Glad i Mjøsa - et undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling

Klokken er snart halv ni, en god og solfylt sommerdag tidlig i juni og 4. trinnselevene (46 elever) på Storhamar skole i Hamar skal ut på sykkeltur og gjennomføre observasjoner og registreringer på tre lokaliteter langs Mjøsa i Hamar. Dagens tur er en del av prosjektet Glad i Mjøsa som klassen har arbeidet med gjennom det siste skoleåret. Uhellet skaper litt forsinkelse, og jeg overhører læreren be to jenter som er på vei til klasserommet om å si fra til resten av klassen, som er i ferd med å samles i klasserommet i en annen bygning, om at de kan komme ned til syklene – og de behøver ikke ha med ryggsekkene fordi de skal være tilbake til skolen til lunsj og spise matpakkene da. Elevene bekrefter beskjeden. Jeg merker meg en vennlig atmosfære og en god tone mellom lærer og elever og jeg fornemmer et samspill basert på tillit – en tydelig indikasjon på et godt klassemiljø.

Det går ytterligere 5 minutter og elevene er i ferd med å samles ved sykkelstativene hvor også to andre lærere og en assistent som skal være med befinner seg. Da kommer to elever og sier at de har glemt å ta med syklene sine, men de bor rett ved skolen så læreren sier de kan løpe hjem og hente dem. De er raskt tilbake. En annen elev har også glemt å ta med sykkelen, men en mannlig lærer sier eleven kan få sitte på i bilen hans. Han må kjøre fordi en av elevene trenger biltransport grunnet en fotskade og bruker krykker. Jeg tenker: Dette er et lite glimt inn i en skolehverdag preget av uforutsette hendelser som lærerne raskt må finne løsninger på. Og det er ikke mindre av denne type hendelser når man opererer utenfor klasserommet hvor kompleksiteten er større. Men lærerne håndterer dette på en rolig og vennlig måte og formidler at de har god kontroll og gode relasjoner med elevene.

10-12 minutter ‘etter skjema’ er hele gruppen samlet ved syklene, elevene sitter på benker på en samlingsplass i skolegården og lærerne gjennomgår planen for dagen. Elevene blir minnet på at de skal jobbe sammen i de faste gruppene, lærerne gjennomgår oppgavene og registreringene de skal gjøre og en fra hver gruppe får ansvaret for en sekk med feltutstyret. Elevene vet hvor de skal og hva de skal gjøre i dag. De har vært ute ukentlig og gjennomført tilsvarende observasjoner og registreringer som ledd i prosjektet Glad i Mjøsa helt siden mars ved noen faste lokaliteter langs Mjøsa og elevene virker derfor fortrolig med det de skal gjøre denne dagen. Arbeidet har ført til at de har samlet et stort datamateriale.

Elevgruppen er stor og jeg registrerer at lærerne har god struktur og er tydelige i det de sier.  Jeg gjenkjenner alle kjennetegn på god klasseledelse som er så viktig når så mange elever skal gjennomføre læringsaktiviteter ute: elevgruppen er samlet, beskjedene gis høyt og tydelig så alle hører og spørsmål og dialog er rettet mot oppgavene som venter. Elevene virker godt forberedt på det de skal gjøre denne dagen og samspillet mellom lærere og elever og elevene imellom er preget av en vennlig og god atmosfære. Mens elevene finner fram syklene og organiserer seg i en lang rekke spør jeg en av lærerne om hvordan de synes prosjektet Glad i Mjøsa fungerer og hvordan det er å være ute med så mange elever.

«Det går veldig bra. Elevene er ivrige og engasjerte og vet så godt hva de skal gjøre nå. Så dette er vi veldig fornøyd med. Vi tror elevene lærer mye av dette.»

Noen minutter før klokka 9 sykler de første elevene ut porten med en lærer i front og resten av elevgruppen følger etter i en lang rekke. Jeg har også med sykkel og legger meg i den bakre del av feltet. Vi har en sykkeltur på ti minutter foran oss før vi er framme ved den første ‘feltstasjonen’. Mens vi sykler kommer jeg i prat med noen av elevene. Jeg er nysgjerrig på å vite hva de synes de får ut av dette prosjektet og denne måten å jobbe på i skolen:

«Det er gøy å være ute og jobbe med prosjektet. Og så skriver vi blogg og tar bilder.»

«Det er så fint at vi får være med og skrive og bestemme ting selv – at det ikke bare er de voksne som skal gjøre det. Jeg viser bloggen for mamma og pappa og for mange andre også, i familien og for venner.»

