Vann i ulike faser

På isen borer vi hull i isen og elevene får gjette på temperaturen i vannet under. Foto: Markaskolen

Dette undervisningsopplegget er tenkt gjennomført på vinteren og gjerne i forbindelse med en tur til et islagt vann, men det kan også tilpasses til andre årstider.

Sikkerhet ved feltarbeid (med mal for risikovurdering)

Vann er et spennende stoff å jobbe med fordi vi enkelt kan endre mellom de tre fasene fast form, flytende form og gass. En viktig presisering er at vann som gass (vanndamp) er usynlig, så det er bitte små vanndråper vi observerer og som mange tror er vanndamp. Vi kan enkelt se på faseovergangene ved for eksempel å smelte is eller fordampe vann. Vannet beveger seg mellom havet, atmosfæren og på landjorda i det vi kaller vannets kretsløp og veksler mellom å være is, flytende vann og vanndamp. I grunnvannet og i breer kan vannet være i tusener av år, mens i atmosfæren er vannet i gjennomsnitt i ca 10 døgn.

Vann skiller seg ut fra andre stoffer ved at partiklene sitter tettere i flytende form enn i fast form (is). Aller tettest sitter partiklene (molekylene) når vannet er 4 grader Celsius. I andre stoffer, for eksempel jern, vil partiklene sitte tettest når stoffet er i fast form. Vannets tetthetsegenskaper får konsekvenser for eksempel for en innsjø. Hvis isen hadde hatt større massetetthet enn vann, ville innsjøen frosset fra bunnen. 

Læringsmål

• fortelle hva en faseovergang er
• gjengi navn på de fire faseovergangene for vann (smelte, størkne/fryse, fordampe og kondensere)
• beskrive hva som skjer i faseovergangene for vann
• beskrive hvordan vannets egenskaper er viktig for livet på jorda 

Nøkkelord og begreper

Fast form, flytende form, gass, smelte, størkne/fryse, fordampe, kondensere, tetthet, faseovergang, partikkelmodellen og vannets kretsløp.