Gjøre naturfag! – økologisk skolehage, Mysen skole

Læringsarena: skolehage på Folkenborg museum, klasserommet

Foto: Kari Mette Heller

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Naturens kretsløp er langsomme sett i barns perspektiv. Det er derfor utfordrende å vise elevene at våre valg nå får konsekvenser for kloden på sikt. Men ved å så, dyrke, høste, spise vekstene og kompostere avfallet, får elevene praktisk erfaring med naturens kretsløp. Vi bevisstgjør elevene i hver prosess på hvordan akkurat denne prosessen henger sammen med den forrige og den neste. Vi tror erfaringene elevene gjør, og undervisningens nærhet til naturen, vil gi innsikt i avhengighetsforholdet vi befinner oss i og respekt for livsgrunnlaget vårt. Elevenes opplevelse av at egen innsats spiller en rolle og at de kan være med på å påvirke omgivelsene sine på en positiv måte, gir grunnlag for framtidig arbeid for bærekraftig utvikling.

Elevene på 5. trinn hadde teori i klasserommet før vekstsesongen startet. Temaer som ble tatt opp var jord, kompost og kretsløp. De tok jordprøver som ble sendt til analyse, og sjekket pH-verdi i jorda. Hagen ble planlagt og frø bestilt før elevene fikk så, plante og stelle i hagen på våren. De lagde mat av ugras (brennesle og skvallerkål) og urter fra hagen. Da de begynte på 6. trinn, ble grønnsakene høstet og tatt med til skolekjøkkenet. Noen av vekstene måtte smakes på med en gang de var høstet. Avfallet på skolen ble kildesortert, og matavfallet kompostert. Ferdig kompost ble brukt til dyrking.

Vurdering av elevenes faglige og sosiale utbytte

Elevene ble gjort kjent med målene for undervisningsopplegget på forhånd. Elevene fikk tilbakemelding underveis i praktisk og teoretisk arbeid. Ved å samtale med elevene enkeltvis og i grupper, ga vi mulighet for refleksjon og videreutvikling for den enkelte. Lærerne ved skolen vår har kultur for å se etter de positive sidene ved elevers arbeid og uttrykk, for så å forsterke disse med konstruktive tilbakemeldinger og underveisvurderinger med utvikling som formål. Lærerne som var involvert, evaluerte elevenes faglige og sosiale utbytte av undervisningsoppleggene. Elevene brukte også egenvurdering underveis og til slutt. Hver økt ble vurdert av involverte lærere i forhold til innhold og elevenes utbytte. Forslag til forbedringer ble notert fortløpende på årsplanen, og tatt med i årsplanarbeidet for skoleåret etter. På kort sikt blir utbyttet og erfaringene fra en dag lagt til grunn for detaljplanlegging for neste økt. Undervisningsoppleggene ble vurdert skriftlig i et skjema av lærerne som deltok i opplegget. Denne vurderingen fokuserte på hva som er bra, og konkret hvordan noe kunne gjøres bedre. Ansvarlig lærer tok vare på evalueringene og gjorde justeringer. Mellom hver økt diskuterte involverte lærere fremgang, om noe burde repeteres og så videre.

Refleksjon over «Gjøre naturfag!» 

Vi erfarer at å gjøre naturfag var veldig moro for elevene, og for lærerne som var tilstede. Motivasjon, oppmerksomhet, interesse og læring går nærmest av seg selv fordi ungene er så spente på hva som skjer og hvordan ting utvikler seg.

Foto: May-Linn Tollefsrud