Begreper

Publisert tirsdag 28. juli 2009

Annette Løvheim Kleppang
Høgskolen i Hedmark

Begreper

Begreper jeg kort sier noe om er:

Kortreist mat
Bærekraftig mat
Økologisk mat
Matvaresikkerhet
Trygg mat
Produktmerking
Matens klimaspor

Disse begrepene kan diskuteres / drøftes i eksemplene på aktiviteter som jeg foreslår i siste del av artikkelen.

Kortreist mat

Kortreist mat er et begrep som omhandler, hvorfor man bør bruke produkter fra nærmiljøet. Transport er viktig når det gjelder utslipp og energiforbruk. Kortreist mat sparer miljøet for utslipp av CO₂. Vi som forbrukere kan fint gjøre noe med energiforbruket og transportforbruket ved å være bevisst på valg av mat, sortere avfall og være bevisst på bruk av transportmidler. Kortreist mat er ofte mer klimavennlig pga kort transport som fører til lite utslipp av klimagasser. (Granaas 2007). Ved å spise kortreist mat får forbrukere fersk mat og de får innsyn i hvor maten kommer fra. I tillegg vil det støtte lokalsamfunnet. Det er viktig å bevisstgjøre hva som produseres av matvarer hos oss både i jordbruket og i naturen. Hvilke bær og vekster kan vi høste her i landet? Har vi tilgang til viltkjøtt?

Bærekraftig mat

Bærekraftig mat ja hva er det? Hvorfor bør vi spise lavt i næringskjeden? Antall mennesker på jorda øker og mat trenger alle. Noen matvarer er mer ressurskrevende å produsere enn andre. For at det skal bli nok mat til alle er det viktig å bruke den maten som er minst ressurskrevende å produsere. Produksjon av fisk, korn, frukt og grønnsaker krever mindre energi enn produksjon av kjøtt. Spiser vi kjøtt som fôres med korn i stedet for selv å spise kornet, vil ca 90 % av energien bli ”borte” på veien. Ved å spise på et lavere nivå i næringskjeden vil produktene være mindre bearbeidet, samtidig som dette vil føre til et høyere inntak av frukt, grønnsaker og fiber i kosten. Et bærekraftig kosthold åpner også for kjøtt og fisk. Her i landet er det mulig å opprettholde en husdyrproduksjon, men på et lavere nivå, på jord som ikke egner seg til åkerbruk. (Holmboe-Ottesen 2004).

Økologisk mat

Økologisk produksjon handler om å trygge planter og dyrs sunnhet. Resultatet er næringsrike matvarer som bidrar positivt til miljø og helse gjennom hele kretsløpet, fra jord til bord. (Debio.no) Under produksjon av økologisk mat brukes ikke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. 90 % av stoffene som tilsettes i produksjon av konvensjonell mat er forbudt i økologisk mat. I økologisk dyrehold stilles det strenge krav. Dyrene skal få dekket naturlige behov, de skal ha muligheter til å bevege seg fritt, de skal ha bedre plass og de skal få være mer ute. Det er dyrere med økologisk mat fordi:

Dette krever litt mer arbeid
Det gir noe mindre avling enn vanlig landbruk
Dyr presses ikke til maksimal produksjon, man yter litt mindre (produserer mindre egg og melk).

Kostnadene i produksjon og omsetning er høyere i økologisk jordbruk enn i konvensjonelt jordbruk. Det foregår diskusjoner om det vil bli nok mat globalt hvis det legges om til økologisk landbruk i stor skala.

I artikkelen til Scharer (2009) hevder Audun Korsæth ved Bioforsk at økologisk drift ikke nødvendigvis er mest miljøvennlig. Han mener at utfordringen ligger i å utforme både økologiske og konvensjonelle dyrkingssystemer som kombinerer høy matproduksjon med liten miljøbelastning.

Matvaresikkerhet

Handler om tilgang til nok mat som inneholder energi og næringsstoffer som dekker den enkeltes behov. I følge FAO (The Food and Agriculture Organization of the United Nations) er det nok mat globalt til å fø alle. Politiske, økonomiske og sosiale forhold gjør derimot at ressursene er skeivt fordelte. I 2006 eksporterte India 26 millioner tonn korn, samtidig som 300 millioner indere hadde for lite mat (Birkeland 2007).

Trygg mat

Hovedmålet for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfoldet og hensynet til forbrukerne. Trygg mat betyr at maten skal være trygg å spise, det vil si at den ikke skal inneholde farlige stoffer. Mattrygghet er tiltak som blir gjort i verdikjeden fra jord eller fjord til bord. Det er Mattilsynet har ansvaret for mattryggheten (Matloven).

