Oversikt over skoleprosjekter 2016/17

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi vil fortsette med vårt prosjekt fra 2015/2016 og utvider noen aspekter av det. Vi ønsker at elevene skal studere sammenhengen mellom det biologiske artsmangfold og jordsmonn, bergartsammensetning og de lokale geologiske forholdene. Hvordan vil endringer i vekstmiljøet påvirke det biologiske artsmangfoldet? Kan historikken fortelle noe om hvorfor artene har blitt rødlistet? Elevene foretar kvantitative målinger ute i feltet og analyser dataene i etterkant.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Asker kommuneBiofokus

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å fortsette vårt prosjekt for neste års 6. trinn: Å finne ut hvilken rolle bier og humler spiller i lokal og global sammenheng, å lære om de forskjellige artene vi har i Norge, å lære hvilken betydning bier og humler har for pollinering og dermed vår mat, og å lage humlekasser for å bidra mot biedød.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ås birøkterlag v/ Ole Thomas Evensen
La humla suse, ev Sabima

Hovedmålsetting for prosjektet.

å la arbeidet i skolehagen og fokuset på bærekraft gjennomsyre hele skolehverdagen

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

NMBU/Vitenparken (studenter og ansatte)FAU ved skolen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Kunnskap - Ferdigheter - Holdninger
Etter noen gode år med bygging, beplantning og drifting av skolehagen ønsker vi å sette fokus på bærekraft knyttet til resten av skoledriften. Med skolehageprosjektet som utgangspunkt skal vi knytte sammen liv og lære å utvide miljøsatsingen ytterligere i den tverrfaglige undervisningen og til en bærekraftig drift av skolen. Sammen med elevene skal vi gjennomføre en miljøgjennomgang av skolen som vil være en forberedelse til å søke om grønt flagg sertifisering gjennom Foundation for Environmental Education. Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og skoler. Formålet er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. Grønt Flagg er ett virkemiddel for å innføre miljøledelse og en drivkraft for miljøundervisning.
Skolen organiserer miljøarbeidet og jobber med miljøprosjekter innen forskjellige miljøtema som er i henhold til miljøhandlingsplaner utarbeidet av vår skole. Vi oppretter et miljøråd bestående av elever, rektor, lærere og foresatte. Rådet skal drive prosjektet videre og sørge for at alle kriterier for å oppnå og beholde det grønne flagget blir tilfredsstilt.
Sertifiserte skoler og barnehager får rett til å heise det grønne flagget og får et miljøsertifikat til å henge på veggen. Vi tror et slikt incentiv vil bidra til “stå på vilje” blant elever, lærere og ledelse.
Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen. Hvert år må det derfor sendes inn søknad om fornyet sertifisering. Dette sikrer kontinuitet i miljøarbeidet.
Vi tror at denne satsingen vil være en viktig bidragsyter til å utvikle elevenes handlingskompetanse for bærekraftig utvikling og bevisstgjøre dem på hva de kan gjøre for å leve bærekraftig og bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Stina Mehus, økobonde
Epleslang
Nabolagshager - Kursing i økologisk hagebruk
Foundation for Environmental Education (FEE) Linda Jolly, NMBU – Læring med barna i skolehagen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å skape miljøbevissthet og – engasjement hos elevene, ved å la de få se hva som finnes i Levrebekken. Det er den nærmeste bekken til Dønski videregående skole, og har både et yrende fugleliv men samtidig søppel på overflaten og skum/ slam i bekken. Kan livet trives hvis det er slik? Hva er tilstanden i elva? Vi ønsker å måle kjemisk og økologisk tilstand i elva for å se hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Hva bidrar en frisk elv med? Og hva fører til en død elv? Utover er dette i tråd med vannforskriften som skal sikre EUs elver en god standard innen 2021. Vi ønsker primært et lokalt fokus slik at elevene føler eierskap og tilknytning, men det overordnede formålet er på sikt å skape samfunnsborgere med et ønske om å bidra til en mer bærekraftig verden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Bærum elveforum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Fjellsrud skole har utviklet bevisste og engasjerte elever som gjennom faglig og sosialt arbeid tar ansvar for å bevare det fysiske miljøet lokalt og globalt og elevenes psykososiale miljø.

Målet er å utvikle de gode holdningene hos elever og ansatte ytterligere og forankre verdiene og prinsippene som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling. Det er fortsatt en målsetting om å stimulere til kritisk tenkning og problemløsning og knytte begrepet «bærekraftig utvikling» til ulike områder i elevenes hverdag.

Gjennom intensjonene i "EARTH" gjenspeiler Fjellsrud skoles elever og ansatte sine ønsker om å bidra til og etablere et bærekraftig levesett lokalt og globalt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

KIWI - flaskepantordning
Unicef - antimobbearbeid
Infinitum - flaskepantordning
Røde Kors - Vann for livet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Uteskole defineres som «En måte å arbeide med skolens innhold på hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljø og lokalsamfunn. Uteskole innebærer derfor systematisk og målrettet aktivitet utenfor klasserommet»
(Arne Nikolaisen Jordet,Høgskolen i Hedmark)

Hovedmålsettingen for dette prosjektet , er kompetanseheving av skolens personale i forhold til planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av undervisning i uteskolen. Vi ønsker ved hjelp av uteskole å legger til rette for opplevelses-, erfaringsbaserte og handlingsrettede arbeidsmåter som gir muligheter for faglig fordypning i alle fag.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Frammuseet
Follo Museum, Roald Amundsens hjem
Ravn naturveiledning
Oslofjorden friluftsråd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Stimulere elever til utforskende undervisning ved bruk av varierte læringsarenaer. Prosjektet skal fremme bærekraftig utvikling ved observasjon og kjennskap til insekter og småkryps levesett og rolle i naturen, samt i samspill med treets kretsløp.
Bruk av uterommet i flere lag på småskoletrinnet. Vi ønsker å se barnet på jakt etter kunnskapen ved bruk av skolens omgivelser nære store skogsområder med gangavstand til flere vann, bekker, og elven Glomma.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Andre personer fra lokalsamfunnet vi er i dialog med
Halvor Western, lokal bonde, skogbruker og birøkter
Fisker fra Akershus Jeger og Fiskerforening
Nordre Øyeren våtmarkssenter, Fetsund lenser
Norsk skogmuseum, Elverum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålet er å lære elvene om bærekraftig utvikling innenfor temaet matproduksjon - fra jord til bord. Landbruket er en av næringene som har mest klimautslipp på verdensbasis (ca 30%). Prosjektet skal motivere elevene til å tenke mer bærekraftige løsninger som de kan ta i bruk i sine egne liv (med tanke på modellen fra eatforum), slik at vi aktiv kan være med på å redusere klimautslippene på en global skala.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

UIO
NMBU
Vitenparken, ÅS (Nylig blitt akseptert som vitensenter)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal være energiministere i Norge, og skal presentere en løsning på energibehovet. Elevene velger to energikilder Norge skal basere seg på.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Statoil (besøk)
Aker Solutions (Engineerium)
Lilløyplassen naturhus (foredrag, naturveiledning + solcelleeksperter)

Hovedmålsetting for prosjektet.

: Det skal skapes en bærekraftig skolehage og drivhusprosjekt på skolen med mål om gi elvene økt forståelse av bærekraftig utvikling og hva det innebærer for livet vi lever. Gjennom dette skal det belyses hva bærekraftig utvikling betyr for vår helse, miljø, næringsliv, hverdag og fremtid. Vi skal skape konkret innhold rundt hva bærekraftig utvikling betyr for hver og en av oss

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

•Debio og Øikos: Fagressurser som bringes inn i undervisning og veilede omkring bærekraftig landbruk•\tØRAS (Øvre Romerike Avfall Selskap): Bidrar med organisk matjord til prosjektet
•Hurdal Økologiske Landsby: Driver økologisk jordbruk, og vil være en kunnskap- og besøksressurs•\tFlaen Sag & Høvleri/Superwood: Lokal aktør som bidrar med miljøvenning impregnerte materialer til kompostkasser, drivhus osv.
•Gjenvinningsselskapet Ragn-Sells; bidrar med gjenbruk av vinduer til drivhuset

Hovedmålsetting for prosjektet.

De rødlistede små- og storsalamandrene har lenge vært truet av utbygningen i Skedsmo kommune, og i nærområdet til Kjeller skole er arealet til dyrene nylig blitt ytterligere redusert gjennom utbygning ved Kjeller gård. Hovedmålsetning for dette prosjektet er å følge med på og forbedre livsvilkårene til salamanderartene ved Kjeller. Elevene skal gjennom systematiske observasjoner lære om og følge livet i en vannbiotop i sitt nærmiljø (Kjeller gårdsdam), med spesielt fokus på livsvilkårene til de truede salamandrene.

