Fjellsrud skole redder verden, litt!

Fjellsrud skole har vært med i Den naturlige skolesekken siden 2014/15. De har utviklet et tre dager langt opplegg med praktisk tilnærming, der elevene får velge seg noe de ønsker å arbeide med. Dette opplegget er en del av et større prosjekt hvor elevene arbeider med ulike perspektiver innenfor bærekraftig utvikling.

På min runde gjennom skolen for å kikke på alle produktene og utstillingene, hadde jeg mange fine samtaler med engasjerte elever som gjerne fortalte meg om sitt prosjekt. Jeg spurte blant annet hvorfor de laget leppepomade, og fikk som svar at det er veldig godt å ha når det er kaldt. Dessuten syntes de det hadde vært nyttig å lære å lage det selv, for da forsto de mer av hva man bør tenke på når man skal velge råvarer til produktet. Det måtte være naturlig og miljøvennlig, var det en elev som sa. Alle produktene som ble solgt denne kvelden, gikk til Røde Kors sitt prosjekt Vann for livet. Jeg spurte litt om hvorfor de hadde valgt å gi pengene fra salget til dette, men det var det visst elevrådet som hadde bestemt. Elevene jeg snakket med mente imidlertid at det var et veldig godt formål – alle trenger jo vann for å leve! Dette var det enighet om også blant de som solgte ulike bokser og esker til å legge gaver og ting i. Gamle skoesker var blitt til flotte gaveesker og gamle stoffer til handlenett. Handlenettene hadde gått unna, fikk jeg vite av en ivrig selger.

Det var ikke bare jeg som var ute for å stille spørsmål. Jeg møtte på en ung journalist med rosa hatt som ville høre om jeg visste hvor mye plast vi bruker. Dette skulle han informere mange foreldre om gjennom sin avis, sa han. På avdeling OPUS var de også opptatt av plast. Det vil si – de var opptatt av å ikke bruke plast i de fine lyslyktene de hadde laget, men heller gjenbruke gamle hermetikkbokser og syltetøyglass.

I et klasserom fullt av brukskunst laget av gamle ting, fant jeg to jenter med en snø(papp)mann som het Tom-Roar. Egentlig oppkalt etter ROAF sin gjenvinningsstasjon, sa de, men de hadde bomma litt på siste bokstaven. De hadde ikke fått solgt han ennå, men mente at presten ikke ville ha samvittighet til å la være, så de ventet på han. Hva kan presten bruke Roar til da, spurte jeg. Jentene mente han var fin pynt for de med litt ekstra plass, og med et glimt i øyet sa de at gammelt skrot kan bli til nytt skrot. Man kan jo bli lei Roar etter hvert.. Da kan ROAF få han, sa jentene i kor. 

Mot slutten av runden min, fikk jeg bryne meg på en quiz om plast. Det var visst mange foreldre som hadde fått seg en utfordring der, fikk jeg vite. Det var få som visste hvor mye plast som f.eks. finnes på havets bunn. Mange visste heller ikke at mesteparten av plasten ender opp som microplast i magen på fisk og dyr. Det vet de nå.

Ungdommene hadde ikke bare viktig informasjon å komme med, men også konkrete tips og råd om hvordan man kan leve mer bærekraftige liv og hvorfor det er nødvendig. De hadde blant annet opprettet en egen side på Instagram og Facebook der de la ut bilder og enkle tips til hvordan man kan redusere forbruk av ting og energi.

Jeg gikk ikke sulten hjem heller. På skolekjøkkenet delte de ut matretter som var laget på matrester, og ved inngangspartiet solgte de kaker til inntekt for Redd barna.

Takk for en inspirerende kveld på Fjellsrud skole! Jeg sitter igjen med en god følelse av at disse ungdommene vil fortsette å bevisstgjøre familie og venner på hvilket "bruk og kast samfunn" vi lever i, og at de vil bidra med innsikt i hvorfor vi ikke kan fortsette å leve på denne måten.