Vi kommer til den første 3 lokaliteten og elevene går i gang med oppdragene. De måler temperaturen i vannet og registrerer vannstanden som endrer seg fra uke til uke gjennom våren, de registrerer ph-verdi ved hjelp av ph-strips og de ser etter forsøpling på stranda og kategoriserer dette søppelet. Alle dataene føres inn i et ferdig registreringsskjema som de har med seg tilbake til skolen. Elevene framstår som selvgående i sitt arbeid, de arbeider ivrig og samarbeider godt om de ulike oppgavene. Lærerne er nærværende og beveger seg mellom elevgruppene og snakker med dem om spørsmål og utfordringer som dukker opp rundt de ulike oppgavene de skal gjøre. De to andre lokalitetene utforskes på samme måte. 

Etter to timer er vi tilbake på skolen. Det er tid for matpause og gruppen slår seg ned på plenen ved skolegården. Jeg tar kontakt med tre av elevene for å høre nærmere hvordan de opplever at det er å jobbe med et miljøprosjekt som dette og hvordan de oppfatter denne veksling mellom aktiviteter i og utenfor klasserommet. Jeg møter tre reflekterte elever som er i stand til å sette ord på hvorfor dette er en så fin og lærerik måte å jobbe på:

«Det er veldig fint å være ute og gjøre det vi lærer om. Da har vi en opplevelse og eksempler på det vi lærer om».

En av de andre legger til: «Det er kjempefint å være ute. I klasserommet har vi ikke lov til å snakke sammen og ha det gøy sammen. Men ute kan vi snakke og leke og være sammen, samtidig som vi lærer.»

«Ja, det er veldig lærerikt og gøy» supplerer den tredje eleven, «Vi får sett det vi skal lære om på ordentlig, og ikke bare som skrift i en lærebok. Vi skriver det på en måte opp i hjernen vår når vi er ute og så skriver vi det ned i arbeidsboka når vi er inne.»

«Og så er det morsomt å skrive blogg. Det er annerledes enn det vi gjør hver dag. Må jo legge litt ekstra arbeid i det når andre enn læreren skal lese det», sier den første eleven, «og så synes jeg det er fantastisk å være ute. For da får vi være i naturen. Jeg lærer hvordan naturen fungerer og så lærer jeg masse om Mjøsa.»

Om søppelet de observerer langs Mjøsa sier en av jentene: «Mange folk bryr seg ikke. De bare kaster fra seg søppel.»

En av de andre er enig og fortsetter: «Vi må si fra at de må rydde opp etter seg. Kanskje vi skal sette opp skilt?», spør hun de andre.

Spørsmålet blir hengende i lufta for matpausen er over og elevene må inn igjen til ny time.

I møte med disse 46 fjerdetrinnselevene denne formiddagsøkta har jeg sett elever som har framstått som motiverte: Elever som gjennomfører arbeidsoppgavene med iver og engasjement, som samarbeider og diskuterer, som henvender seg til lærerne når de trenger hjelp og som framstår som blide og glade over å gjøre noe sammen, viser mange ytre tegn på motivasjon. Lærerne har opptrådt som tydelige, vennlige og nærværende ledere og oppgavene har vært klare. Slik har lærerne også lagt et godt grunnlag for elevenes læring. Dette ble underbygget i samtalene jeg hadde med 6 reflekterte elever. Mye tyder på at elevene gjennom arbeidet med prosjektet Glad i Mjøsa har fått kunnskaper, ferdigheter og holdninger som har gitt dem en handlingsmotivasjon til å forvalte Mjøsa på en bærekraftig måte, slik lærerne har som mål med prosjektet: Prosjektet skal stimulere elevene til «Å være bevisste forbrukere som tar vare på Mjøsa og sikrer en bærekraftig utvikling.»

Timene med fjerdetrinnselevene på tokt langs Mjøsstranda denne junidagen gir meg en klar opplevelse av at lærerne gir et realistisk bilde av hva de kan oppnå med dette prosjektet og denne undervisningsformen. De er i så fall på vei mot å realisere hovedintensjonen med alle prosjekter i Den naturlige skolesekken som nettopp er å stimulere elevenes miljøbevissthet og fremme deres handlingskompetanse.

Rektor er også klar i sin vurdering av hva det betyr for skolen, lærerne og for elevene å delta i Den naturlige skolesekken:

«Å være med i Den naturlige skolesekken gir skolen viktige faglige innspill og det motiverer både lærere og elever. Det har vært så fint med innspill utenfra. Koblingen mot nærmiljøet er også viktig og måten vi har brukt Mjøsa på fungerer veldig bra. Derfor søker vi om å være med i Den naturlige skolesekken også neste år. Dette er kjempebra for skolen vår.»

Bloggen elevene skriver om det de arbeider med gir et lite innblikk i noe av det elevene gjør i prosjektet Glad i Mjøsa, hva prosjektet handler om og ikke minst hva arbeidet gjør med dem selv. En uke etterpå lå bilder og tekst fra turen ute på bloggen: http://gladimjosa.blogspot.no/