Vårfluer

Gjenkjennelse
Larvene kjennes på at de har en tendens til å dra seg bakover når de blir forstyrret. Bakerst stikker to utvekster ut som ender i hver sin lille krok. Når du pirker forsiktig i dem, strekker de kroppen bakover og krokene huker seg fast i underlaget og drar resten av kroppen etter seg. På et tidspunkt kan det se ut som om larven sitter på kne med rompa i været.

Larvene deles inn i tre grupper: frittlevende, nettspinnende og husbyggende larver. Disse gruppene er i prinsippet bygget likt. Hodet er omgitt av et fast ”panser” som du kjenner fra andre insekter. De har kjever som kan være så spisse at de ser ut som to tenner. Siden de frittlevende larvene hverken har hus eller nett til å beskytte seg med, er de kraftigere bygget, og den mørke tarmen som skinner gjennom huden hos husbyggende og nettspinnende arter, er umulig å se hos de frittlevende. Mange larver har trådformede gjeller på kroppen På elvebunnen, særlig ved utos, kan vi se små posthornliknende nett med åpningen mot strømmen. Vannstrømmen fyller nettet og holder det utspent. Innerst i nettet bor vårfluelarven. Ikke mange har lagt merke til disse nettene, men det skyldes kanskje at nettenes form kan maskeres av begroingsalger. De er lette å overse når en ikke vet hva en skal se etter. Silketråden som brukes til å spinne nett, kan også brukes til å lime sammen plantedeler og steiner til et lite vårfluehus. Inne i huset lager de en fin glatt ”tapet” som de klistrer byggematerialene utenpå. Disse skal gjøre huset solid og verne vårfluen mot rovdyr og strømmer. Byggematerialene varierer fra art til art og fra sted til sted. Noen lager de fineste små hus av sandkorn, noen limer sammen plantedeler så det likner et flott mosaikksugerør mens andre ikke ser ut til å ta det så tungt. En pinne her, et sneglehus der, litt småstein og vips, så er det et hus. Ettersom larven vokser, bygger den på huset foran og biter av den delen bak som den ikke får plass i lenger.

Den modne vårflua er fra 1,5 mm – 4cm lang. Vingene ligger over ryggen som det skrå taket over et hus. Antennene kan bli lengre enn vingene og de er rettet framover. Ser du vårflua fra siden, er det lett å se hårene som stikker opp på ryggen.

Livssyklus
Vårfluene har fullstendig forvandling. Larvene lever fra 10 mnd til 2 år (avhenger av art og sted) før de blir pupper. Puppene fester seg under steiner i strandkanten, eller de kan ligge på bunnen av innsjøen. Etter 2-3 uker sprekker puppehylsteret og den voksne vårflua kryper ut. Da er det noen som får en lengre svømmetur inn til land. Andre kan krype rett opp på et strå og tørke og vingene herdes. Samtidig endrer kroppen farge fra hvit til brunlig.Nå har de fleste en uke på å finne en partner, pare seg og legge egg.

Mat
De frittlevende larvene er rovdyr. Jegerlivet passer imidlertid ikke dem som bærer på huset sitt. De gresser i stedet på alger og halvråtne planterester. En nettspinnende vårfluelarve spiser det som er filtrert fra når vannet strømmer gjennom nettet. De voksne vårfluene som lever lengst, kan ta til seg litt flytende næring. De andre spiser ikke.