Gjennom prosjektet vil elevene lære verdien av naturen i nærmiljøet, kjenne at de er en del av naturen og at det er viktig ta vare på dette for fremtiden. Elevene skal forstå at kunnskap om eget nærmiljø skaper tilhørighet, nysgjerrighet og felleskap – og de vil lære hvor viktig det er å formidle denne kunnskapen videre til andre.
Vi ønsker å implementere prosjektet som har startet i år.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Utbygger ved Kjeller gård
Lokale politikere
Historielaget
Skedsmo kommune, kulturavdelingen
Jeroen van der Kooij, biolog og naturformidler.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gjennom dette prosjektet ønsker vi å sette fokuset på elevenes energi- og forbrukshverdag sett i sammenheng med hvordan arealbruken har endret seg i lokalmiljøet fra jordbruk og matproduksjon til økt urbanisering og utbygging. Hva gjør endringen i den bærekraftige utviklingen i et lokalmiljø, med elevenes oppfatning av sitt eget energi- og forbruksvalg og hvordan kan de argumentere faglig og etisk for eget energi- og forbruksvalg som bidrar til bærekraftig forbruksmønster? Dette er noe vi ønsker å sette fokus på i dette tverrfaglige prosjektet mellom naturfag, geografi og norsk. Hovedmålsettingen er å få elevene mer interessert og engasjert i ulike interessekonflikter knyttet til miljø, areal, økonomi og lokalpolitikk ved å se på seg selv som en viktig brikke inn i debatten om bærekraftig utvikling knyttet til blant annet viktige miljø-, energi- og forbruksspørsmål.
Med denne søknaden ønsker vi å søke om midler til å utvikle et nytt prosjekt med fokus på bærekraftig utvikling. Fokuset vil være tverrfaglighet ved å trekke inn fagene norsk og geografi sammen med naturfag. De siste 3 årene har vi fått midler fra Den naturlige skolesekken til et prosjekt som heter «Nordre Øyeren - vårt naturlige læringslaboratorium», hvor vår samarbeidspartner har vært Fetsund lenser. Fokuset i dette prosjektet har vært svartelistede arter. Vi ønsker nå å utvikle et nytt prosjekt med fokus på elevenes egne interesser og engasjement innen miljø, økonomi og lokalpolitikk knyttet til blant annet viktige miljø-, energi- og forbruksspørsmål. Det å få elevene til å bli mer bevisst på sitt eget energiforbruk samt forbruksmønster, sett i et økonomisk og miljømessig perspektiv med utgangspunkt i lokalmiljøet, ser vi som meget viktig sett i et samfunnsperspektiv. Det å styrke tverrfagligheten håper vi kan gi elevene et større eierforhold til prosjektet og hjelpe elevene til å se de ulike fagene i en større sammenheng gjennom tverrfaglige drøftinger. I tillegg ønsker vi at elevene skal bevisstgjøres på hvordan arealene i kommunen benyttes og spesielt med tanke på nedbygging av matjord. Ved å trekke inn norskfaget vil elevene blitt mer bevisst på hva som kjennetegner en god fagartikkel. De må vise god fagkunnskap i kombinasjon med skriveferdigheter. Resultatet ønsker vi skal gi individuelle fagartikler av høy kvalitet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Enova
Akershus Bondelag
Skedsmo kommune

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsetningen er å bevisstgjøre yrkesfagselever om en aktuell global utfordring og viktigheten av å ta vare på naturen. Gjennom dette ønsker vi å ha et opplegg som setter spor hos elevene og gjør at de blir bevisst på naturen rundt seg og ønsker å bevare denne. Samtidig skal elevene oppleve en helhet i undervisningen der samtlige lærere er involvert i et langsgående og helhetlig prosjekt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Aktuelle lokale aktører innen f.eks birøkting
Asker kommune drift, avdeling for vegetasjonspleieLa Humla Suse

Hovedmålsetting for prosjektet.

Målet med prosjektet er at elevene skal få økt kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og hva de selv kan gjøre for å bidra.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ekstern fordragsholder
Lokale bedrifter

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålet med Vårprosjektet 2016 er at elevene skal oppdage, erfare og undre seg, og føle mestring og glede, gjennom tverrfaglige undervisningsopplegg med naturen som ramme. I en hel uke flyttes skoledagen ut, elevene deles inn i grupper på tvers av klassetrinn og får arbeide med fag på en annerledes og inspirerende måte. Gjennom dette ønsker vi at elevene skal se hvor mye naturen betyr for oss, og hvor viktig det er å ta vare på den.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn, 7. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Naturvernforbundet i Bærum
Bærum Kommune
Øverland Gård Skolehage
Bærum Elveforum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å forankre og videreutvikle vår læreplan innenfor fagene knyttet til naturbruk; friluftsliv og skolehagen vår.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Linda Jolly, læreplanarbeid
Statens Naturoppsyn, samarbeider allerede med dem

Hovedmålsetting for prosjektet.

Sørumsand skole videreutvikler kontakten med lokale aktører for å skape forståelse for hvordan livet i lokalsamfunnet har vært, hvordan utviklingen i samfunnet historisk har ført til nye måter å leve og arbeide på ved Glomma. Et hovedanliggende i undervisningen er å sette fokus på bærekraftig utvikling, og over en treårsperiode skal elevene kunne forstå den lokalhistoriske utviklingen, og hvordan utnyttelse og utbygging av naturressurser har vært de siste 100 år. Elevene skal i løpet av perioden flere ganger ha reflektert over hvordan utviklingen vil kunne bli i framtiden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Hafslund Nett AS v/Det Lokale Eltilsyn (DLE)
Akershus Energi - Bingsfoss og Rånåsfoss krafstasjoner
M/S ØyerenFetsund lenser og villmarksenter
Urskog-Hølandsbanen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Torstaddammen ligger i skolens nærområde og er en kunstig opprettet dam. Det har tidligere vært både fisk og salamandre her. Den er nå i ferd med å gro igjen. Vi vil lære om dammens historie, lære om hvordan et økosystem fungerer, lære om bærekraftig utvikling, beregne ulike størrelser i dammen, gjøre vannmålinger og statistikk. Dette vil kreve mye praktisk arbeid i tillegg til å lære nødvendig teori.
Kan vi finne gode metoder for å stoppe gjengroing, og er det mulig å finne ut hva som finnes av dyreliv og eventuelt få dette til å blomstre igjen?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Hvalstad vel
Asker museum
Grunneiere
Asker kommune, Natur og idrett, Thomas Westly. (www.asker.kommune.no)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal jobbe videre med informasjon om pollinator-problematikken ut mot Vestbys befolkning. Elevene skal forsøke å skape engasjement og blest om saken. Vi har også humlekasser som er til produsert av elever på Byggfag 1. trinn. Disse skal vi selge og reklamere for.
Hvordan spre budskapet? Hvilke kanaler skal man benytte seg av for mest mulig effektiv spredning? Sosiale media, politikere, informasjonsmøter, direkte kontakt med befolkningen, foredrag og liknende. Vi vil spesielt studere hvordan litteraturen belyser temaet og bidrar til engasjement om temaet.
Elevene må sette seg grundig inn i problemstillingene for å kunne møte politikere og lokalbefolkningen, for de vil få spørsmål som de må besvare. Dette krever en grundig innføring i temaet, samt forståelse og engasjement for temaet om mulig pollinatordød og konsekvensene av det.
Elevene skal også fortsette med forskningsprosjektet og observere besøk av pollinatorer på seljer tidlig vår. Dermed har vi tre års statistikk som vi eventuelt kan bearbeide og presentere for forskere, politikere og lokalbefolningen. Her får elevene innblikk i forskning sånn det gjøres i virkeligheten. Vi har samarbeid med NMBU og Ørjan Totland.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ørjan Totland, NMBU

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vettre skole ligger i et naturskjønt område i Asker med fjorden som nærmeste nabo. Landskapet er preget av kulturlandskap med lange tradisjoner, samt fredede skogs- og kystområder. Askerelva har sitt utløp rett sør for skolen og har i en rekke år vært i fokus grunnet forurensing. Vi ønsker å knytte disse elementene sammen ved å la elevene ta «reisen» fra skolen ned elveoset, til fjorden og opp igjen til gårdsbruket og skolen. Dette vil være en lokal reise som vil representere et lite utsnitt av hvordan verdens kretsløp ellers fungerer og påvirkes. Gjennom skoleløpet ser vi for oss at elevene vil få innblikk og kunnskaper om hvordan det vi gjør på landjorda har påvirkning på miljøet i fjord og sjø i tillegg til hvordan dette igjen vil ha innvirkning på miljøet på landjorda. Vi ønsker å gi elevene kompetanse til å møte de utfordringer vi står foran i tillegg til handlingskompetanse for å snu utviklingen og ta egne hender i bruk.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Besøk på VEAS. (Ønsker også kontakt med naturvernforbundet)Fisketur med
God bør (allerede eksisterende opplegg for 4. trinn)
Oslofjordmuseet (opplegg tilgjengelig)
Yggeset miljøstasjon (allerede eksisterende opplegg for 4. trinn)
Reketråleren Trygg (Er i kontakt med de om et opplegg)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å engasjere elevene gjennom opplysning om, innsikt i og læring av de store syklusene som klima, vann, karbon og hvordan disse henger sammen med energi (forbruk), økologi, matproduksjon og befolkning. Videreføre prosjektet som vi startet opp forrige skoleår med en klasse. Ønsker nå å se på muligheten for å overføre dette til flere klasser.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Enova Gründercamp
Akershus Energi
NMBU

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker at våre elever skal bli beviste på hvordan vi mennesker påvirker naturen på kort og lang sikt. Vi vil ta elevene med ut til Merdø, utenfor Arendal, for å gi dem erfaring med hvordan menneskelig aktivitet kan endre naturen. De vil få informasjon om dette i et historisk perspektiv og få delta i systematisk undersøkelser i forhold til forurensing i havet. Med dette ønsker vi å gi elevene handlingskompetanse i forhold til bærekraftig utvikling i deres eget nærområde.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Agder renovasjon
Havforskningsinstituttet - avdeling Flødevigen
GRID - Arendal
Aust Agder Kulturhistoriske Senter
Aust Agder Fylkeskommune fylkesmannen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen er å lære elevene om to/tre ulike økosystem med ferskvann og hvordan ytre påvirkninger har endret og kan endre livsgrunnlaget i disse. Lilleelv er en elv som har vært endret og regulert de siste årene og som blir nøye overvåket. Før var det sjøørret der, men ettersom kontakten med sjøen er brutt på grunn av en dam, er det nå bare vanlig ferskvannørret der. Elva går gjennom et variert naturområde som er helt avhengig av en frisk elv med liv. Den står i fare for å bli forurenset av ny flyplass på Gullknapp og andre. Dette kan få konsekvenser for store områder fra Froland til Nedenes. NVE følger vannstanden i Lilleelv nøye. Dette skal vi også bruke og se på i prosjektet i samarbeid med dem. Ettersom det ikke er så mye liv i Lilleelv vil vi også gjøre undersøkelser i en dam bak skolen der det er en helt annen biotop. På den måten får vi sammenlignet to ulike økosystem. Vi kommer også til å ta noen turer ut til sjøen for å få enda en biotop. Alle stedene kommer vi til å følge med på livsgrunnlag, ytre påvirkninger og hva som truer dem.Vi kommer hovedsakelig til å dekke kompetansemål fra naturfag og matematikk, men kommer også innom noen i samfunnsfag.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Flødevigen forskningstasjon Fylkesmannen (NVE)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Mål for prosjektet er at alle små og store i vårt skolesamfunn skal styrke sitt miljø- og naturvernengasjement gjennom lokal og faglig kunnskap via definerte prosjekter og bærekraftige, miljøvennlige handlinger i skolehverdagen hver eneste dag. Et annet viktig mål er at miljøengasjementet skal spre seg til foreldre og til innbyggerne i bygda.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Koreograf Guro Elde Paulsen og sangpedagog Guri Linn.
KAJAKK & FRILUFT ved Espen Tveit.
Miljøbedriften HØST- verdien i avfall ved direktør Torleiv Næss
Planteforsk ( NIBIO Landvik) ved Erling Stubhaug
Bonde og gartner Torgeir Retterstøl

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elever tar ofte vannet i springen som en selvfølge. Vi sporer drikkevannet tilbake til kilden via renseanlegget og andre veien gjennom avløpet til utslipp via kloakkrenseanlegget. Prosjektet vil dessuten knyttes opp mot andre kompetansemål som dreier seg om friluftsliv/overnatting, orientering og førstehjelp. Det hele skal vinkles inn mot bærekraftig utvikling for ferskvannsressursen sett fra lokalt perspektiv.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Skiftenes sagbruk
SNO
Grimstad kommune

Hovedmålsetting for prosjektet.

Etablere og videreføre skolehagen ved Frivoll skole.

I skoleåret 2016/2017 ønsker vi i tillegg å komme i gang med å bruke skolehagen som en alternativ undervisningsarena for barn som ikke har norsk som morsmål.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Bonde Geir Delin
Bygartner Ove Bach
Parkansvarlig Anders Madshaven
Gartner Ole Marting Hodnebrog

Hovedmålsetting for prosjektet.

Arbeid med å kartlegge det biologiske mangfoldet og bruke denne dokumentasjonen i arbeidet med å ivareta øya som et vernet område for framtiden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Friisøyas venner v/Geir Svendsen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker at elevene skal lære mer om energi og miljø.
Hvorfor er det bedre for miljøet å spise grønnsaker enn å spise kjøtt ? Hvor forsvinner energien ? Hvordan gjøre produksjon av egg og kyllinger mest mulig bærekraftig? Hvilken betydning har valg av hønserase betydning for produksjon av egg og kjøtt ?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Agder naturmuseum.
Vilmarksglimt. (salg av klær)
Tjamsland gård (økologisk egg produksjon)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Få til en endret praksis i forhold til å utnytte naturen ved Fiskumvannet som en lærinmgsarena for aktivitet og utforsking.
Utvikle de lokale læreplanene slik at de rommer mer tverrfaglig aktivitet og undersøkende praksis knyttet til vannet.
Prosjektet vil bidra til å sikre at alle elever ved skolen får mulighet for økt bevissthet rundt utfordringer i bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement ved å få kunnskap om og økt nyshgjerrighet i forhold til livet i, på og ved Fiskumvannet før og nå. (Komme oss vekk fra en praksis der det er tilfeldig om elever opplever fuglereservatet, nærstudiet av livet i og ved vannkanten, pilketurer på isen osv.)

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Naturskolen på Kongsberg
Ornitologiskforening - eller andre som er tilknyttet Fiskumvannet naturreservat
Eikern fiskevernforening
Fiskum utmarkslag

Hovedmålsetting for prosjektet.

Finne hvor salamanderne har blitt av.
Kartlegging av de ulike læringsarenaene vi har i nærområdet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen for de tre (se nedenfor) prosjektene er å lære elevene ved Røyken vgs å bli bevisst sitt nåværende og framtidige ansvar for å tenke bærekraftige i utviklingen av samfunnet vårt. Vi ønsker å ruste elevene ved vår skole til å tenke helhetlig om noen av de utfordringer de komme til å stå ovenfor knyttet til styring av samfunnsutviklingen og ivaretakelse av naturressurser og det biologiske mangfoldet, samt å forstå det handlingsrommet de og samfunnet ellers har i framtidige valgsituasjoner.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Oslofjorden friluftsråd
DNT Drammen og omegn
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen
VEAS
Røyken kommune, diverse etater

Hovedmålsetting for prosjektet.

Kjenne til ressursutnyttelse av elva på Ringerike

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 3. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ringerike fiskeforening (Frede Gruer, Stine Bergsland)
Hovsengas venner (Tom Evensen)
Ringerike Interkommunale kraftverk (RIK)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Alta kommune har som en del av satsningen fra Utdanningsdirektoratet blitt realfagskommune. I realfagsstrategien til Alta er det viktig å gi elevene økt læringsutbytte gjennom å gjøre undervisningen mer praktisk, relevant, utfordrende og motiverende. Skolen har over flere år utviklet et matematikkrom som bidrar til å gi elevene mer praktisk forståelse av faget. Vi vil nå sette i gang et utviklingsarbeid i forhold til å bruke naturfaget for å skape tverrfaglig sammenheng mellom matematikk, naturfag, geografi, samfunnsfag og IKT.

Vi ønsker å la elevene bli bedre kjent med biotopen Altaelva. De skal bli kjent med hvordan vi som bor i Alta bruker elva, hva elva betyr for oss. Vi vil at elvene skal bli kjent med endringer som skjer i elva, f.eks. hva vårflommer kan føre til. Vi skal lære om laks, både villaks og oppdrettslaks. Hva skiller disse. Er den en konflikt at begge er i nærområdet?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

3. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokale laksefiskere
Grieg seafood
Alta lakseinteressent selskap (ALI)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsetting:
- Lære om tradisjonelle fiskemetoder i Tanaelva. Derav lære om laksearten som utnyttes, om innhøsting i forhold tradisjonelle kunnskaper.
• Gjøre rede for hvordan tradisjonell kunnskap om laksen nyttes i forbindelse med fiske og fangst, og diskutere problemstillinger i forbindelse med utnytting av lakseressursen i Tanaelva.

Delmål:
• Planlegge og gjennomføre undersøkelser i Tanaelva, registrere observasjoner og systematisere resultatene.
• Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater.
• Bruke digitale hjelpemidler ved eksperimentelt arbeid og dokumentasjon av arbeidet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

ČálliidLágádus AS/ ForfatternesForlag, forfatter Aage Solbakk
Tanavassdragets fisekriforvaltning v/Hans Erik Varsi

Hovedmålsetting for prosjektet.

Den norsk-russiske grensen er en strengt militærovervåket grense, og et skarp skille mellom to svært ulike samfunn. Forurensingen fra smelteverkene på russisk side kjenner ingen grenser, det gjør heller ikke nedbørsområdene til Pasvikelva og dyrelivet i området. Undervisningen i prosjektet skal se på hvordan de tre aspektene i bærekraftig utvikling vektlegges i de to landene, og hvilken betydning det har for miljøet i grenseområdet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Pasvik kraft
Pasvikdalen jeger og fisk
NILU (Norsk institutt for luftforskning)
NIBIO Svanhovd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen med prosjektet er å se på bærekraftig utvikling i et helhetlig perspektiv der både natur, samisk kultur og samisk språk inngår. Med dette ønsker vi å skape engasjement og forståelse for bærekraftig utvikling.

Dette skal vi gjøre ved å bruke vår nærmeste nasjonalpark, Reisa nasjonalpark, som utgangspunkt. Ved både praktiske undersøkelser og innhenting av informasjon skal elevene se på biologisk mangfold, naturgeografi, samiske landskapsord og friluftsverdier i nasjonalparken.

Elevene skal også se på naturressurser og næringsverdier i og utenfor nasjonalparken, hovedsakelig reindrift og mineralutvinning. Dette er et eksempel på en av mange ressurskonflikter i Finnmark.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Kautokeino kommune (i forbindelse med den store debatten som har vært angående gruvedrift)
Representant for reinbeitedistriktet i området
Reisa nasjonalparkstyre
Lokalkjent, eldre guide med kunnskaper om samisk naturforståelse og språk

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal få kjennskap til fuglelivet i Pasviks verneområder, både trekkfugler og standfugler. Elevene har gjennom de tidligere prosjektene våre lært om de ulike kategoriene for vern. Nå ønsker vi å fokusere på fuglelivet og hva vi kan gjøre for å verne om det spesielle fuglelivet som er her.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Biotope
Varanger Ringing (ornitologer)
NIBIO Svanhovd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Undervisningsopplegget skal fokusere på å bevisstgjøre elevene på utfordringer i forhold til det økende plastforbruket i samfunnet.
Vi skal se på hvor mye plast som brukes i samfunnet. Hvordan håndteres plastsøppelet i private hjem, på skolen og på butikken. Elevene skal undersøke hvor mye plastsøppel som befinner seg i nærmiljøet, langs elva og i naturen generelt. Elevene skal bli mer bevisste på hvordan de som forbrukere, har "makt" til å påvirke hvor mye plast som blir til søppel. De skal finne ut om sine egne valg kan gjøre en forskjell?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Naturvernforbundet
Joker, nærbutikken i Tverrelvdalen
Maternes Gjenvinning
Vefas Gjenvinning
Finnmark Friluftsråd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å registrere humler og blomsterplanter i skolenes nærområder og nasjonalparken. Lage humlekasser og sette disse ut i nærområdet til skolen. Sette humlene og arbeidet vårt i et økologisk perspektiv.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

La humla suse
UIT
Varangerhalvøya nasjonalpark
Varanger museum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gi elevene to tverrfaglige undervisningsopplegg både høst og vår med flere fag involvert der bærekraftig utvikling er i fokus.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Miljøambassadørene i prosjektuka mulig også andre som ikke er avklart. Ingen eksterne i prosjektet med ekskursjone

Hovedmålsetting for prosjektet.

Romedal ungdomsskole tilbyr alle elever på 9.trinn det tverrfaglige prosjektet «Ut i naturen», der målsettingen er at elevene skal få glede av naturopplevelser, utvikle innsikt om sammenhenger i naturen og samspillet mellom mennesker og natur. Videre skal elevene få øving i naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, og skaffe seg positive erfaringer med og kunnskap om friluftsliv generelt. Vi vil også at elevene skal få forståelse for de ressurser som naturen kan by på, både i et historisk, dagsaktuelt og framtidsrettet perspektiv.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Eier av Skjesvolden sæter
Romedal og Vallset JFF
Klatreklubben, Hamar naturskole
Malungen gjestegård
Romedal almenning

Hovedmålsetting for prosjektet.

Finne ut hvordan er Mjøsa verdifull for oss både økonomisk, økologisk og sosialt. Og hva må vi tenke på for at vi skal vi ivareta en bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

LabNet AS
Lilleborg
HIAS
Hamar Naturskole

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi er en montessoriskole som arbeider etter pedagogikken til Maria Montessori.
Vi føler læreplanen for Montessoriskolen. Ett av fagområdene heter Det miljøbeviste mennesket. Der står det bl.a « vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet. Dette driver fram konflikter mellom grupper og mellom land…» videre står det også i vår læreplan: « samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid ovenfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer, får å sikre en bærekraftig utvilking…»
Det vårt prosjekt handler om er at vi kan jobbe med vann og vind på ulike måter. Vi trekker inn her naturfaget med tanke på hvordan vind oppstår og hvordan vi kan omdanne vind til bl.a strøm. Her trekker vi også inn faget kunst og håndtverk for planen blir at elevene skal prøve å lage disse vindmøllene selv av ulikt materialet og at de ser hvordan vindmøllene kan omdanne f. eks vind til strøm og sette igang en mekanisk prosess som f. eks transportere vann.
vi skal også bruke nærmiljøet så de som bor rundt skolen og i samfunnet kan komme opp og se hvordan mye henger sammen og at dette blir noe som flere kan få ett forhold til.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

austri vindlokale aktører med tilknytning til vannkraftverket
eidsiva energi

Hovedmålsetting for prosjektet.

Målet for prosjektet er å gi elevene et kunnskapsløft i forhold til bærekraftig utvikling med tanke på vårt forbruk av rent vann. Vi ønsker å formidle at rent vann er en ressurs for fremtiden, men som det samtidig er knapphet på globalt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Høyskolen/ Naturfag
Norsk skogmuseum
Elverum renseanlegg

Hovedmålsetting for prosjektet.

Tanken bak prosjektet er at lærer og elever skal kunne binde opp fysiske problemstillinger og ekte data til den teoretiske delen i den natur-vitenskapelige undervisningen på videregående skole. Ved å se på målinger skal elevene kunne få et innblikk i hvordan man bruker matematikk og statistikk til å lære mer om hvordan ting å vår virkelige verden henger sammen, og hvordan man kan bruke grunnleggende fysikk til å forklare observerte fenomener. Elevene får også innblikk i moderne forskning av hav, vær og klima og de vil lære om enkle geofysiske prosesser.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Bergen Maritime Forskningslynge
UIB - Universitet i Bergen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Lære om livet i fjorden og korleis vi kan bruke det vi

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokale fiskarar
Kystlaget

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal få forståelse for hvordan samfunnet og naturen i lokalmiljøet har endret seg de siste hundre årene, samt hva som skal til for å skape en bærekraftig fremtid for øyen vår.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokalhistorikere
Lokalavisen Askøyværingen
Marine Harvest avdeling Tveitevåg
Herdla gård
Herdla museum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevane skal få auka kunnskap om vårt biologiske mangfald, samanhengar mellom naturgrunnlaget og bygda vi lever i. Hovudfokuset i undervisningsopplegget vil bli livet i ferskvatn og sjø, og korleis dyrelivet i og ved er avhengig av kvarandre.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 2. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ornitologisk forening
Havforskningsinstituttet
Trellevik kystkultursenter
Grunneigarar
Lokale ressurspersonar med mykje lokalhistorisk kunnskap

Hovedmålsetting for prosjektet.

Formålet med prosjektet er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. Utdanning for bærekraftig utvikling er viktig og sørger for at alle barn og unge kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendig for å forme en bærekraftig fremtid.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Andre miljøvernsorganisasjoner
Kunstnere som jobber med redesign
BIR
Bellona

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å ta elevene på Slettebakken Skole med på en tidsreise 70 år tilbake i tid i området rundt Tveitevannet. Området er i dag urbant, men har en gang vært landlig med gårder og parsellhager. Målsettingen er at elevene våre skal knytte en identitet til området.

Skolen vår har ca 30 % av elevene med innvandrerbakgrunn. Vi tror at et slikt prosjekt vil være med på å knytte en identitet til deres nye hjemsted. Kanskje vil de se at området rundt Tveitevannet for 70 år siden ikke er helt ulikt hjemstedet de har måttet flytte fra? Det har skjedd svært mye i dette området i løpet av disse årene. Vi tror de norske elevene også vil finne temaet interessant. Vi håper det kan bidra til interessante diskusjoner mellom generasjonene.

