Utforskende arbeidsmåter for bærekraftig utvikling på Nesbru videregående skole

Veggene rundt i entreen og kantina er dekket av postere som elevene har laget for å formidle det de har lært til andre. I dag er det elever, lærere og skoleledere som er publikum. I morgen er alle foreldrene invitert til å komme og se, høre og lære om alt fra bærekraftig energi i form av vind og vann-møller, ladning av mobiltelefoner ved solenergi, energiutnyttelse av overskuddsenergi fra treningssentre, bærekraftig forbruk, miljøvennlige hus og mye, mye mer.

Totalt har elevene jobbet innen ni overordna tema, hvilket har resultert i 51 postere med ulike selvdefinerte problemstillinger. Mange av elevene har arbeidet praktisk ved for eksempel å designe, bygge og utforske effekt av ulike møller, mens andre har jobbet mer samfunnsvitenskapelig ved å gjennomføre intervju og undersøkelser for å utforske temaene sine.

Dette gjelder blant annet gruppen som har utforsket hva butikker i nærmiljøet gjør med overskuddsmat og hvorfor vi har så mye matsvinn i husholdningene.  De fleste folk vi har spurt på gata vet for eksempel ikke forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Det medfører at mange kaster mat som ikke har gått ut på dato. Elevene har funnet ut av at en del butikker gir overskuddsmaten til organisasjoner som hjelper mennesker, men også at det som kastes brukes til biogass.

I området med bærekraftig energi er det fler grupper som har gått mer praktisk til verks. Tre gutter demonstrerer hvordan de får en selv-bygd vannmølle til å snurre. Designet har de fått ved se en film på nettet. Etter byggingen har de testet vannmøllen og beregnet effekt og virkningsgrad.

En annen gruppe bestående av tre jenter har også bygd vannmølle men de har designet og bygd mølla ut fra egne ideer med litt hjelp fra læreren til å velge materialer. Vi har lært mye om å samarbeide og løse problemer som oppstår underveis. Det har vært inspirerende og vi føler vi har lært mye nytt denne uken.

 Midt i mot står en gruppe som ikke bare har bygd en mølle men mange møller. Dette er vindmøller forklarer gruppen. Vi har utforsket hvilket design som var mest effektivt i forhold til å omdanne vinden til energi. Hypotesen vår var at stort areal ville gi størst virkningsgrad, men vi tok feil. Det er faktisk denne som er mest effektiv sier de og peker på en mølle med lite areal men mange blad. Dette er viktig kunnskap for industrien og i design av vindmøller. For vår egen del har det vært gøy å utforske og så fikk vi jo et overraskende resultat i forhold til hva vi hadde forventet oss. 

Naturfagslærer Kirsti Marie Jegstad forteller at det er 25 – 30 lærere som er involvert i prosjektet og at stort sett alle fag, bortsett fra engelsk, har vært en del av undervisningen. Elevene har blant annet skrevet en fagartikkel som blir vurdert i både norsk og naturfag der de skulle drøfte energiløsninger for framtiden i forhold til bærekraftig utvikling. Til våren blir temaet aktuelt igjen når elevene skal gjennomføre rollespillet «klimatoppmøtet» i samarbeid med geografifaget.  På denne måte er bærekraftig utvikling et gjennomgående tema gjennom hele skoleåret.

Aleksander Bratlie, Kirsti Roksvåg og Anna Dalsgaard er noen av lærene som er involvert i prosjektet. Det har vært intenst og veldig spennende å gjennomføre prosjektet. Det er gøy å gå rundt her i dag og se elevproduktene og høre dem formidle. Jeg tror de blir motivert av å oppleve at de faktisk kan lære oss lærere noe.

Lærene er enige om at prosjektet har vært en god investering av tid fordi elevene har arbeidet tverrfaglig og fått fordypet seg i tema noe som man oftest ikke får tid til. Mange av elevene har jo fått faglig fordypning i noen av fagene som kommer på vg2, så som både kjemi, fysikk og juss avhengig av hvilket tema de har jobbet med. I tillegg har denne arbeidsformen gitt alle elevene mulighet å bli kjent med hverandre på en annen måte, både på tvers av klassene og studieretningene, noe som er positivt for miljøet på skolen.

Hege Nilsen, avdelingsleder for studiespesialiserende sier at skoleledelsen er svært positive til prosjektet. Alle kjenner til prosjektet, vi har pratet om det på ledermøtet og mange fra skoleledelsen har vært rundt og observert elevenes arbeid denne uken. Inntrykket er at elevene syns dette har vært gøy og vi oppfatter det som et vellykket prosjekt. Hun mener der er viktig at skoleledelsen er involvert og støtter opp sånn som vi har gjort med å sette va fellestid så lærerne for mulighet til å samarbeide. Men vi er helt avhengig av flinke engasjerte lærere som leder prosjektet for at vi skal lykkes - og det har vi!

Målet med prosjektet «Utforskende arbeidsmåter for bærekraftig utvikling» på Nesbru videregående skole er at elevene skal få økt kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og hva de selv kan gjøre for å bidra til dette. Har de det? - både lærere, elever og skoleleder virker samstemte om at det har de!