Bygdesamfunnet og hjørnesteinsbedriften

Illustrasjonsfoto Vi skal til ei lita bygd i Møre og Romsdal. Bygdas hjørnesteinsbedrift utvinner og selger mineralet olivin. I dette prosjektet ville elevene se på hvilken betydning bedriften har for naturen og miljøet i bygda. Bedriften bidrar til mange arbeidsplasser i bygda, men også til en del sår i naturen, samt støv og støy. Målet med prosjektet var å øke elevenes bevissthet om forandringer i natur og miljø.

Oppstart av prosjektet

Prosjektet startet med å løfte fram det som elevene allerede visste om bedriften. Samtalen gjorde at det oppsto behov for ny viten, ved at elevene hadde en del spørsmål som de gjerne ville ha svar på. Spørsmålene var mange:

• Hvordan så dagbruddet ut for 60 år siden, i forhold til hvordan det ser ut i dag?
• Hvordan klarte folk i bygda seg før bedriften etablerte seg?
• Hva kan gjøres for å minke sårene i naturen?
• Hva gjør bedriften for å ta vare på natur og miljø?
• Er det utslipp av farlige stoffer som kan påvirke luft, elv, vann eller jord?
• Hvordan er støynivået i bygda? Er det gjort målinger av støynivået? Hva gjør bedriften for å holde støynivået lavest mulig?
• Bedriften brukte tidligere lastebiler for å frakte stein fra bruddet til bedriften, nå fraktes steinen gjennom en tunell. Positive og negative sider med å gå over fra lastebiler til tunell.
• På grunn av uttaket går utmark og beitemark tapt og det skjer fraflytting, hva gjør bedriften med dette?
• Er olivin en utømmelig kilde? Hvor lenge er det beregnet at det kan være uttak? Hva skjer når olivinforekomsten tar slutt? Har bedriften en plan for denne perioden?    

Elevene diskuterte så hvordan de kunne få svar på spørsmålene sine. Noen av spørsmålene handlet om hvordan det var før bedriften etablerte seg. De bestemte seg for å besøke en gammel husmannsplass, oppsøke sentrum i bygda og intervjue noen pensjonister.  Deretter laget de en disposisjon hvor de fordelte arbeidet de skulle gjøre på de seks dagene prosjektet varte.

Illustrasjonsfoto

De valgte å gå helt tilbake til 1800-tallet og en gammel husmannsplass som hørte bygda til. Klassen dro derfor til husmannsplassen, og mens de satt på de gamle murene som sto igjen, fortalte læreren historien om plassen og hvordan folk levde der for over 100 år siden. Deretter dro de til sentrum av bygda. De hadde med seg bilder av bygda som var omkring 50 år gamle. Ved å sammenligne bildene med slik det var nå, kunne de se de store forandringene i både natur og bosetting. De avsluttet dagen med å skrive ned hvilke spørsmål de hadde til pensjonistene som de ønsket å intervjue. Dette var pensjonister som hadde jobbet i bedriften fra den ble etablert i bygda. De ønsket å vite hva de hadde levd av før oppstarten av bedriften for ca. 60 år siden.

Kontakt med bedriften

Klassen valgte først å betrakte bedriften utenfra. Deretter hadde de besøk fra bedriften, før de selv dro på besøk til bedriften.

For å kunne svare på en del av spørsmålene var det viktig at elevene fikk god oversikt over området som bedriften beslaglegger. Klassen dro derfor på tur til et utsiktspunkt hvor de kunne se bedriften fra utsiden. Før de dro ut hadde klassen en samtale om hva de trodde de kunne forvente å observere med hensyn til støv- og støyforurensning i nærheten av bedriften. De snakket også om hvordan disse observasjonene burde gjøres. Fra utsiktspunktet hadde de god oversikt over området til bedriften. De tok bilder for å dokumentere hva de observerte. Elevene kunne se alle bilene, kaia med skipene, dumperne, lastebilene og transportbåndene. De sjekket om de kunne finne sand og støv ved å se på omkringliggende vegetasjon. Deretter satt de helt stille for å høre etter lyder fra bedriften; og kategoriserte lydene som støy eller som normalt lydnivå. Før de dro tilbake til skolen, prøvde de, med utgangspunkt i det de observerte, å komme med forslag til hva som kunne vært gjort for å redusere støy og støv i omliggende områder. Tilbake på skolen jobbet de med teori knyttet til lyd og hørsel.