Gjennom det å være detektiver og utforske hvilke fysiske forminner elevene kan finne, leite etter informasjon i bøker og på internett og snakke med personer som levde her på denne tiden tror vi elevene vil lære mye nytt og spennende. Vi ønsker å vinkle prosjektet til matplanter som fantes for 70 år siden, hva vi finner i dag og ikke minst lage mat av det vi finner.

På denne måten tror vi elevene få en tilknytning til området vårt som gjør at de vil bruke det, undre seg og reflekter over det de observerer og ikke minst vil ta vare på stedet for fremtiden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Pensjonister
Grønn etat
Nyttevekstforeningen
Historielaget

Hovedmålsetting for prosjektet.

Oppvekstsenteret har 3 strender i kort avstand frå Losjehagen. (Pågåande prosjekt, fjorårets søknad)
Me ser at mengda avfall, boss i strandsona er aukande og ønskjer å setja fokus på dette. Kva type avfall finn me, kor kjem avfallet frå, korleis påverkar dette livet i fjøra, kva har forsøplinga å sei for Losjehagen og strandbelte som rekreasjonsområde. I sum at me med dette arbeidet set elevane i stand til gjera berekraftige og miljøvenlege val.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lygre Livsgard
Sævareid fiskeanlegg
Høgskulen Stord/ Haugesund avd. realfag
Den naturlege skulesekken
Naturvernforbundet i Hordaland

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å gi elevene våre verktøyene og kunnskapen som trengs for å fremstå positiv, både i handling og ord, for en miljørettet skole, samt ivaretakende overfor naturen, på skolen og i nærområde.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Grønn etat Miljøagentene
BIR

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovudmål:
Å GJE ELEVANE KUNNSKAP OM FISKERI-, HAVBRUKS- OG OFF-SHORE NÆRINGEN SOM LIGG I AUSTEVOLL KOMMUNE

Delmål
•La elevane bli nærare kjendt med ulike bedrifter og arbeidsplassane som driv verksemder i maritim næring.
•Få kunnskap om kva ressursar som ligg ved kysten og i havet
•Få kunnskap om kva båtane gjer.
•Kjenne til forskningsmiljø i kommunen knytte til maritim næring, miljø og klima

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Fiskerimuseum i Bergen, Sunnhordaland museum, Kystfiskelaget, kyst og sogelaget, personer med kunnskap om emna
SI
Miljøstasjon, Fiskesprell
Fiskeoppdrett, Melaks, Troland fiskeoppd. Lerøy etc
Supply verksemd, Dof, Norhsea shipping, Vestland offshore
Havforskningsinstituttet i Austevoll

Hovedmålsetting for prosjektet.

Austrheim er ein kystkommune med mange øyar og holmar.
Tradisjonelt har næringsgrunnlaget i kommunen vore fiske, sjøfart og jordbruk, men i dag er kommunen prega av industri knytt til oljeraffineriet på Mongstad. Vi ønskjer at elevane både skal bli kjent med naturen og den tradisjonelle utnyttinga av naturgrunnlaget og at dei skal reflektere over korleis vår livsstil og ressursutnytting påverkar naturen.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Statoil Mongstad. Ekskursjonar til anlegget og besøk av forelesarar oa
Hans Brandtun
Øystein Rongevær

Hovedmålsetting for prosjektet.

Målet med prosjektet er å bidra til refleksjon rundt sammenhenger mellom matforbruk, helse, miljø, klima og matsikkerhet, og utvikle ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende og bærekraftig livsstil hvor elevene foretar bevisste verdivalg.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

FAU
Molde Hagelag
Noah

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal oppleve å få innsikt i bærekraftig utnytting av havrommet der temaet belyses tverrfaglig som en rød tråd gjennom et helt skoleåret, men med hovedfokus på en Ocean Industry Day (innovasjonsdag) i samarbeid med næringslivet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Klippfiskakademiet, Ålesund
Grøn Fjord konferansen, Geiranger Patogen Analyse AS, Ålesund
Rolls Royce, Ålesund
NTNU Ålesund

Hovedmålsetting for prosjektet.

Utvikle lokale opplegg for å gi elevene en forståelse for levemåte, utnytting og forvaltning av naturressurser i en kystkultur før og nå. På hvilken måte var Straumsnes et mer bærekraftig samfunn 50 – 100 år tilbake i tid, enn det er i dag ?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Straumsnes utrorslag
Straumsnes bygdemuseum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen er at elevene skal få økt kunnskap om fornybare energikilder og økt bevissthet rundt energibruk. Elevene skal prosjektere, installere og følge opp et solstrømanlegg på skolen. I nært samarbeid med eksterne aktører, som Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll, vil dette bidra til økt miljøengasjement og bygge opp ferdigheter for en bærekraftig fremtid.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

NORSØK, Sol- og bioenergienteret (ila 2017 en del av Økoparken)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vigra skule ønsker å halde fram med arbeidet som vart starta opp hausten 2015. Ved å legge til rette for elevaktive læringsmåtar, vil vi utvikle eigarskap til og kunnskap om Roaldsanden dyrefredingsområde. Med utgangspunkt i det naturfagleg engasjementet rundt det kjente og nære, ønsker vi å innlemme undervisninga i fjøra i det breiare perspektivet, nemleg elevaktiv undervisning om bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokal ornitolog

Hovedmålsetting for prosjektet.

Praktisk, utforskande og fleirfagleg læring om primærnæringane i samarbeid med aktørar i nærmiljøet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokale bønder med sauedrift - 2-3 stk.
Lokal fiskar med fiskebåt
Gjermundnes landbruksmuseum
Rauma Midsund (Salmar)
Hjelvik settefiskanlegg

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hamnvatnet i Varpavassdraget, ligger sentralt i bygda vår. På våren blomstrer fuglelivet rundt vannet opp, når en rekke hekkende fugl slår seg ned der. I vannet er det både ørret og røye, men mye av fisken inneholder parasitter. Fra vannet henter den lokale kvartsindustrien ut ferskvann til sin kvartsproduksjon, og det foreligger også en søknad om ytterligere uttak. Rundt vassdraget ligger det flere hytter, og deler av området er gjort om til aktivitetspark. Hvordan påvirkes fuglelivet med så høy menneskelig aktivitet i hekkeområdet? Kan vi bidra til at kvaliteten på fisken i vannet blir bedre? Hvordan påvirkes økologien i vannet dersom vannuttaket blir større? Med utgangspunkt i disse spørsmålene utforsker elevene nærmiljøet sitt. Gjennom økt kunnskap om livet i nærmiljøet, er målet at elevene skal bli bevisst på sin egen rolle i bevaringen av det biologiske mangfoldet. Hvordan kan vi som enkeltpersoner og skole være med på å gjøre bruken og forvaltningen av området bærekraftig?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Drag Aktivitetspark
Mia Husdal v/miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland
Stig Tangen, Tangen produkter
Varpavassdraget grunneierlag

Hovedmålsetting for prosjektet.

Videreutvikle arenaen klippfiskbergene på Lund (Badestranda) til en kunnskapsbasert arena for «nytte» og «nytelse» gjennom kjennskap til historien og fornybare aktiviteter. Hvordan kan vi ta vare på området Badestranda?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Andre aktuelle aktører etter behov
Vestmyra skole (m/ bl.a. Terje Mellerud)
Nordlandsmuseet Fauske
Fauske kulturskole

Hovedmålsetting for prosjektet.

Øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur, språk og levesett i lokalmiljøet vårt, i dag og tidligere.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ofoten friluftsråd, Anne-Margrethe Roll
Terje Hansen, lokal kjentmann
Ofoten Museum Nord, Lars Slettjord

Hovedmålsetting for prosjektet.

Skape en læringsarena der eleven får se tradisjonell arkitektur/byggeskikk møter moderne bærekraftig teknologi på et og samme sted. Elevene vil her kunne få arbeide med målinger og beregninger innenfor tema energi.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Newton rommet Harstad/Narvik
Norgeshus, PBV
Lødingen ungdomsskole
Enova
Hålogaland kraft

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å utvikle et undervisningsopplegg for mellomtrinnet som gir elevene god læring og innsikt i lokalmiljøets geologi, kulturhistorie og naturbruk. Dette vil styrke elevenes identitet og forståelse for å ta vare på naturen rundt oss.
Skolen vil være en aktør og pådriver i profileringen av Torghatten som verdenskjent destinasjon.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Norsk havbrukssenter ved Arfinn Torgnes
Kommunen ved kulturkonsulent Magnar Solbakk
Trollfjell Geopark; Anna Bergengren, Norges geologiske undersøkelser.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Bruke uteklasserommet på alle trinn, flere fag og få stor aktivitet i området.