Produktmerking

Det er mange forbrukere som ikke kjenner til hvilke produkter som er miljøvennlige. Varer er merket med ulike miljømerker og disse er delt inn i ulike kategorier. Vi har generelle miljømerker, økologimerker, energimerker, etikkmerker, faremerker og andre merker. I linken over er de ulike miljømerkene beskrevet.

Matens klimaspor

Matens klimaspor er en felles metode for å beregne utlippene til et produkt gjennom hele livsløpet fra jord eller fjord til bord. Matproduksjon skal sørge for en stabil mattilgang, samtidig som klimagassutslippene må reduseres (Germisio 2008).

Tabell 1: Klimabelastningen til noen utvalgte svenske matvarer. (Laumann 2008).

Klimabelastningen til noen utvalgte svenske matvarer. Klimabelastningen til noen utvalgte svenske matvarer.

Det er stor forskjell i utslipp fra forskjellige matprodukter. Kjøtt, fisk og meieriprodukter har en høyere klimabelastning enn vegetabilske matvarer som frukt, grønnsaker og korn (se tabell 1). I hovedsak skyldes dette utslipp som forekommer i primærleddet.

For kjøtt, fisk og meieriprodukter utgjør utslippene fra aktiviteter hos bonden og fiskeren 80 – 90 % av utslippene. For slike produkter vil transport utgjøre en liten del av det totale klimasporet. Mat på produktnivå har vi lite kunnskap om (Germisio 2008). Livsløpsanalyser av maten kan gi verdifull innsikt om både størrelsen på utslipp og hvor de skjer (Laumann 2008).

Landbruket har et utslipp på 9 % av Norges totale utslipp, 90 % av dette utslippet er metan og lystgass, Co2 utgjør 10 %. Drøvtyggere står for størstedelen av metangassutslippene i Norge. Dette er vanskelig å måle fordi det vil være avhengig av fôret, samt at det vil være biologiske forskjeller mellom dyra. (Granaas 2007).

Begrepene jeg har omtalt er viktige å belyse. De vil kunne være til hjelp når varer skal velges ut i fra etiske og bærekraftige kriterier. Ved å være aktiv og bruke naturen og nærområdet som ressurs, vil elevene få en større forståelse for begrepet bærekraftig utvikling i faget mat og helse.

Er del av

Mat og helse i den naturlige skolesekken

Nettressurser

Matens klimaspor

(idebanken.no)

Eksempler på temaer som åpner for tverrfaglig undervisning

Flere av eksemplene vil kunne begrunnes ut i fra mer enn ett hovedområde i læreplanen. Det er med andre ord ikke klare skillelinjer mellom hovedområdene og eksemplene. Oppleggene med eksempler kan brukes på flere trinn ved å gjøre små tilpasninger.

Publisert tirsdag 28. juli 2009

Annette Løvheim Kleppang
Høgskolen i Hedmark

Skolehage

Skolehage er en unik mulighet til å dra naturen til skolegården. Barna får en mulighet til lære om matens opprinnelse og de kan følge maten fra jord til bord. Mange barn og unge i dag vet ikke hvor maten kommer fra. En skolehage trenger ikke å være stor, det kan være små blomsterbed eller plantekasser som kan plasseres i skolegården (Jolly 2000). Det er lurt og ta utgangspunkt i vekster som er lette og dyrke.

Tidsperspektiv

Tidlig på våren kan man så frø inne for så og plante ut senere. Elevene kan få ansvar for egne plantekasser eller at klasser får utdelt et bestemt område i hagen som de får ansvar for. Elevene kan i samråd med lærerne være med på å bestemme hva som skal dyrkes/ plantes. I noen tilfeller vil det være gunstig at lærerne kommer med forslag (avhengig av alderstrinn). I denne prosessen gis det store muligheter for diskusjon, det er viktig at elevene prøver å argumentere for valgene sine. Elevene kan her få være med på prosessen fra ide til ferdig produkt.

Foreldre

Det er viktig å få med foreldrene under planlegging og i arbeidet. Hvis barna skal få et hjertelig forhold til skolehagen trenger man også foreldrenes deltagelse og interesse. Foreldrene kan i småskolen være en viktig arbeidskraft for tyngre arbeid, samtidig som noen kan være viktige fagpersoner. I tillegg er skolen avhengig av hjelp fra foreldrene i sommerferien. For å få til det er det viktig at foreldre også føler at de har et eierforhold til hagen.

Aktiviteter

Skolehage fører gjerne til aktiv deltagelse og nysgjerrighet. Elevene får dyrket råvarer som de kan lage bærekraftig mat av. Andre begreper som kan diskuteres her er kortreist mat. Hvilke miljøgevinster har vi på å handle lokalt? På nettsiden miljølære.no er det fine oppgaver som omhandler utslipp av miljøfiendtlige gasser under biltransport. Skal skolehagen være økologisk? Hvilke kriterier må være innfridd for at skolehagen kan defineres som en økologisk skolehage? Se debio.no

Utstilling av mat fra naturen

Høsten er en fin tid å oppleve naturen. Ta elevene med ut i skogen og vis hvilke matkilder som finnes. Forberedelse til turen er viktig slik at alle får en god opplevelse. Alt fra hva de skal ha på seg til målet med dagen. Målet med dagen er å høste produkter som senere skal brukes til en utstilling. Det kan være en utstilling som de skal presentere på et foreldremøte, andre elever på skolen eller spesielt inviterte. Oppgaven er å lage en utstilling som heter mat fra naturen. Elevene skal konservere og bearbeide det de har høstet. Elever i gruppe skal lete etter oppskrifter som de vil bruke. Oppskriftene må da inneholde produkter som de har høstet fra skogen eller egen hage.

Forslag til opplegg

Klassen kan deles i grupper på fire. En gruppe kan lage retter av eple, en annen av blåbær og en tredje av tyttebær. Sopp er også fint å bruke, ta utgangspunkt i de seks sikre soppene. Et annet alternativ er at hver gruppe lager ulike retter med både bær, frukt og sopp. Alle skal lage smaksprøver og plakater av det de har gjort. Dette kan foregå på skolekjøkkenet, over bål eller hjemme. Det som er viktig her er at elevene presenterer det de har laget av det de har høstet. Elevene må i tillegg lage små brosjyrer om hvorfor man bør spise de ulike produktene. Da er det viktig at de synliggjør hvilke næringsstoffer de ulike produktene inneholder. Fremgangsmåte og redskaper /utstyr som er brukt kan også vises frem på utstillingen.

Aktivitet

Denne oppgaven fører til at elevene får vært ute, de er fysisk aktive, de skal innhente råvarer og oppskrifter som skal brukes til en utstilling, de får praktisk erfaring i matlaging som skal presenteres for andre. I tillegg får de trening i muntlig presentasjon, og de får testet utstilling som metode. Livsstil er også noe å drøfte her, for eksempel hvorfor bør vi spise mye bær? Produktene de har laget kan legges inn på dataprogrammet mat på data. Elevene kan undersøke næringsstoffinnholdet i maten og så sammenlikne det med anbefalingene.

Utstilling av mat. Utstilling på mat.

Bildene over er fra en utstilling som studentene ved Høgskolen i Hedmark presenterte (årsstudiet i Mat og helse høsten 2008). Fotoene er tatt av studenten Mette Myhrer.

Utstilling er en fin undervisningsmetode i mat og helse. Det kan også være et fint utgangspunkt for tverrfaglig undervisning. Elevene kan skrive eller lage en muntlig presentasjon om de ulike vekstene, det kan være tradisjonelle botaniske kjennetegn (artsnavn, familie, utseende, voksested). I tillegg kan elevene / lærerne innhente informasjon om den kulturelle betydningen. Har vekstene blitt brukt til medisin, plantefarging, leker, bruksgjenstander osv.

Fra jord eller fjord til bord

Elevene skal følge et produkt fra det blir satt i jorda eller fisket til det ligger på bordet. De kan i gruppe få utdelt et produkt som f.eks. potet, fisk, svinekjøtt eller kylling. Oppgaven til elevene blir å finne verdikjeden til det produktet de har fått utdelt. Da må de oppsøke gårdsbruk, fabrikk og butikker. Hva skjer med produktene på de ulike stedene, hvordan og hvor langt blir de transportert? Hvilke matvarer i butikkene inneholder det produktet som er undersøkt? Det skal lages en muntlig presentasjon av verdikjeden i gruppe som skal fremføres for resten av klassen.

Aktivitet

I denne oppgaven må elevene trene på å ta kontakt og gjøre avtaler utenfor skolen, de må ut i nærmiljøet for å innhente informasjon, de skal jobbe i gruppe og lage en powerpoint presentasjon som de skal fremføre. I barneskolen kan klassen undersøke deler av en verdikjede, det kan gjøres ved å dra samlet på gårdsbesøk / bedriftsbesøk og lage et opplegg rundt det.

