natursekken.no blir drifta av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: natursekken@naturfagsenteret.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Introduksjon til opplegget
Dette opplegget baserer seg på metoder som fremmer elevenes egen aktivitet, undring og motivasjon.
Det kan være en fordel om elevene har jobbet med opplegget Cella som system tidligere.
Overordna læringsmål
Elevene skal kunne
- beskrive i hovedtrekk og sammenligne hvordan nervesystemet og hormonsystemet virker
- bruke relevant teori for å forklare hvordan ulike stoffer kan påvirke systemene
- vurdere egne og andres forklaringer
Praktisk informasjon
Forberedelse og utstyr
I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.
Elevark. I hver økt finner du elevark som skal skrives ut og deles ut til elevene.
PowerPoint. Det er laget en PowerPoint-presentasjon som fungerer som en støtte gjennom de ulike øktene.
Se forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2, økt 3 og økt 4
Gjennomføring
Den detaljerte lærerveiledninga gir trinn-for-trinn-instruksjoner og eksempler på hvordan både grunnleggende ferdigheter og naturfag blir integrert i undervisninga, på måter som møter de ulike behovene elevene dine har.
I lærerveiledninga vil det ofte stå hva du kan si eller spørre om med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. For eksempel:
Si: Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så man kan se gjennom det.]
Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende, det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret. Du er selvfølgelig fri til å endre og tilpasse til din undervisning og til dine elever.
Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet i høyremargen for hver økt. Forklaringa på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet.
Didaktiske prinsipper
Dybdelæring
Dybdelæring handler om å få elevene til å forstå komplekse sammenhenger og til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen. For å oppnå dybdelæring må elevene få mulighet til å reflektere og sette ord på egne tanker.
Motivasjon og tilpasning
Elevene får i oppdrag å finne ut hva som har skjedd med to elever. De skal i siste økta fylle inn tekst i en tegneserie med råd som en helsesykepleier gir til disse to elevene.
Oppdraget skal motivere elevene ved at det er noe de skal finne ut og at de skal sette seg inn i rollen som helsesykepleier for å gi råd. Teksten i tegneserien kan skrives på ulike nivåer med ulik detaljmengde slik at det tilpasses den enkelte elev.
I en aktivitet som tenk-par-del er det viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring.
Relevans og anvendelse
Oppdraget er knyttet til reelle problemer elevene kan møte og dermed er det relevant for den enkelte.
Progresjon og vurdering
Alle begrepene til utforskinga er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Det er viktig at du arbeider bevisst med begrepene gjennom øktene, slik at du bruker begrepene riktig og gjentar dem der det faller naturlig. Gjennom opplegget møter elevene begrepene flere ganger, og de må utfordres til å bruke begrepene selv på ulike måter. Det blir en progresjon gjennom utforskinga der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.
Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er særlig knyttet til kjerneelementene naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter og kropp og helse.
Vær bevisst på hvordan du gjennom økta kan se hva elevene har lært. Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave eller en skriveoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår.
Språk og kommunikasjon
Det er god variasjon mellom å lese, skrive og snakke gjennom hele opplegget, og variasjon i hvordan de skal lese, skrive eller snakke. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold. Disse strategiene vil gå igjen i arbeid med andre tema.
Utforskende arbeidsmåter
Utforskende aktiviteter er gjennomgående i hele opplegget. Det legges vekt på at elevene selv skal få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror. Utforskninga er tredelt: Oppdraget er det spørsmålet (1) som elevene jobber med. De skal bruke ulike kilder til å finne informasjon (2) til å formulere et svar (3) i form av forklaring på hvordan nerve- eller hormonsystemet er påvirket og skrive råd inn i en tegneserie.
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Lage forklaringer
Å lage en forklaring i naturfag innebærer å koble egne observasjoner til etablert naturvitenskapelig kunnskap (for eksempel evolusjonsteorien, partikkelmodellen eller energibevaringsloven) for å finne svar på spørsmål som er stilt. I dette opplegget skal elevene forklare hvordan ulike stoffer påvirker signalsystemene i kroppen.
Gjennom opplegget øver elevene på å
- koble egne data (førstehånds eller andrehånds) til sin forståelse av naturvitenskapelig kunnskap for å svare på hvilke stoffer som Maren og Morten er påvirket av
- identifisere mangler eller svakheter i forklaringene (egne og andres)
Utføre informasjonssøk og kildekritikk
Å utføre informasjonssøk og kildekritikk innebærer å søke i relevante og troverdige kilder etter informasjon som kan brukes for å styrke eller svekke påstander og for å ta informerte valg. I dette opplegget bruker elevene ulike kilder for å finne svar på hvordan ulike stoffer påvirker signalsystemene i kroppen.
Gjennom opplegget øver elevene på å
- søke informasjon i relevante kilder
- vurdere om kilden er pålitelig og om innholdet er troverdig (kildekritikk)
- bruke informasjonen for å styrke eller svekke påstander
- bruke informasjonen for å ta informerte valg