Lære elevene om områdets bruk opp gjennom tidene, samt hvordan det kan brukes og utvikles for å bidra til et bærekraftig lokalsamfunn

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Flakstad Historelag (tidsvitner)
Lofoten Avfallsselskap
Jusnes vel
Fysak
Lofoten friluftsråd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Undervisningsopplegget tar sikte på å la elevene få et innblikk i og kunnskap om hvordan oppdrett av fisk forgår og de eventuelle miljøpåvirkninger dette kan ha sett i et bærekraftig perspektiv.

I dette undervisningsopplegget skal elevene formuler hypoteser og gjennomføre feltundersøkelser for teste ut hypoteser. Ved å innhente data fra feltundersøkelser vil elevene kunne diskutere resultatene og registrere disse på www.miljolare.no, i rapporter og framstille disse grafisk.

Vi ønsker at elevene skal kunne drøft og argumentere for og mot de observasjoner som blir registrert. Elevene skal kunne forklare betydningen eventuelle miljøpåvirkninger har for det biologiske mangfoldet i Saltdalsfjorden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Forskningsstasjonen ved Nord universitet, Bodø
Salt.nu (forskning, rådgivning og formidling knyttet til havet og kysten)
Labora (analysebedrift - innsending av vannprøver)
Salten havbruk (småfiskanlegg)
Salten Aqua/Edelfarm - lakseoppdrett

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hadsel kommunes visjon er ET HAV AV MULIGHETER – vi har valgt å kalle vårt skoleprosjekt det samme. Dette prosjektet skal rette seg mot hvordan vi skal få ungdommer til å velge yrker knyttet til egen kommune og region. Elevene skal lære seg å se hvilke potensiale som ligger i det å bo i en kystkommune med havet som hovednæring. Prosjektet vil forhåpentligvis bidra til at elevene bosetter seg og skaper nye arbeidsplasser på sitt hjemsted.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Skretting
Vesterålen Friskeripark
Eidsfjord sjøfarm
Nordlaks

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gården som pedagogisk ressurs: korte besøk på gårder for å knytte praktiske opplevelser og erfaringer til det arbeidet som skal gjøres på skolen. Det vektlegges å bruke disse opplevelsene innenfor de enkelte fagene, slik at det knyttes en sammenheng mellom det teoretiske og det praktiske.

Se bilder og planer her: http://www.tverlandetskole-leirfjord.com/GSPR-2015-2016.html

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Øvre Dagsvik gård
Valberg gård
Nybrot gård
Øverstuen gård

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter knyttet til utforskende arbeidsmetoder gjennom å undersøke naturområdet i og rundt Liosen gjennom et helt skoleår. Som forskere skal elevene kartlegge både plante- og dyrelivet i området gjennom en godt tilrettelagt uteundervisning. Nysgjerrighet, inspirasjon og undring er nøkkelord i denne sammenheng.

Elevene skal tidlig i skoleløpet få en virkelighetsnær undervisning med vekt på utforskende arbeidsmetoder i nærmiljøet der naturen er en del av klasserommet og der bærekraftig utvikling blir konkretisert i kjente omgivelser for elevene. Derfor satser nå Vestmyra skole på et slikt prosjekt for 3.årstrinn.

Målet er å få engasjerte elever som skal tilegne seg faktabaserte kunnskaper, men vel så viktig er det holdningsskapende arbeidet som skal fremme det miljøbevisste og miljøskapende menneske som igjen bidrar til motivasjon som favner innenfor begrepet bærekraftig utvikling. Prosjektet skal preges av praktisk og utforskende undervisning som skal være med også på å få elevene til å skaffe seg ferdigheter innenfor det å kunne utføre ulike målinger og kartlegginger ved hjelp av naturfaglige instrumenter. Disse miljøskapende kunnskaper og holdninger skal elevene ta med seg inn i voksenlivet og praktisere dem og spre dem videre til nye generasjoner.

Kunnskapene og ferdighetene som elevene skal utvikle, skal være med på å gi dem en forståelse av hvordan livssyklusen i et økosystem fungerer gjennom et helt år med ulike årstider.
Dette området er også tilrettelagt slik at funksjonshemmede og personer med funksjonsnedsettelse har mulighet for å komme seg dit. Dette er av avgjørende betydning for valg av sted.

Et slikt prosjekt er med på å utvikle elevene med hensyn til det læreplanen omtaler som det miljøbevisste mennesket. Det handler om å utvikle kunnskap om natur og bærekraftig utvikling. Dette skal ha den hensikt i å få utdannet generasjoner som har utdanning for bærekraftig utvikling som basis for de valg de gjør med hensyn til sine fremtidige økologiske fotavtrykk. Kunnskap er et viktig ledd i å skape en plattform som setter morgendagens generasjon i stand til å forstå hvordan et økosystem fungerer og et sterkt ønske om å ta vare på våre verdifulle naturområder. Derfor er det bærekraftige perspektiv helt sentralt i dette prosjektet og vil være førende i alle prosjektets deler. Et av hovedmålene er derfor å utdanne elever som utvikler et fotavtrykk gjennomsyret av tanken om en bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et enkeltstående prosjekt som dette er ikke tilstrekkelig i så måte, men det er likevel en svært viktig og sterk grunnmur som legges, en plattform de kan bygge videre på og utvikle på veien mot den voksne verden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

3. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Naturfagsenteret
Fauske kommune, Skogbruksetaten
Forum for Natur og Friluftsliv Nordland

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å tilrettelegge skolens faste turområde slik at det framstår som attraktivt og motiverende for elevene. Skolen har som mål å implementere bruken av området i de faste planene, gjennom hele skoleåret.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Åse bygdemuseum
Vøling Auto (bilverksted, samarb. bl.a om gjenvinning)
NAROM (Nasjonalt senter for romforskning, Andøya)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gjennom aktivitet, opplevelser og samhandling vil vi gi elevene kunnskap og lyst til å ta vare på omgivelsene samt å se dette i et større perspektiv. Kort sagt bærekraftig utvikling globalt gjennom lokalt engasjement.
"Alt hæng i hop". Vi ser at det er totaliteten som teller for å oppnå ønskede resultat, samtidig som vi har noen fokusområder (se under).

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Namsskogan rovdyrsenter, Lierne nasjonalparksenter
Grunneiere
Ekne Bondelag
Nord Univeritetet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsetningen vår er å øke bevistheten til elevene rundt bærekraftig utvikling gjennom praktisk og teoretisk undervisning rundt laks, sjøørret og biologisk mangfold i bekken vi har adoptert. Ved å jobbe veldig tverrfaglig får alle elevene utbytte i alle fag.

En annen målsetning med ESPR er å øke elevenes fysiske aktivitet i løpet av skoleåret. Ved å gruse opp en bekk, rydde rundt bekken etc., vil elevene hele tiden være i fysisk aktivitet. Også det å komme seg til og fra bekken vil være fysisk. Vi vil fortsette å bedre forholdene for ørret, laks, bunndyr og andre organismer i og rundt bekken.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Historielaget
Stjørdalselvas grunneiere
Norske Lakselver
Stjørdal Jeger & Fiskeforening
TOFA v/Hans Mack Berger

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elever skal lære om hvor viktig humla er for pollinering og hvordan de kan være med på å ta vare på biologisk mangfold. Gjennom kunnskap om humla og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, skal hver enkelt elev lære hvordan de kan bidra for å legge til rette for en økende humlebestand.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Prosjektleder for realfagsutvikling i Overhalla kommune.
Overhalla hagelag
Midtre Namdal landbrukskontor

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gi elevene kunnskap om hvordan man undersøker en innsjø som et økosystem for å se på tilstand/eventuelle miljøpåvirkninger. Dette innebærer måling av pH, vannfarge, siktedyp, plankton, temperatur, dyre- og planteliv samt fiskens k-faktor. Registreringer av menneskelig påvirkning vil også være sentral. Tenker da spesielt på menneskers bruk av området rent friluftsmessig, samt mulig påvirkning gjennom skogsdrift. I tillegg ønsker vi å sette ruser i et av vannene for så å bære yngel til to nabovann. De er i dag fisketomme.

Videre ønsker vi å øke elevenes kunnskap og engasjement rundt mange av kulturminnene som finnes i Bymarka i Namsos. Dette gjøres gjennom å lage informasjonstavler som settes opp ved utvalgte kulturminner. Her inngår også rydding og stell av områder ved og på kulturminner.

På denne måten håper vi å øke elevenes miljøengasjement, samt være med å skape kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Grafisk Design AS
Namsos Jeger og Fiskeforening
Bymarkas venner
Kunnskapssenteret for Laks og vannmiljø i Namsos

Hovedmålsetting for prosjektet.

Utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg for grunnskolen basert på Lekas unike geologi. Gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om hvordan geologi/landskap er skapt, formet og brukt (gjennom øyas 498 millioner år).
Elevene skal bli bevisst at Lekasamfunnet kan bestå i framtiden, ved at de lærer å se sammenhengen mellom natur, samfunn og økonomi. Ved å utnytte det geologiske, kan man tjene på det økonomiske gjennom turisme, som igjen gir ringvirkninger for arbeidslivet på øya.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Prosjekt Trollfjell Geopark
Leka Opplevelser
Leka kommune

Hovedmålsetting for prosjektet.

