi vil finne disse trekkene innen teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demokrati, klima og miljø og den raske utviklingen i kunnskapssamfunnet. Temaer innenfor bærekraftig utvikling er sammensatte, og for å oppnå en bærekraftig utvikling bør løsninger inneholde diskusjoner og vurderinger som berører økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner [3]. Når temaer innen bærekraftig utvikling tas opp i skolen, bør de derfor undervises på tvers av tradisjonelle fagdisipliner og læreplaner. Vi bør etterstrebe samarbeid mellom lærere med ulike faglige kompetanser og på tvers av fag for å styrke undervisning for bærekraftig utvikling i skolen.

Fra forskning på feltet, læreplanutviklere og blant skolefolk forøvrig ser det ut til å være enighet om at elevene trenger øvelse i å bruke kompetanser fra ulike fag i sammenheng [4]. Grunnopplæringen har en allmenndannende funksjon og skal stimulere elevenes deltakelse i samfunnslivet. For å sikre at viktige temaer og sentrale utfordringer som er aktuelle i samfunnet over tid er en del av opplæringen, vil Kunnskapsdepartementet prioritere tre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen av læreplanverket: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Det er dermed lov å håpe på mindre fagtrengsel i morgendagens skole, både ved at fag skal ses i sammenheng, og ved at læreplanene skal tydeliggjøre kompetansemål som skal undervises på tvers av fag.

Dette er godt nytt for undervisning for bærekraftig utvikling, hvor det i litteraturen er bred enighet om at en tverrfaglig og helhetlig tilnærming er avgjørende for å lykkes med utdanning for bærekraftig utvikling.

En stor utfordring i dagens skole er at mens bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema, er skoletimene fordelt på enkeltfag. Men selv om tverrfaglig undervisning dermed blir avhengig av lærere som gjør en ekstra innsats, og som får rom for det av skoleledelsen, er det allerede mange lærere og skoleledere som er godt i gang med tverrfaglig samarbeid og undervisning i bærekraftig utvikling. Disse treffer vi regelmessig i vårt arbeid med Den naturlige skolesekken, og sitatene i teksten er hentet fra slike samtaler eller intervjuer.

Skoler som deltar i Den naturlige skolesekken designer sine egne prosjekter for å undervise bærekraftig utvikling. Det er stor variasjon mellom de ulike prosjektene både i varighet, klassetrinn og valg av tema. Men noen ting har prosjektene felles. I tillegg til at undervisningen er utforskende og helt eller delvis foregår andre steder enn i klasserommet, inngår det også alltid minst to fag og minst to lærere i prosjektene. De siste årene har skolene opplyst at de i snitt har fem fag involvert. Kravet er at undervisningen skal ha flere fag, altså være flerfaglig, men det er opp til lærene hvordan fagene spiller inn i undervisningen. Ett spørsmål er hvordan lærerne får til det flerfaglige samarbeidet, et annet spørsmål er hvordan lærerne samarbeider om undervisningen.

Med utgangspunkt i elevenes læringsutbytte krever tverrfaglig undervising at lærere samarbeider med skoleleder, med kolleger og med lærere og andre kompetansepersoner om selve undervisningen.

Når vi snakker med lærere om tverrfaglig samarbeid og undervisning på skolen er vi bevisste på å ta opp mulighetene som ligger der, samt diskutere disse på tre nivåer sett fra lærerens ståsted: samarbeid med skoleleder, samarbeid med kolleger, og utvikling av tverrfaglig undervisning for elevene.

Fra disse samtalene har vi samlet konkrete tips fra lærere til andre lærere om hvordan de får til samarbeid, både med kollegaer og skoleledere.

Tips for samarbeid med skoleleder

 De fleste lærere nevner at samarbeid med skoleleder er essensielt for å lykkes med faglig samarbeid med kollegaer og få til en tverrfaglig undervisning. Dette er en typisk lærerkommentar fra en lærer som hadde vært med å gjennomføre et større tverrfaglig prosjekt på en ungdomsskole:

– For har du støtte i skoleledelsen så er de òg pådriver. Ellers blir det ikke noe av rett og slett (lærer, ungdomsskole).

