Hanstad skole undersøker interessekonflikter i et skogsområde

Undervisningen inkluderte også en ekskursjon til en hogstflate i nærmiljøet med nærhet til barnehage, forsvarets øvingsområder og en riksvei. Hogstflaten og omkringliggende skog var egnet både for å gjennomføre naturfaglige undersøkelser og for å bli kjent med bakgrunner for inngrep i naturen og hvilke verdier og betydning ulike interessegrupper tillegger skogen som naturressurs.

Hogstflaten ligger 3 km fra skolen og elever og lærere syklet til området ved skolestart. Elevene hadde deltatt i planleggingen av aktivitetene dagen i forveien. Lærers intensjon var å forberede elevene både med tanke på det faglige innholdet og den praktiske gjennomføringen.

Elevene gjennomfører lysmålinger på hogstflate.

Elevene arbeidet sammen i grupper gjennom hele dagen. Før lunsj registrerte og sammenliknet de biotiske og abiotiske faktorer i hogstflaten og i skogen like ved. Gruppene gjorde følgende undersøkelser både på hogstflate og i skog:

• Kartla vegetasjonen gjennom ruteanalyse (i en flate på 1x2 m)
• Undersøkte fangstfeller (som var satt ut noen dager i forveien)
• Så etter sportegn
• Gjennomførte lysmålinger
• Registrerte maks- og minimumstemperaturer (termometre var satt ut i forveien)

Elevene vurderte også om hogsten var gjort i henhold til skogstandarden (forskrift om bærekraftig skogbruk). De brukte et skjema med kriterier for bærekraftig hogst. Elevene noterte dataene fra den økologiske undersøkelsen og fra skjema for god skogstandard i registreringsskjema. Skjemaet ble tatt med tilbake til skolen for videre bearbeidelse. Elevene skulle skrive en rapport basert på følgende forskningsspørsmål:

• Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde? Hva er forskjellen mellom abiotiske og biotiske faktorer på en hogstflate og inne i en skog?
• Er hogsten utført i forhold til skogstandarden?

Lærerne hadde utarbeidet vurderingskriterier som elevene skulle bruke i arbeidet. Både utfyllingsskjema og vurderingskriteriene er eksempler på såkalte «støttestrukturer» som kan hjelpe elever i faglige tilegnelsesprosesser. Dette ble brukt fordi forskning viser at støttestrukturer hjelper elevene til å forstå hva de skal gjøre og hvordan de skal gjennomføre en oppgave. Slike støttestrukturer kan bidra til at elevene i større grad tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Rapportene som elevene utarbeidet i ettertid hadde god struktur, og avdekket god økologisk forståelse. Flere elever ga uttrykk for at dette hadde vært lærerikt. En elev sa det slik «Jeg har fått god innsikt i hvordan en forskningsrapport skal skrives».

Elevene registrerer insektarter fra fangstfeller på hogstflate med bestemmelsesduk.

Etter lunsj rundt bålet deltok elevene i en natursti der de møtte representanter for interessegrupper (representert ved lærer- og lærerstudenter med tilknytning til de de ulike interessegruppene - «lærer i rolle») i det aktuelle skogsområdet. Hver av interessegruppene bidro med en aktivitet eller en oppgave som skulle få fram ulike verdier og interesser knyttet til skog. Det ble gitt poeng til hver gruppe på hver post etter gitte kriterier.

• To «skogeiere» representerte skogeiers syn på skogen hvor skogens økonomiske verdi var i fokus. På denne posten skulle elevene beregne den økonomiske verdien av en bestemt furu. Her måtte de praktisk måle høyden på et tre, noe alle elevgruppene tok fatt på med stor iver. Videre måtte de ta i bruk regning som grunnleggende ferdighet. Matematikklæreren som observerte aktiviteten uttalte «Så morsomt å se at elevene er så engasjert i praktisk matematikk».
• To «representanter» for veimyndighetene skulle gi elevene noe innsikt i de omfattende planprosedyrene for bygging av veier i vårt samfunn. Hogging av skog eller annen vegetasjon inngår gjerne i slike planer. Elevene fikk utdelt bilder av ulike stadier i veibyggingsprosjekter, og de fikk i oppgave å tolke og bruke disse bildene til å fortelle hvordan veier bygges, etter regler og forskrifter og på en effektiv måte. Elevenes muntlige ferdigheter var sentrale på denne posten.
• To «representanter» for barnehagen i nærheten brukte området som turområde. På denne posten ble elevene bedt om å argumentere muntlig over hvorfor det er viktig for barnehagen å ha et naturområde i nærheten. De fikk utdelt et lite hefte om friluftsliv. Elevene ble her utfordret på å lese og å bruke observasjoner (fra skog og hogstflate) i argumentene sine.
• Elevene gjør «plankeøvelse» på Forsvarets post. Lærer tok rollen som representant fra forsvaret (og stilte med sine heimevernsklær). Han ledet tre aktiviteter som skulle gi elevene innsikt i typiske øvingsaktiviteter som forsvaret bruker. Elevene ble her utfordret på sine motoriske ferdigheter.
• To «representanter» for det lokale Naturvernforbundet. På denne posten ble elevene bedt om å lage et slagord for vern av skogsområdet de befant seg i. De fikk utdelt et lite hefte om skogvern. Elevene ble her utfordret på å lese heftet og bruke dette som grunnlag for slagordet.

Utedagen ble avsluttet med å oppsummere postene og kåre en vinner av naturstien.

En uke senere ble det gjennomført en paneldebatt på skolen der elevene representerte de ulike interessegruppene de møtte på ekskursjonen. Temaet var bygging av vei og hogging av skog, samt miljøkonsekvenser og interessekonflikter i den forbindelse. Elevene ble i forkant delt i grupper som representerte de ulike interessegruppene, der de forberedte argumenter for paneldebatten. En elev fra hver gruppe deltok i debatten. I denne økta deltok elevene med stort engasjement, og brukte erfaringene og kunnskapene de hadde tilegnet seg gjennom dette undervisningsopplegget. En elev uttalte «Det var veldig morsomt å delta i paneldebatt. Det har vi aldri gjort før».