Havnås skole med Hæra naturreservat som læringsarena

Gruppa samles ved foten av fugletårnet og ornitologen utfordrer elevene med spørsmålet Hva er en fugl? Det som i utgangspunktet virker som et opplagt spørsmål viser seg å kunne diskuteres. De fleste svarer, den kan fly. Men alle fugler kan jo ikke fly. Neste forslag gruppa enes om er at den har vinger, men ved nærmer ettertanke finnes det jo en rekke insekter som også har vinger. Til slutt blir de enige om at et sikkert kjennetegn på en fugl er at den har fjær. Elevene får videre spørsmål om hvor mange fugler som finnes her, og de kommer frem til at det vil variere veldig med årstidene på grunn av trekkfuglene. Men hvor drar trekkfuglene og hvordan har vi funnet ut dette?

Elevene får høre en fasinerende historie om en dansk lærer som ringmerket den første fuglen i 1889 og hvordan dette førte til at ringmerkinga var i gang over hele Europa i løpet av tjue år. Den første tida skjøt man fuglene for matauk, men også når man ville forske på fugler eller andre dyr. Denne fortellingen leder an til dagens aktivitet, ringmerking av fugl etter dagens metode. Nettfangst.

Bjørn Frostad har spent opp to nett nede ved kanten av jordet i morgentimene og spenningen er stor når gruppa beveger seg rolig over jordet mot det første nettet. Vil det være fugl der? Det går et sus gjennom gruppa når de oppdager en liten kjøttmeis i nettet. Den blir løsnet varsomt fra nettet, men det er lett å se at den er redd og stressa. Kjøttmeisen lager varsellyder og mister litt fjær før den legges i en pose for å roe seg.

Spenningen og forventningen er enda større når vi går mot det andre nettet. Vi blir ikke skuffet. To bokfinker og en løvsanger henger og venter.

Svanene svømmer langsomt på vannet nedenfor og gråhegra svever over oss med tunge vingeslag når vi kommer tilbake til basen ved fugletårnet hvor fuglene skal ringmerkes.

I tillegg til merkingen blir de veid, vingespennet måles og alder og kjønn blir anslått. Alt blir registrert i et skjema med funnsted og dato slik at man kan følge fuglens bevegelser og utvikling dersom den blir fanget igjen. Alle elevene kjenner forsiktig på fuglen før den slippes fri. Den er myk og overraskende varm. Lærerne ønsker å ta i bruk Hæra som læringsarena ved å legge til rette for undervisningsopplegg som er utforskende, praktiske og flerfaglige. Undervisningsoppleggene skal være utgangspunkt for problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling. Det innebærer at elevene både må få kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir dem kompetanse til å ta valg og handle bærekraftig nå og i fremtiden.

Etter at fuglene er sluppet fri stiller Bjørn Frostad spørsmålet «Hvorfor er det viktig å ringmerke og overvåke?» Han tar vipe som eksempel på en fugl som er i merkbar nedgang. Rundt Hæra er det fortsatt mye vipe, selv om arten står på rødlista. Gjennom ringmerking og registrering har man observert at bestanden er truet. Det viser seg at moderne landbruk med effektive og tunge maskiner er en av hovedtruslene, fordi reir blir ødelagt og gunstige hekkeområder forsvinner. En elev forteller at faren hans pleier å løfte plogen når han ser hekkende viper på jordet, slik at han ikke skader dem. Dette er et eksempel på hvordan menneskelig aktivitet kan true en bestand, men også hvordan man med enkle grep og bevisste valg kan gjøre noe med situasjonen. For å ta dette valget og handle må en ha kunnskap om arten, man må vite hvordan man kan gjøre noe med situasjonen og man må ha vilje og tro på at det nytter å gjøre noe.

Havnås skole samarbeider med Skjønhaug skole, Båstad skole og Trøgstad ungdomsskole om prosjektet i Hæra naturreservat. Planene er at dette skal bli et fast opplegg på mellomtrinnet på alle tre skolene fremover.