Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Utforskende undervisning har sitt opphav i det engelske begrepet «inquiry based teaching». Begrepet inquiry kan defineres som «prosessen å utforske et tema eller en problemstilling. Innen vitenskapen består den utforskende prosessen av det å stille spørsmål og lete etter svar, ved å lage praktiske undersøker og innhente data som tolkes i lys av teori.» Målet med den utforskende prosessen er at elevene både skal få større kunnskap om temaet som utforskes, og utvikle ferdigheter som er viktige for tilegnelse av kunnskap. Kommunikasjon med andre gjennom formidling av resultater, drøfting av innhentede data og argumentasjon for tolkninger er viktige deler av det å jobbe utforskende.

I utforskende undervisning er det vekslingen mellom teoretisk og praktisk arbeid som er viktig for læringsprosessen. Gjennom utforskende undervisning legger læreren til rette for at elevene kan jobbe utforskende både teoretisk og praktisk.

Jeg har fått mer tro på at god undervisning ikke dreier seg om å «få sagt» alt elevene skal kunne. Det er viktigere at elevene er deltakende i læringsprosessen.
Lærer som reflekterer over god undervisning

Praktisk arbeid kan i seg selv gi ferdigheter og være motiverende for elever, men det gir ikke nødvendigvis kunnskap og forståelse, med mindre de praktiske aktivitetene drøftes i forhold til teori. Tilsvarende kan teori øke elevers kunnskap innenfor et tema, men for å gjøre læringen anvendbar bør teorien knyttes til en relevant kontekst.

Jeg prøver å legge opp undervisningen slik at elevene må forske seg fram til «teorien» i faget. At de jobber med en praktisk oppgave, eller en grubleoppgave og på den måten må se sammenh enger og ikke bare blir servert mye teoristoff uten sammenheng.
Lærer om sin tilnærming til utforskende undervisning

Dette kan en gjøre ved at ta utgangspunkt i virkelige, konkrete fenomener før mer abstrakte teorier gjennomgås. En kan for eksempel starte et tema med praktisk arbeid, forsøk eller demonstrasjon. Da kan man både aktiv isere elevenes forkunnskaper, skape interesse og vekke et læringsbehov.

En måte å strukturere utforskende undervisning på er å bruke 5E-modellen. De fem fasene i 5E-modellen er engasjere , utforske , forklare , utvide og vurdere. Alle fasene kan forekomme flere ganger underveis i et undervisningsforløp, og i ulik rekkefølge. En undervisningsøkt kan også fokusere på bare en fase. Alle fasene inneholder elementer som legger til rette for at elevene kan aktiveres både teoretisk og praktisk og gjennom dette utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige for handlingskompetanse for bærekraftig utvikling.

Vurdering skal forstås som både underveisvurdering og sluttvurdering og er derfor integrert i alle faser av undervisningen. Hensikten med vurdering er å gi tilbakemeldinger som støtter elevenes læring i forhold til fastsatte læringsmål, eller andre mål med undervisningen. Vurdering bør være en kontinuerlig del av undervisningen og inkluderer at elevene selv vurderer egen læring og forståelse og kvaliteten på egne arbeider.
Forslag til aktiviteter: Muntlig samtale og dialog mellom lærer og elev, muntlige og skriftlige presentasjoner både underveis i prosessen (status) og av produkt.

Engasjerefasen er sentral for elevers videre læring, og bør alltid være oppstart av et tema eller start på en time. I denne fasen aktiviserer og kartlegger læreren elevenes forkunnskaper, fanger deres interesse og skape r et læringsbehov knyttet til teamet det skal jobbes med i undervisningen. Å ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper er viktig både for å endre eventuelle alternative forestillinger og for at elevene skal få knagger å knytte ny kunnskap til. Motivasjon og interesse er viktige faktorer for læringsutbytte.
Forslag til aktiviteter: Grubletegning, tenk-par-del, idemyldring og tankekart, undringsspørsmål, film, bilder, forsøk, feltarbeid, lærerdemonstrasjon.

Utforskefasen skal gi elevene mulighet til å utforske et tema eller en problemstilling gjennom praktisk eller teoretisk arbeid. Gjennom utforskingen skal elevene kunne samle data og innhente informasjon som kan hjelpe dem å finne svar på spørsmål eller som kan være relevant for problemstillingen de undersøker. Ved at elevene selv deltar i innsamling av data og informasjon, utfordres de kognitivt til å vurdere hvilke opplysninger som er relevante og hvordan informasjonen kan brukes. I tillegg får elevene gjennom utforsking mulighet er til å utvikle praktiske ferdigheter. Det at elevene får utforske er viktig for å øke deres eierskap til stoffet som skal læres, noe som både kan virke motiverende og gi økt forståelse.
Forslag til aktiviteter: Forsøk, feltarbeid, informasjonsinnhenting fra nettressurser/bøker/artikler, intervju, spørreundersøkelser.

I forklarefasen er det viktig at elevene får mulighet å kommunisere kunnskapen sin gjennom å beskrive, forklare og argumentere faglige fenomener. Det å sette ord på det de tenker er med på å gjøre hva de har forstått og ikke forstått eksplisitt. Gjennom å lytte til elevenes forklaringer kan læreren vurdere hvor de er i forhold til læringsmålene og dermed gi dem tilbakemeldinger og introdusere fagbegreper som er relevante i forhold til læringsmålene. I tillegg vil elevenes kommunikasjon hjelpe dem til egenvurdering av egne ferdigheter og kunnskaper.
Forslag til aktiviteter: Grubletegninger, debatt, tenk-par-del, forklare begreper/figurer/modeller.

Utvidefasen er når elevene får mulighet for å både utdype og utvide kunnskapen sin innenfor et tema. Det å utdype kunnskapen, innebærer å ta utgangspunkt i det en allerede kan og bygge på med mer kunnskap, for eksempel flere detaljer, mer avansert, flere begreper osv. Å utvide kunnskapen vil si å utvikle en bredere forståelse gjennom å bruke kunnskap og ferdigheter i nye kontekster og andre deler av faget. Utvidelse av kunnskap er viktig for at eleven skal få en oversikt over tema og fagområder. Uten å jobbe med utvidelse vil elevene kunne oppleve kunnskapen som fragmentert og lite relevant.
Forslag til aktiviteter: Utdypende forsøk og feltarbeid, samarbeid med andre fagområder, foredrag, drøfte autentiske problemer og gi løsningsforslag, knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap.