Uteskole

I artikkelen presenteres uteskole som arbeidsmåte slik dette har etablert seg i norsk grunnskole det siste tiåret. Uteskole framstår i dag som den mest utbredte praktisk-didaktiske tilnærming til intensjoner i norske læreplaner om å bruke skolens fysiske og sosiale omgivelser som ressurs i opplæringen – intensjoner som går helt tilbake til Normalplanen av 1939. I artikkelen presenterer jeg begrepet uteskole, hva som kjennetegner denne praksisformen, og hvordan tenkningen kan relateres til Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Jeg viser også hvordan uteskole kan knyttes til fellesskolens sentrale ambisjoner om tilpasset opplæring og utdanning for bærekraftig utvikling. Til slutt peker jeg på behovet for å styrke lærernes kompetanse på dette området for å sikre kvaliteten i opplæringen.

I boka "Klasserommet utenfor" utdyper Arne N. Jordet hvordan skolens fysiske og sosiale omgivelser kan brukes som ressurs i opplæringen. Med bakgrunn i kunnskapsteori, dannelsesteori, læringsteori og læreplanteori argumenterer han for betydningen av å skape et utvidet læringsrom i opplæringen ved å etablere et samspill mellom læringsaktiviteter i og utenfor klasserommet.