Introduksjon til opplegget

Forberedelse og utstyr

I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.

Elevhefte. I økt 1 finner du elevheftet som skal skrives ut og deles ut til elevene. Dette skal elevene jobbe med gjennom hele opplegget.

PowerPoint. I økt 1 finner du også en PowerPoint-presentasjon som fungerer som en støtte gjennom de ulike øktene. 

Se forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2, økt 3 og økt 4

Gjennomføring

Den detaljerte lærerveiledninga gir trinn-for-trinn-instruksjoner og eksempler på hvordan både grunnleggende ferdigheter og naturfag blir integrert i undervisninga, på måter som møter de ulike behovene elevene dine har.

I lærerveiledninga vil det ofte stå hva du kan si eller spørre om med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. For eksempel:

Si: Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så man kan se gjennom det.]

Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende, det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret. Du er selvfølgelig fri til å endre og tilpasse til din undervisning og til dine elever.

Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet for hver økt. Forklaringa på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet. Vær bevisst på å synliggjøre disse begrepene. Bruk gjerne  begrepsvegg .

Dybdelæring

Dybdelæring handler om å få elevene til å forstå komplekse sammenhenger og til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen. For å oppnå dybdelæring må elevene få mulighet til å reflektere og sette ord på egne tanker. 

Motivasjon og tilpasning

Elevene får i oppdrag å lage en pappmodell som de skal bruke til å vise og forklare hvordan vi kan bevege oss. 

Oppdraget skal motivere elevene ved at det er noe de skal lage selv og som handler om deres egen kropp. Elevene kan skriftlig eller muntlig lage en forklaring som er tilpasset sitt nivå.

I en aktivitet som tenk-par-del er det viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring.

Relevans og anvendelse

Oppdraget er knyttet til elevenes egen kropp og hvordan denne virker. 

Progresjon og vurdering

Alle begrepene til utforskinga er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Det er viktig at du arbeider bevisst med begrepene gjennom øktene, slik at du bruker begrepene riktig og gjentar dem der det faller naturlig. Gjennom opplegget møter elevene begrepene flere ganger, og de må utfordres til å bruke begrepene selv på ulike måter. Det blir en progresjon gjennom utforskinga der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.

Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er særlig knyttet til kjerneelementene naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter og kropp og helse.

Vær bevisst på hvordan du gjennom økta kan se hva elevene har lært. Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave eller en skriveoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår. 

Språk og kommunikasjon

Det er god variasjon mellom å lese, skrive, tegne og snakke gjennom hele opplegget. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold. Disse strategiene vil gå igjen i arbeid med andre tema.

Utforskende arbeidsmåter

Utforskende aktiviteter er gjennomgående i hele opplegget. Det legges vekt på at elevene selv skal få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror. Utforskninga er tredelt: Oppdraget er det spørsmålet (1) som elevene jobber med. De skal bruke ulike kilder til å finne informasjon (2) til å formulere et svar (3) i form av forklaring på hvordan vi kan bevege oss ved å vise en pappmodell. 

Lage forklaringer

Å lage en forklaring i naturfag innebærer å koble egne observasjoner til etablert naturvitenskapelig kunnskap for å finne svar på spørsmål som er stilt. I dette opplegget skal elevene koble egne observasjoner av hvordan armen beveger seg til naturvitenskapelig kunnskap om bevegelse av kroppen. 

Gjennom opplegget øver elevene på å

• svare på spørsmålet om hvordan vi kan bevege oss i tillegg til å beskrive observasjoner 
• koble egne observasjoner av armen til sin forståelse av naturvitenskapelig kunnskap for å svare på hvordan vi kan bevege oss

Bruke og lage modeller

Å bruke og lage modeller i naturfag innebærer å arbeide med både egne modeller og etablerte modeller. I dette opplegget møter elevene ulike modeller og lager selv en fysisk modell av hvordan armen beveger seg.

Gjennom opplegget øver elevene på å

• vise til at modeller ikke er direkte kopier av det de representerer, men brukes for å forenkle noe komplekst og for å uttrykke hvordan noe henger sammen
• lage en egen fysisk modell av hvordan armen beveger seg
• bruke egen armmodell for å forklare hvordan vi kan bevege oss
• vurdere hva modellen viser og ikke viser