Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid

Utforsking av kva som flyt og kva som søkk

Engasjere

Start opplegget med å sleppe druer eller rosiner ned i et glas med farris og observer kva som skjer (sjå «Druer i brus»). Kvifor trur de at druene går opp og ned?  

Slepp også ein vanleg majonestube i eit beger med vatn og observer at han søkk. Slepp så ein lettmajonestube oppi (sjå naturfag.no: «demonstrasjonsforsøk – del 1»). Trur de at ein lett-majonestube også søkk? 

«Tenk – par – del»: Kvifor trur de noko flyt og noko søkk i vatn? La elevane tenke gjennom spørsmålet på eiga hand først i eit minutt, før to-tre elevar fortel kvarandre kva dei trur og til slutt får nokon si i plenum kva dei tenkte.

Utforske

La elevane gå i smågrupper på jakt i nærområdet for å finne gjenstandar som dei skal sjekke om flyt eller søkk i vatn. La dei undersøke om gjenstandane flyt eller søkk og sorter gjenstandane i ein flytehaug og ein søkkehaug. 

Kan de finne ut om gjenstandane som flyt har noko til felles? Kva med dei som søkk? 

Korleis kan de finne ut om størrelsen på gjenstanden har noko å seie? Kan de prøve å dele opp nokre av gjenstandane?

Korleis kan de finne ut om tyngda av gjenstandane har noko å seie? Kan de vege nokre av gjenstandane? 

Kvifor trur de noko flyt og noko søkk i vatn? Kvifor trur de noko flyt og noko søkk i vatn?

Forklare

La elevane teikne eller skrive ned resultata frå undersøkingane. Bruk for eksempel to sirklar, ein med overskrifta «flyt i vatn» og ein «søkk i vatn». Fyll ut sirklane med eksemplar på noko av det som flaut/sokk (teikningar eller ord). 

Elevane fortel kva dei fann ut med støtte i det dei har skrive ned. Bland smågruppene, slik at elevane fortel til nokon dei ikkje sorterte saman med.

Korleis vil de forklare kvifor tingen flyt eller søkk? 

Det er viktig å skrive ned resultata. Det er viktig å skrive ned resultata. Her fyller elevane ut i eit hefte etter kvart som dei testar ut. Her fyller elevane ut i eit hefte etter kvart som dei testar ut.

Utvide

Vatn sorterer leire, sand og grus. Kvar finner vi større steinar, kvar finner vi sand? Kvifor trur de det blir slik? Dei største steinane søkk raskast i vatnet. Dette kan vi sjå ved at vi finn større steinar i elva, sand nede ved sjøen og leire ute i havet. 

Kva for materiale kan båtar vere laga av? Kva fann vi ut om metall – flyt det? Dersom metall søkk, korleis kan da ein metallbåt flyte? Vi set det vi har funne ut i samanheng med «det verkelege liv» og stimulerer til ny utforsking. Har forma noko å seie for flyteevna?

Kommentarer/praktiske tips

Elevane kan før utforskinga teikne eller skrive kva dei trur vil flyte eller søkke i vatn, og etter utforskinga kva dei faktisk ser. 

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Energi og materie (KE69)

    Kompetansemål

    • 2. trinn
      • undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer (KM679)
      • presentere funnene sine og beskrive hvordan eleven har kommet fram til dem (KM784)
      • utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper (KM786)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Materialer og utstyr

  • druer/rosinar
  • farris
  • vanleg majonestube
  • lett-majonestube
  • store baljer
  • vatn
  • ulike gjenstandar i tillegg til det elevane sjølv finn (isopor, svamp, leire, sand, grus)