For to år siden jobbet vi med en energidag ved skolen. Og jobbet med innholdet i en energiuke. I år har vi laget en energibod, og holder på å montere utstyr i boden. Vi ønsker at opplegg i boden skal brukes i energiuken.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Newtonrommet ved Steinkjer videregående
Tranamarka avfallsdeponi (3. hvert år)
NTE (kraftstasjon) (3. hvert år)
Mære landbruksskole (3. hvert år)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Skolen har et uteskoleområde som brukes aktivt. Vi har lyst til å bli bedre kjent med dyrelivet som finnes i området, og vi ønsker å tilpasse vår aktivitet til dette dyrelivet. Vi ønsker at denne tilpasningen skal skje basert på kunnskap om dyrenes biotop, og hvordan vi kan tilrettelegge for best mulig sameksistens. Ut fra dette vil vi se på hva disse dyrene trenger for å kunne leve og trives i dette området, og hvordan vi kan tilpasse vår aktivitet på en slik måte at både skolen og dyrene kan bruke området sammen.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Eksterne veiledning er ikke avklart, her trenger skolen veiledning fra regionskontakten for DNS.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Sikre at alle elever på skolen får en progresjonsbasert undervisning med utgangspunkt i den økologiske skolehagen slik at de blir bevisste, positive og handlingskompetente forbrukere nå og i framtiden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Hadeland og Ringerike Gjenvinning
Fylkesmannens landbruksavdeling, Oppland
Landskapsarkitekt Ellinor Aas
Landbrukskontoret for Lunner og Gran
Lunner bondelag

Hovedmålsetting for prosjektet.

Betydelige deler av vår kunnskap om biologisk mangfold og effekter av klimaendringer kommer fra naturinteresserte amatører gjennom såkalte ‘citizen science’-prosjekter, som f.eks. norske Artsobservasjoner og prosjekter tilknyttet Nettverk for miljølære. Disse er basert på åpen deltakelse, lav brukerterskel og oppbygging av en åpent tilgjengelig, gjerne nasjonalt koordinert, database. Skolesektoren er og har vært viktig for utvikling av og deltakelse i slike prosjekter. Samtidig har skoler muligheter for å tilby kompetanse og infrastruktur på lokalt og regionalt plan for mer fokuserte prosjekter som kan fylle kunnskapsbehov innen forskning, miljøovervåkning og kartlegging av biologisk mangfold – som også er sentrale temaer i læreplanen i naturfag. Vi ønsker sammen med elevene å gjennomføre et pilotprosjekt om bruk av viltkameraer for overvåkning av biologisk mangfold og effekter av klimaendringer. Ved utprøving av ny teknologi og utvikling av studiedesign lærer elevene dagsaktuell forskningsmetodikk og får muligheter til å bistå forskningsfeltet og miljøovervåkningen med metodisk utvikling og intensive data som supplerer de eksisterende nasjonale kartleggings- og overvåkningsprogrammer.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Grunneiere (private, samt Toten almenning)
Artsdatabanken (Artsobservasjoner)
Senter for økologisk og evolusjonær syntese, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen med prosjektet er å fremme opplæring for bærekraftig utvikling. Vi ønsker gjennom aktiv deltakelse å utfordre, utforske og utvikle elevene slik at de er i stand til å forstå og bidra til løsninger på dagens og fremtidens miljøutfordringer.

Vi ønsker å kartlegge og bli kjent med naturen i skolens nærmiljø. Kunnskapen elevene får, skal de bruke til å beskrive og vurdere hvilke verdier nærområdet kan ha.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 3. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Vitensenteret Innlandet
Senter for livslang læring (SELL), HiL

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen med prosjektet er å fremme forståelsen for bærekraftig utvikling. Gjennom aktiv deltakelse skal elevene få forståelse for og utvikle kompetanser innen bærekraftig utvikling. Undervisningen bør derfor bidra til å gjøre elever i stand til å forstå, mestre og bidra til løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer.
Gjennom å utforske et naturområde i skolens nærmiljø er målet at elevene skal lære å verdisette et naturområde ut i fra miljømessige, økonomiske og sosiale verdier. Ut fra disse verdiene skal elevene argumentere for og i mot en endret bruk av dette naturområdet og naturområder generelt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Breiskallen renseanlegg og Sykehuset Innlandet
Raufoss industripark
Reinsvoll skole
Mjøsmuseet
Vitensenteret Innlandet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Utvikle undervisningsopplegg for alle trinn på skolen med vekt på miljø og bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Snertingdal Sanitetsforening
Snertingdal Bondelag
Snertingdal Bygdekvinnelag
Gjøvik historielag (avd. Snertingdal)
Snertingdal JFF

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen med prosjektet er å fremme opplæring for bærekraftig utvikling med utgangspunkt i nærmiljøet. Vi ønsker gjennom aktiv deltakelse å utfordre, aktivere og utvikle elevene slik at de er i stand til å forstå og bidra til løsninger på dagens og fremtidenes miljøutfordringer. Vi ønsker også å gi elevene våre glede og kunnskap om det å ferdes ute i naturen.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokale skog- og jordbrukere v. Vegard Thune og Aage Midtbu
Gjøvik-Toten medlemsområde - Mjøsen skog v Lars Ligaard
Mjøsmuseet
Vitensenteret Innlandet
Høyskolene i Mjøsområdet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Ved å være deltagende i "Den naturlige skolesekken" ønsker vi å bli mer bevisste på det å skape bedre kunnskaper, holdninger og ferdigheter om bærekraftig utvikling ved vår skole. Vi ønsker at prosjektet skaper et læringsbehov blant elevene og de voksne, og gir oss erfaringer som på sikt får en tydeligere forankring i skolens satsingsområde og strategiske planer. Montessoripedagogikken legger vekt på hvor unike alle levende ting er og hva slags bidrag de yter ovenfor hverandre og jorden. Barn oppmuntres til å undre seg over og føle beundring for naturen (HSN: Videreutdanning i montessoriutdanning 2016, Carla Foster og Madlena Ulrich).

Undervsiningen i form av uteskole vil gi oss ny giv ved at vi i løpet av prosjektarbeidet får tilgang til en nedgrodd kjøkkenhage og et redskapshus på en gård i gangavstand til skolen- NIGARD LUNDE.

Arbeidet vil bestå av å forberede jorda med luking, beskjæring og rydding og planlegge en ny kjøkkenhage, med urter, grønnsaker og bær til eget bruk. Vi ønsker også bygge vår egen kompostbinge til å lage såjord av hageavfallet.

Fredstanken er en av hovedmålsetningene ved en montessoriskole. Vi forsøker å forberede elevene til samhandling og fordeling av ressursene vi har til rådighet, i motsetning til fokus på individuelle prestasjoner for egen vinnings skyld. Samarbeidsferdigheter og fokus på at alle har ansvar for å bidra til fellesskapet er et viktig mål ved prosjektet. Til daglig trekker vi elevene med på flest mulig av praktiske gjøremål ved skolen. Daglig rydding av klasserommene er elevenes ansvar, og de voksne har ansvaret for å tilrettelegge og oppmuntre til at elevene deler dette ansvaret på en god måte. Dette er allerede godt innarbeidet ved skolen vår, men vi vil nå trekke disse holdningene og ferdighetene videre til kjøkkenhagen og lokalmiljøet. Gjennom denne praktiske tilnærmingen til undervisningen ønsker vi å fremme følelsen av at elevene virkelig kan gjøre en forskjell i miljømessige spørsmål, både lokalt og globalt.

Drive frem egen urter fra frø til plante. Planlegge og lage vår egen grønnsakshage for å lære hele prosessen; forberedelse før såing, dyrking, innhøsting, og hva kan det brukes til, hvordan tilbereder vi det og bruker det i maten, hvordan smaker det, hvordan kan vi lagre det og bruke det senere ila vinteren. Er det mere vi kan bruke urter og planter til? Vi skal skape en nysgjerrighet rundt det å så frø, se at det blir til plante, og at vi kan utnytte et selv. Vi ønsker også å bevisstgjøre eleven at vi kan være våre egen produsenter, ikke alt må kjøpes. Bærekraftig utvikling må inn tidlig til barna, og vi ser derfor at vi må la alle elever ved skolen være deltagende, fra 1.-7. trinn. Vi ønsker å se om urtene kanskje kan brukes til mere, som f.eks medisin, kjerringråd, gjødsling er noen flere bruksområder. Kan vi finne flere bruksområder?