Vi har i flere år jobbet med at skoler skal sette i gang nettopp slike prosjekter – tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling som involverer flere fag, og som åpner opp for at skolene kobler læringsarbeidet med andre deler av samfunnet, ved for eksempel å ta utgangspunkt i reelle og virkelighetsnære problemstillinger. Dette oppleves gjerne meningsfullt både for elevene og lærerne som er involvert. Slike prosjekter kan med fordel starte opp hos én lærer eller i én lærergruppe, og med utgangspunkt i en kompetanse og entusiasme som lærerne allerede besitter.  Mange rektorer berømmer og støtter slike initiativ:

– Det tverrfaglige prosjektet begynte forsiktig og har gradvis blitt bygd ut med fag og lærere. Det var lærerne som tok initiativet (skoleleder, ungdomsskole).

Skoleledere går så langt som å si at de trenger lærere som viser at fagene elevene lærer på skolen må kobles til det som skjer utenfor:

– Det unike området vi har her, med nasjonalparken, fjellområdene, kommunen, nærmiljøet og det at elevene får lære seg mye mer om miljøet og om bærekraft, det tenker jeg er et stort mål. Det kan liksom være med og prege litt særpreget på vår skole (skoleleder, vgo).

Skoleledere ser altså verdien av tverrfaglig samarbeid og undervisning, men hvordan kan du som lærer hjelpe dem å legge til rette for det? Vi har erfart at lærerne må tydeliggjøre og dele sine erfaringer med skoleledelsen og andre lærere, og i denne delingen må elevutbyttet komme tydelig frem. Skoleleder kan få mer tro på prosjekter når de blir vist mer av helheten og mulige tverrfaglige koblinger:

– Og det er jo de faglige målene som blir oppnådd, da. At elevene lærer mer. Alle som var der i delingsøkta ville se …, hvor lett det er å koble fag her.– Så der oppnår vi i skoleledelsen også en del mål som vi har i tiltaksplanen vår (skoleleder, vgo).

Lærerne må dele av sine erfaringer, presentere undervisningen for andre kolleger og ledelse, lage plakater eller dele undervisningsopplegget på felles eller eksterne nettsider.

– Det tverrfaglige prosjektet ble forankra i læreplan og var lettere å videreføre når det ble skriftliggjort av lærerne (skoleleder, ungdomsskole).

Skoleledere som støtter tverrfaglige undervisningsprosjekter, innrømmer gjerne at de er villige til å strekke seg litt, og legge til rette for mer samarbeid gjennom blant annet timeplanlegging og møtetid:

– Det vi kan bidra med det er jo å legge til rette for at de har hatt tid og sted til å møtes (skoleleder, vgo).

Forankring hos skoleledelsen er viktig for prosjektet om det skal videreføres:

– Det tverrfaglige prosjektet ble en del av skolens virksomhetsplan og forankra i hele personalet (skoleleder, ungdomsskole).

Skoleledere understreker at de har behov for at forventninger og planer fra lærerne må avklares i god tid, slik at skolelederne får mulighet til å ta prosjektet med i planleggingsarbeidet. De mener at de tverrfaglige prosjektene bør eies og styres av lærerne:

– Jeg synes jo det er kjempeflott prosjekt, men det initieres og driftes jo av lærerne (skoleleder, vgo).

– Men det er klart, her har vi jo et tverrfaglig prosjekt som har ganske stort omfang, da. Vi kan legge inn et frikjøp, det er klart at de da vil føle at det er litt mer verdsatt og.

Skoleledere vil gjerne støtte lærere som brenner for faget sitt og som ønsker å knytte dette til et større prosjekt:

– Og den entusiasmen som vi vil at lærerne skal ha, den må de få oppbakking på hos oss. Det tror jeg er viktig for lærerne òg, da.  Fordi ellers så vil vi jo sikkert bli sett på som at vi kan være litt distanserte (skoleleder, vgo).

– Ikke at vi skal fraskrive oss noe ansvar, vi kunne jo vært flinkere på mangt. Men den indre motivasjonen må komme nedenfra og fra lærerne. (skoleleder, vgo).

Tips for tverrfaglig lærersamarbeid

Tverrfaglig samarbeid mellom lærere på nettverksamling i Den naturlige skolesekken i Sør-Trøndelag. Foto: Eli Munkebye

Kolleger med annen fagbakgrunn kan være en ressurs i din undervisning og bidra til at elevene i større grad kan gå i dybden og forstå et tverrfaglig tema som bærekraftig utvikling.

