natursekken.no blir drifta av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: natursekken@naturfagsenteret.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Utforskende arbeidsmåter langs riksveien i Elverum - Vestad skole
Onsdag 17. februar er en grå og kald dag på Vestad skole i Elverum. Men femte trinn skal likevel ha deler av undervisningen utenfor klasserommet denne dagen. Elevene har den siste uken jobbet med et temaet vann og vann som ressurs som en del av skolens prosjekt i Den naturlige skolesekken. Målet med dette prosjektet er å gi elevene en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling, blant annet gjennom forståelse for at rent vann er en ressurs for fremtiden.
Hele femte trinn samles i klasserommet til første time. I forrige uke lærte de om partikler, og at vann i ulike faser består av slike partikler. Læreren sier dette om denne undervisningen: Elevene har lært så mye om vannpartikler! Planen er at de skal anvende denne kunnskapen når de lærer om betydningen av rent vann som drikkevannskilde. Elevene har også lært om forskjellen mellom rent vann (bare vannpartikler) og vann med salt i (vannpartikler blandet med saltpartikler). Elevene fikk blant annet smake forskjellen mellom rent vann og vann og salt. I forrige time planla de en undersøkelse langs riksveien som ikke ligger så langt unna skolen. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut om det var salt i snøen nær drikkevannskilden. Elevene laget individuelle hypoteser om hvor mye salt det er i snøen i ulike avstander fra veien i. De fikk også delta i planleggingen, de fikk komme med innspill om hvor en burde hente prøvene ved å se på et kart over området.
Nå er elevene klare for å gjennomføre selve undersøkelsen. De er delt inn i seks grupper, hver gruppe skal ha med seg en voksen person. Denne uka er det fire lærerstudenter har praksis i denne klassen, og det gjør den praktiske gjennomføringen noe enklere. Snøen skal samles i reagensrør som står i et stativ, som den voksne på gruppa bærer. Rørene er merket etter hvor snøprøvene skal hentes.
Det er et stykke å gå til stedet hvor snøprøvene skal hentes, og elevene tar følge med gruppen sin. Dermed får de en økt med fysisk aktivitet integrert i opplegget. Det er tung trafikk der elevene skal hente prøvene, og elevene får klar beskjed om å ha fokus på sine arbeidsoppgaver. Lærer forteller at noen av elevene har en del uro i kroppen, og at de trenger klare rammer og instrukser. Gruppene fordeles langsetter veien i ulike avstander fra der hvor saltingen opphører, og henter snøprøver i ulike avstander fra veien. Elevene er mer enn villige til å vise fram de foreløpige resultatene, og vil gjerne bli avbildet.
Gruppene og returnerer så til skolen og samles i allrommet. Lærerne og studentene setter i gang smelting av snøprøvene ved hjelp av butanbrennere.
Nå skal lærere og elever finne ut om hypotesene stemmer, altså om det er salt i snøen selv om det ikke er saltet der prøvene er hentet! Lærer leder sekvensen, og involverer elevene ved å stille dem spørsmål. En av elevene forklarer for eksempel at: … Snøen smelter fordi vannpartiklene beveger seg fortere når snøen blir varmet opp. Skolen har fått låne et apparat som måler ledningsevne, og dermed saltholdigheten i de smeltede prøvene. Læreren utfører målingene foran elevene. Hun viser først fram at saltholdigheten er null i rent vann, og at saltholdigheten er stor i et vann med oppløst salt i. Engasjementet er stort, og elevene svarer ivrig på spørsmålene fra lærer. Det blir bare tid til å gjennomføre målinger fra en av gruppene, men resultatene er entydige. Det er en viss menge salt i snøen nær veien, og saltholdigheten synker jo lenger bort fra veien prøven er tatt. En elev henter snø fra skogen i nærheten av skolen, og i denne prøven er ledningsevnen og dermed saltinnholdet lik null.
Nå er elevene klar for å undersøke vannprøvene videre. Tanken er at de skal skrive en rapport fra undersøkelsen, der de får fram at snøen er salt (og skitten) nær veien. Senere skal de besøke vannverket nær der de tok snøprøvene, de undersøke en bekk i nærheten (er den forurenset?). Videre er det tenkt at elevene skrive avisinnlegg der de skal argumentere og bruke funn fra undersøkelsene de har vært med på. Kanskje vil det også være naturlig at de kobler alt dette til vann som drikkevannskilde andre steder i verden?
Det langsiktige målet med prosjektet på Vestad skole er at elevene skal få begynnende forståelse for bærekraftig utvikling. Vil de få til det? – ut fra det lærer, studenter og elever forteller, viser fram og planlegger videre ser det ut at det stor sannsynlighet for dette.