Biologisk mangfold hele året - Tromsø 17. april

Trekkfugl, vårblomster og de første bjørkebladene –– positive og oppløftende observasjoner for oss alle. I undervisningen gir årstidsvariasjonene rike muligheter –– for læring om biologisk mangfold, tilpasninger i naturen, vær og klima, og egne prosjekter i flere fag. Trekkfugl, vårblomster og de første bjørkebladene – positive og oppløftende observasjoner for oss alle. I undervisningen gir årstidsvariasjonene rike muligheter – for læring om biologisk mangfold, tilpasninger i naturen, vær og klima, og egne prosjekter i flere fag.

Deltakerne fikk en orientering om Naturfagsenterets tilbud og aktiviteter, og om strategien for Undervisning for bærekraftig utvikling (UBU).

ELDRI SCHEIE viste hvordan naturfagsenterets nettsider, kurs og støtteordninger setter skolene i stand til å utvikle egen praksis for UBU, og gi elevene læring basert på ekte erfaring og deltakelse.

ROB BARRETT er biolog, og ansatt ved Tromsø Universitetsmuseum. Gjennom mange år har han samlet informasjon om trekkfuglenes ankomst i Troms. Barrett ga eksempler fra materialet, og diskuterte hvordan dataene, og elevenes egne observasjoner, kan brukes i undervisningen. Opp mot 150 fuglearter trekker til Nord-­‐Norge hver vår. Hva skal de her, og hvordan finner de frem? Når kommer de og når drar de? Hvilke arter er det, hva lever de av? Arbeidet med slike problemstillinger er svært engasjerende og gir god faglæring i mange tema.

FRODE FALKENBERG, ornitolog og ansatt ved Nettverk for miljølære, gikk nærmere inn på fugletrekk og artskunnskap, og utvidet perspektivet til andre dyregrupper. For eksempel gir studiet av sommerfuglene mye kunnskap om fenologien, årstidsvekslingene i naturen. De flyr til bestemte tider av året, holder seg til sine vertsplanter, og er avhengige av temperaturen. Diagrammene for flygetider, ankomst og trekk som Barrett og Falkenberg viste, kunne relateres til klimaforedraget fra Generasjon Grønn.

Historisk høyt nivå CO2 i atmosfæren, graf fra Syverhusets presentasjon. ANNE OLGA SYVERHUSET er en av de entusiastiske og kunnskapsrike unge fagfolkene Miljøverndepartementet sender rundt på landets skoler for å forklare klimaproblemstillingene. – Med et CO₂-nivå i atmosfæren som stiger over 400 ppm., kan det holde hardt å nå togradersmålet, sa Syverhuset, som likevel er optimist. Hun viste eksempler på endringer i fjellfloraen fra egne studier, der det tydelig går frem at endringene skjer: plantene kryper høyere opp, grensene flyttes. De faste variasjonene med smågnagerår og gode tider for dyrene på fjellet er ikke faste lenger – det isolerende snødekket er ikke stabilt. Tining og frysing gjør at bakken blir glasert, beitende dyr når ikke maten. Dyr som lemen og Svalbardrein får tøffere vilkår. Konsekvensene videre for oss selv, når verdens soner for matproduksjon rammes av tørke, kjenner vi ikke.

Om fiskemåse og tjeld kommer tidligere til Tromsø år for år på grunn av klimaendring, vet vi ikke. Elevenes observasjoner og bearbeiding av data fra egen og andre regioner kan gi utgangspunkt for undervisning og utforskning.

UNNI R. BJERKE GAMST har fulgt planteliv og biologisk mangfold i Troms hele livet. Som lærer ved Kaldfjord skole formidler hun naturkunnskap og aktivitet til elevene – og som observatør på Miljølære bidrar hun til kunnskapen om naturen i nord til nasjonen. Gamst kunne dra linjene tilbake til Jens Holmboes fenologiske registreringer fra Tromsø i 1912, og påviste både endringer og stabilitet. Arter som rødsildre og lerkespore gjør Troms både vakkert og interessant – for undervisning og for forskningen. – Opplevelser er grunnlaget for interesse for naturen, avsluttet Unni R.Bjerke Gamst.

Tundra schools er et av flere spennende samarbeidsprosjekter mellom skoler og naturforskere på nordkalotten, med Miljølære som registreringsbase.

INGRID JENSVOLL ved UiT har i dette prosjektet en rekke viltkamera utplassert, og skoler som følger med data og foto. Kameraene og skolene samler et unikt forsknings-­‐ og undervisningsmateriale, på tvers av landegrenser. Elevene kan følge med på plantenes utvikling, dyr som besøker åte, fuglenes adferd – mulighetene er mange, både for observasjon og problemstillinger. I dagene før konferansen hadde Ingrid Jensvoll satt ut to viltkamera ved Langnes i Tromsø, og det var dit konferansen flyttet seg for et raskt feltarbeid.

Selv i et så tettpakket program, med vide perspektiver, fikk deltakere altså oppleve en solskinnstime ved Sandnessundet i Tromsø. Praktærfugl, havelle, svartand, tjeld, og to steinkobber var blant de observerte artene. Mot slutten av dagen ble artsobservasjonene lagt inn på miljolare.no, og blir dermed en del av kunnskapsgrunnlaget om norsk biologisk mangfold. Skoler fra store deler av Nord-norge deltok på konferansen, sammen med representanter fra forvaltning og forskning. Nordnorsk vitensenter ga en realfaglig og profesjonell ramme for samlingen, med opplevelser på stjernehimmelen i planetariet som en smakebit på skoleprogrammene astronom Anne Bruvold viser. Langnes, Sandnessundet og Kvaløya er rke naturområder . jevnfør de mange dyre- og planteobservasjonene på miljolar.no

Langnes, Sandnessundet og Kvaløya er rke naturområder . jevnfør de mange dyre- og planteobservasjonene på miljolare.no Tromsø museum - Universitetsmuseet bidro aktivt til gjennomføring av konferansen, med Barretts foredrag og museumslærer Jan Höper som lokal- og fuglekjent guide under feltarbeidet.