Mange forskere har påpekt at en manglende helhetlig, tverrfaglig tilnærming ofte medfører at viktige faglige perspektiver ved bærekraftig utvikling blir neglisjert ved at lærere opprettholder integriteten til sitt fag og utelater andre faglige aspekter. Ja, denne utfordringen har vel alle vi som har undervist om bærekraftig utvikling innenfor naturfaget også følt på! Det kreves at læreren i naturfag må gå utenom dagens læreplan i faget for å undervise helhetlig om bærekraftig utvikling.

Vi har tidligere skrevet at manglende tilrettelegging i læreplanene, manglende tid til samarbeid og manglende tilrettelegging ved den enkelte skole ser ut til å være de største barrierene for tverrfaglig undervisning. I samarbeid med lærere i Den naturlige skolesekken har vi funnet mange muligheter og løsninger på hvordan de kan få til godt kollegasamarbeid i tverrfaglig undervisning om bærekraftig utvikling. Vi har oppsummert noen av ideene her.

Vi har erfart at lærerne setter stor pris på en arena for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon over egen undervisning i utdanning for bærekraftig utvikling.  Lærerteam fra hver skole i Den naturlige skolesekken møter med egne praksiseksempler som de videreutvikler etter tips fra andre lærere, teori og forskning på feltet.

– Faglig utveksling med andre skoleprosjekter er relevant, samt hvordan man i praksis kan gjennomføre vurdering i forhold til tverrfaglige prosjekter (lærer, vgo).

 – Deltakelsen i DNS gjør at vi blir tvunget til å tenke mer på tvers av klasserommene, noe vi dessverre altfor sjelden gjør til vanlig. Dessuten gir det oss muligheten til å utvikle vår egen og andre lærere på skolens kompetanse gjennom at vi inviterer eksterne aktører til skolen (lærer, vgo).

Målet med utdanning for bærekraftig utvikling er at elevene skal forstå et bærekraft-perspektiv, øve på å se ulike perspektiver og systemer i sammenheng (systemforståelse) og å bli i stand til å utøve en handlingskompetanse for fremtiden. Ifølge internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid trenger elevene øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng, og i flere lands læreplaner legges det vekt på dette. I tillegg viser forskning at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Det er derfor essensielt at du som lærer klarer å hjelpe elevene til å forstå helheten av et tema. Løsningen kan være å samarbeide med kolleger og undervise tverrfaglig.

Mange lærere er godt i gang med samarbeid om tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling og ser nytten av å bli kjent med andre fags læreplaner:

– Godt tverrfaglig samarbeid, f.eks. mellom samfunnsfag og naturfag. Vi ser nytten av hverandres faglige tilnærming og får satt oss inn i andre fags kompetansemål (lærer, vgo).

 – Prosjektet innen bærekraftig utvikling har gitt oss en god anledning til å diskutere og se etter muligheter for samarbeid og hvor læreplanene på Vg1 overlapper. Samling i prosjektets regi har vært kompetansehevende å delta på (lærer, vgo).

– Norsk og samfunnsfag: helhetlig emne for klassen som kan brukes som utgangspunkt for diskusjon og skriving av dagsaktuelle tekster. Diskutere god bruk av kilder med norsklærer. Interessant for samfunnsfaglærere å ha gruppediskusjoner med naturfaglærere (lærer, vgo).

Forskning viser at mange lærere synes det er utfordrende å undervise om bærekraftig utvikling generelt på grunn av temaets tverrfaglige og helhetlige natur, og kanskje spesielt fordi det ikke er tradisjon for tverrfaglig undervisning og samarbeid i skolen. Lærere mangler ofte både kompetanse i bærekraftig utvikling og didaktisk kompetanse til å gjennomføre slik undervisning. Lærerne som vi treffer i gjennomføringen av tverrfaglige prosjekter innen bærekraftig utvikling er på god vei til å utvikle kompetanse innen området, og jobber spesielt med å etablere gode rutiner for vurdering av elevene.

– Prosjektet skal lede frem til en felles oppgave som skal vurderes av lærerne innenfor naturfag/samfunnsfag/geografi. Norsk og engelsk har egne vurderingsopplegg knyttet til tematikken (lærer, vgo).

– I prosjektet har naturfaglærerne samarbeidet tett med norsklærerne om veiledning og vurdering av elevenes fagtekster. Det er blant annet utarbeidet et tverrfaglig vurderingsskjema til bruk i vurderingsarbeidet (norsk, naturfag og geografi) (lærer, vgo).

Forskningen understreker at kompetansen elevene lærer i ulike fag ikke nødvendigvis kan overføres mellom ulike situasjoner. Når undervisningen blir mer tverrfaglig og man arbeider med å stimulere elevene til å bruke kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger, øker muligheten for at de kan ta i bruk kompetanser i nye situasjoner. At undervisningen også kobler læringsarbeidet med andre deler av samfunnet ved for eksempel å ta utgangspunkt i reelle, virkelighetsnære problemstillinger, kan gjøre at læringsarbeidet oppleves som mer meningsfullt og motiverende for elevene.

Mange av lærerne vi møter ser dette og mener at tverrfaglig undervisning kan støtte opp under både dybdelæring, progresjon og motivasjon hos elevene, uten at det går på bekostning av faglige perspektiver:

– Når det gjelder undervisning for bærekraftig utvikling, har vi en unik mulighet til å planlegge for dybdelæring. Derfor mener vi at styrken til prosjektet ligger i muligheten for dybdelæring, samtidig som utfordringen ligger i å legge til rette for dybdelæring og for god progresjon i elevens læring (lærer, vgo).

– Ved gjennomføring er målet at elevene skal få mulighet til å fordype seg i tema bærekraft ved at så mange fag deltar i prosjektet. Dette er ikke vanlig i vgs, og vi tror at dette kan øke motivasjonen hos elevene. (lærer, vgo).

Lærerne ser også at godt planlagte tverrfaglige prosjekter kan støtte opp om både faglig utvikling og grunnleggende ferdigheter:

– Prosjektet har også fokus på en del basale ferdigheter, som for eksempel: Hvordan skriver man en vitenskapelig artikkel? Når elevene opplever at de praktisk må benytte ferdigheter i norsk til å rapportere i naturfag, tror vi det er lettere for dem å se relevansen i disse ferdighetene. Det samme gjelder direkte kontakt med eksterne aktører og relevansen av lokaldemokrati og bærekraftig utvikling (lærer, vgo).

Samtidig oppdager lærerne gevinsten for sin egen utvikling og engasjement ved å jobbe med tverrfaglig prosjekter:

– De involverte lærerne har godt utbytte av prosjektet og ser viktigheten av sine fag i et større perspektiv. Det er utviklende også for oss å forholde oss til lokale aktører, samt sette fagfeltene våre i sammenheng med lokale forhold (lærer, vgo).

Undervisningsformen og temaet støtter også opp om større spørsmål knyttet til generell del av læreplanen og formålet med ulike læreplaner for fag:

– Det er kjekt for oss lærere å få brukt oss på en annen måte i hverdagen gjennom å jobbe på denne måten, og det er kjekt å føle at vi gjennom å arbeide med tverrfaglige prosjekt innen bærekraftig utvikling får oppfylt den generelle delen av læreplanen og formålet med fagene som naturfag og geografi. Elevene vil få en mer relevant og virkelighetsnær opplæring gjennom dette arbeidet (lærer, vgo).

Og helt til slutt. Lykke til – vi håper du vil være en av mange lærere som tar styringen over den likesidede trekanten i tverrfaglig samarbeid og undervisning og inkluderer alle nivåer i din planlegging!

[1] Brundtland, G., Khalid, M., Agnelli, S., Al-Athel, S., Chidzero, B., Fadika, L., . . . de Botero, M. M. (1987). Our common future.

[2] NOU 2015:8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon. Informasjonsforvaltning Lastet ned fra https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU20152015000800 0DDDPDFS.pdf

[3] Korsager, M. & Scheie, E. (2014). Utdanning og undervisning for bærekraftig utvikling. Naturfag 2/2014 s.18-21

[4] Pellegrino, J. W., & Hilton, M. L. (2012). Education for life and work. Transferable Knowledge and Skills for the 21st Century. Washington, DC.