Gårdsbesøk

Noen skoler har hatt samarbeid med en bonde. På denne måten har elevene fått fulgt et produkt fra jord til bord. Elevene kan få være med å høste, da får de hjulpet bonden, vært aktive og de får kanskje noe av det de har høstet som ”lønn”. Elevene kan få i oppgave hjemme å finne oppskrifter på ulike retter hvor de kan bruke råvarer som de har vært med på å høste. Etterpå kan klassen i felleskap velge ut noen retter som prøves ut på bål. Da er det fint og få formidlet og diskutert litt om næringsinnholdet i råvarene, samtidig som du får vist andre måter å tilberede maten på.

Mat på bål

Det er fint å lage mat på bål og ta i bruk ressurser som finnes i naturen. Det finnes mange oppskrifter som omhandler mat på bål. Bålet har en begrensning som varmekilde til turmatlaging, og det er ved. Bålet har mange muligheter:

grille over glørne på grillspyd eller rist
koke og steke i panner eller kjeler
bake, steke eller koke mat i folie
steke på steinhelle eller takke
varmrøke kjøtt og fisk
bake brød på pinne eller stein
lage fersk turbakst i ovn som er laget av stein
bake i glørne
bruke wok

Hagen (2005)

Det sosiale: Samtalen og fellesskapet rundt bålet er viktig. Ved å ha praktisk mataktivitet ute i naturen lærer elever å forholde seg til åpen ild samtidig som de må håndtere mat under enkle forhold.

Blåbær som eksempel: Elevene kan plukke blåbær, tenne opp bål og lage lapper/ pannekaker på bålet med rørte blåbær. Det tørre i oppskriften kan være blandet på forhånd slik at det bare er å tilsette væske. For å forsterke sammenhengen oppimot helsefaget brukes grovt mel og havregryn i røra. Hvorfor spise blåbær?

Forberedelse til måltidet er viktig: Det er lurt å klargjøre noe på forhånd når man skal tilberede et måltid på bålet. Eksempler på forberedelse kan være å lage ferdig melblanding til pinnebrød, kutte ferdig grønnsaker til en suppe og lage ”pakker” av folie som kan legges rett på bålet.

Her er det viktig å vise at det går fint å lage en ernæringsmessig, trygg og god mat på bål. Måltidet skal da være i samsvar med anbefalingene. Det er viktig å synliggjøre at det går an å lage mye mer enn pølser på bål, og at man kan bruke råvarer fra naturen.

Kokegrop

Varmebehandling i kokegrop er en eldgammel kokemetode hvor du koker, baker, steker kjøttet i en grop i bakken. Metoden passer til både kjøtt og fisk, men er best egnet til store fisk eller kjøtt stykker. Det er viktig at man beregner god tid, steinene må varmes opp i minst en time i bålet før man kan legge i maten. Du trenger et hull i bakken, et bål, runde steiner, kjøtt eller fisk og torv på toppen. Det er viktig å få tillatelse fra grunneier før man setter i gang med prosessen. Oppskrift til mat i kokegrop og en artikkel om hvordan kokegrop kan lages finnes i linken over. Det er viktig å være nøye med hygiene. Et nyttig tips er å pakke aluminiumsfolie (mange lag) rundt maten.

Kokegrop. Foto: Mette Myhrer Kokegrop. Foto: Mette Myhrer Lammelår tilberedt i kokegrop. Foto: Mette Myhrer Lammelår tilberedt i kokegrop. Foto: Mette Myhrer

Er del av

Mat og helse i den naturlige skolesekken

Nettressurser

Skolehage.no

(skolehage.no)

Hva er lett å dyrke?

(skolehage.no)

Sopp og nyttevekster

(soppognyttevekster.no)

Kokebok (oppskrifter som omhandler mat på bål)

(barnehageside.no)

Kokegrop

(matprat.no)

Læreplanen

I læreplanen er mat og helse delt inn i tre hovedområder: Mat og forbruk, Mat og kultur og Mat og livsstil. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Under hvert hovedområde er det satt opp kompetansemål. Måloppnåelse innenfor et av hovedområdene vil samtidig utvikle kompetanse på de andre hovedområdene (Øvrebø 2008).

Publisert tirsdag 28. juli 2009

Annette Løvheim Kleppang
Høgskolen i Hedmark

Bruk av begrepet bærekraftig utvikling i mat og helse vil være å fokusere på en livsstil som er helsefremmende og miljøvennlig. Ved å gå inn på de enkelte kompetansemål, vil man se at det er aktuelle kompetansemål fra alle tre hovedområdene i Den naturlige skolesekken.

Jeg har valgt ut noen kompetansemål fra K06 som kan dekkes gjennom oppleggene jeg eksemplifiserer.

Etter 4. årssteget

Mat og livsstil
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

lage trygg mat
setje saman å lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene
velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald

Mat og forbruk