Mange av spørsmålene elevene hadde kunne besvares av bedriften. De inviterte derfor driftsingeniøren til å komme til skolen for å svare på spørsmål og for å fortelle om bedriften, spesielt med vekt på steinfabrikken. De ga ham spørsmålene på forhånd, slik at han kunne forberede seg på å svare på dem. Elevene tok notater.

Læreren valgte å få besøk fra bedriften for å kunne fokusere elevenes oppmerksomhet på den muntlige informasjonen om bedriften, samtidig som læreren bedre kunne styre hvilket fokus bedriften valgte.

Elevene besøkte så Steinsenteret og bedriften. Elevene hadde også nå forberedt spørsmålene de ville ha svar på. De hadde også tatt med seg noen av bildene som de tidligere tok som viser sår i naturen forårsaket av uttak av stein, samt bilder av et nedlagt steinbrudd. De ønsket nå at bedriften skulle svare på hva de har tenkt å gjøre for å reparere dette.

Avslutning

Det er mange måter å avslutte et slikt prosjekt på. I dette prosjektet ble det avsluttet ved at elevene publiserte resultatene fra sine undersøkelser for 6. trinn. Klassen tilnærmet seg problematikken ved å se på hvordan det var før bedriften kom og hvordan det var i startfasen. De fikk et fokus på fortida (figur 1). De fikk også et godt bilde av hvordan situasjonen var da prosjektet ble gjennomført (se figur 1).

Figur 1. Tidslinje som viser at ulike miljørelaterte problemer kan ses på i et fortids-, nåtids- og framtidsperspektiv. Framtida kjenner vi ikke ennå, og det er mulig med flere framtidige scenarioer (etter Breiting, 2013).

En avslutning på prosjektet kunne ha vært at elevene kom med mulige framtidige løsninger på støy- og støvproblemene. Et aktuelt framtidsscenario ville også kunne ha vært hva bygda kan gjøre når den ikke-fornybare ressursen olivin er brukt opp. Gjennom disse tilnærmingene ville elevene kunne arbeide med å konstruere sin forståelse av en problemstilling gjennom å undersøke ulike interesser og synspunkter, miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig perspektiv, før de prøver å finne en eller flere alternative scenarioer (figur 1).

Gjennom å legge til rette for at elevene kan se på mangfoldet av mulige valg, alternative løsninger og utviklingsretninger som finnes, gis det rom for demokratisk tenkning. Vi kjenner ikke framtiden i dag, derfor er det viktig å forstå at det ikke er en forutbestemt retning. Med vissheten om at det er alternative retninger, kan den enkelte selv være med på å styre mot den retningen som de finner riktig for den framtiden de ønsker. Ved å akseptere en slik usikkerhet som en del av dagliglivet og forstå at utviklingen kan ta uventede retninger, vil det legges til rette for at elevene får en forståelse for hvor viktig det kan være å være deltakende samfunnsborger og være «føre var».

Ett år etter at undervisningsopplegget var gjennomført kunne vi lese at steinfabrikken var lagt ned. Faksimile fra nrk.no

Lærerens erfaringer

Læreren skriver om sine erfaringer med prosjektet: «Elevene var i starten klar over at bedriften bidrar med mange arbeidsplasser, at de ofte er behjelpelig med utlån av maskiner om det skulle være aktuelt ved en dugnad. De visste også at bedriften har sprengt ut store områder med stein. Noe som skaper sår i naturen. Elevene var opptatt av balansegangen mellom arbeidsplassene i bygda og det å ta vare på naturen. Vi er jo ei lita bygd med en fantastisk natur. Min erfaring med prosjektet var at dette var meget spennende. Elevene var veldig engasjerte og jobba godt. De kom med gode innspill om hvordan prosjektet skulle formes. De hadde meninger om hvordan bedriften kunne jobbe videre med tanke på å beholde arbeidsplassene og hvordan bedriften skulle ta vare på natur og miljø. Elevene var opptatt av at det var de som skulle «arve bygda». Både elever og lærer var veldig godt fornøgd med å kunne bruke så masse tid ute i feltet, tenker da på turene våre hvor vi fikk høre, se, lukte og kjenne på ting som hadde med prosjektet vårt å gjøre. Dette opplegget kommer jeg til å bruke for andre klasser også da jeg synes det var en flott måte å jobbe på. Kunne også se at elevene likte måten vi jobba på.»