Vi skal:
1. Bærekraftig utvikling- skape et læringsbehov, legge til rette for utforskning, lære det faglige språket og utvide begrepet ved å tilegne seg bedre kunnskaper, holdninger og ferdigheter.
2.Forberede jorda og så urter, grønnsaker og blomster.
2. Lære bruk av gamle planter i forhold til ettårig, torig og flerårig. Hva kan vi bruke som medisin? Lære å dyrke selv, økologisk
3. Elevene skal lære seg å smake på ekte smaker (ikke tilsetninger). Slik at vi kan se hvordan et frø er, før vi planter det.
5. Kildesortering/ kompostering. Lage vår egen såjord av hageavfall.

"Maria Montessori forsto så tidlig som i 30-tallet hvor viktig det er å ha et økologisk syn på verden. Hun så behovet for konservering av ressurser og innså at samarbeid mellom alle mennesker i verden trengtes hvis jorda skulle overleve menneskenes inntreden. Hun hadde stor tro på at utdanning ville kunne hjelpe barn til å føle seg som verdensborgere og dermed som mennesker som satt pris på hvordan alt var avhengig av alt. Utrustet med en slik forståelse ville slike mennesker gjøre sitt beste for å jobbe for fred og beskyttelse av jorda" (HSN: Videreutdanning i montessoriutdanning 2016, Carla Foster og Madlena Ulrich).

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Bonde og agronom
Anita Storli, driver med utdannelse på Økologisk skolehage ved ÅS
Kokk Peter Syrten
Ove Løkken, lokalhistoriker fra hagen/stedet
Bjørke gartneri, Kjell Bjørke

Hovedmålsetting for prosjektet.

Kastellet skole og Aktivitetsskolen har et tett samarbeid og vårt mål er at alle elevene skal lære mer. I dette ligger det at elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skoles arbeid med ferdigheter og fag. Daglig samarbeider vi om elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Fag, ferdigheter og aktiviteter i skolen videreføres i Aktivitetsskolen og bygger opp under læringsmålene gitt i skolens lokale periodeplaner.
Skoleåret 2015/2016 har Kastellet skole og Aktivitetsskole mottatt stipend i forbindelse med DNS og prosjektet tenk-handle-lek. Dette prosjektet er i samarbeid med Ekebergparken. I denne sammenheng viser vi til søknad sendt for skoleåret 2015/2016.
For skoleåret 2016/2017 ønsker Kastellet skole og Aktivitetsskole å videreutvikle prosjektet til også å omfatte samarbeid med Nordseterhjemmet.
For skoleåret 2016/2017 er det tenkt at Aktivitetsskolen skal være arena for videreføring av tema i skolen, og praktiske oppgaver rettet mot samarbeidsprosjektet. I rammeplanen for Aktivitetsskolene er det beskrevet følgende mål: " Gjennom tilrettelagte aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike fenomener innen natur og teknikk samt oppøve en økt miljøbevissthet" Dette sammenfaller med Kunnskapsløftets hovedmål mangfold der "utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold" står sentralt. Beskrivelse av hovedmålet videre "dreier seg om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt".

I prosjektet ønsker vi å aktivere elevenes kunnskaper om samfunns-, sosial- og bærekraftig utvikling. Vi ønsker å stimulere til kommunikasjon, refleksjon, kreativitet og engasjement, ved å formulere egne spørsmål og gjøre egne erfaringer gjennom utforskning med gamle og unge medmennesker. Vi ønsker å lage en aktivitet som er knyttet til elevenes hverdag, lek, men som har faglige elementer og fokus på kunnskaps-, sosial-, samfunns- og bærekraftig utvikling. Prosjektet skal ta utgangspunkt i denne sammenkoblingen og lage "olabil" som leke. Elevene jobber med hele læreprosessen; samtale  forske  ide  arbeidstegning  vurdering av form og materiale  ferdig leke.
Prosjektet åpner for kommunikasjon, refleksjon og diskusjoner. Elevene lærer å argumentere, bruke fagstoff og fagterminologi og reflektere over andres innspill.
Prosjektet fanger alle delene av samfunns- og den bærekraftige utvikling. Sosialt vil også prosjektet sette fokus på at leker ikke nødvendigvis handler om å ha det dyreste eller nyeste og på den måten være med på å utlikne sosiale forskjeller. Dette vil være koblet til det økonomiske aspektet der fokus ikke er på pris, men at det er egenprodusert og tatt i bruk gjenvunnet materialer.
Kastellet skole ønsker å se skole og Aktivitetsskole i sammenheng og bruke prosjektet til å skape læringsarenaer der "Elevene skal få være nysgjerrige og undrende i aktivitetene og oppleve læringen som morsom". Prosjektet knytter til seg Ekebergparken og Nordseterhjemmet som læringsarena. Begge ligger i umiddelbare nærhet til skolen og kan tilføre prosjektet rammer som skolen selv ikke har, og kompetanse til å støtte elever, lærere og assistenter i læringsarbeidet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

3. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Nordseterhjemmet Ekebergparken

Hovedmålsetting for prosjektet.

•\tå øke kjennskap til lokal dyrking, spiselige ville vekster og andre bærekraftige konsepter.
•\tå sette søkelys på innvandring både i forhold til folk og planter
•\tå arbeide med en nyskapende kunstform - fortellervandring.
•\tå gi dypere kjennskap til kultur, røtter og historie, ved formidling av tradisjonelle fortellinger, og personlig erfaringsutveksling.
•\tå styrke felleskap, samhandling og positivitet i nærmiljøet.
•\tå gjøre Bjerkesirkelen mer kjent for lokal befolkningen, særlig barn.
•\tå styrke barnas kreativitet ved aktiv deltagelse i kunstneriske uttrykk.
Sentralt i visjonen til Linderud skole er at mennesker skal føle en god og trygg tilhørighet i forhold til nærmiljøet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Brobekk skolehage
Fortellerhuset

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å gjøre ungdommene våre til miljøbevisste mennesker, skape forståelse for hvilket enormt samspill de er en del av og gjøre de bevisste på hvilke konsekvenser deres valg har for naturen, miljøet og fremtidige generasjoner.

Vi vil utnytte en perle i Nordmarka som klasserom, og gjennom flerfaglige og tverrfaglige undervisningsopplegg skape nysgjerrighet og glede over naturen. Vi vil sette av en prosjektuke på høsten hvor elevene gjør feltundersøkelser rundt skogen som økosystem, får innføring i lokalhistorie knyttet til et naturområde (Frønsvollen), praktisere friluftsliv og studere hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke et naturområde på godt og vondt. Vi skal ha fokus på tverrfaglighet, forskerspiren/ utforskeren og grunnleggende ferdigheter.

Hovedmålsettingen er gjennom dette prosjektet å skape interesse for realfag og forståelse for bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, NOA

Hovedmålsetting for prosjektet.

Utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg for integrering av våre voksne elever i norsk språk, samfunnsliv og forhold til naturen. Gjennom arbeid med tekster og bidrag fra interesseorganisasjoner skal elevene forberede seg til å oppleve Alnavassdraget i spagat mellom natur og varehandel.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

foreningen !les
Oslo Elveforum
Naturvernforbundet Oslo og Akershus

Hovedmålsetting for prosjektet.

Med Frognerbekken som utgangspunkt, er målet at elevene skal:
- Få økt forståelse av vannets kretsløp ved å finne ut hvor bekken kommer fra og hvor den går hen
- Ta analyser av vannets kvalitet, se grunnlag for liv, kartlegge forurensning og se på dagens muligheter for rensing.
- Få et historisk perspektiv på Frognerbekken; hvordan har bekkens utvikling vært og hvordan kan bekkens framtid være bærekraftig
- Tilegne seg kunnskap og forståelse rundt vannet som en livsviktig ressurs globalt sett.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Bymiljøetaten
Naturvernforbundet
Oslofjordens friluftsråd
Oslo Elveforum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å gjennom å etablere en skolehage på skolen, et samarbeid med Ljabru gårdsbarnehage og (på sikt) med Kongsgården gartneri, gi elevene våre en mulighet til å oppleve kontakt med naturen og det sammenhang vi alle er en naturlig del av.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Kongsgårdens gartneri
Ljabru gårdsbarnehage
Naturkontakt/ Anna Trede

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker at våre elever skal etablere en personlig tilknytning til nærmiljøet gjennom at Frognerelva brukes som mål for ekskursjoner og utforskende arbeid i tråd med læreplanens "Forskerspiren". Vi vil etablere et felles prosjekt for hele skolen, som alle tar del i og føler eierskap til. Vi har adoptert en del av Frognerelva og vil gjennom dette prosjektet lære elevene om det biologiske mangfoldet i og langs elva, samt vårt ansvar knyttet til å ta vare på nærmiljøet.
Videre ønsker vi at prosjektet bidrar til tverrfaglig og helhetlig tenkning i hele organisasjonen.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Oslo bymuseum
Frognerparkens venner
Rusken - Oslobymiljøetat
Oslo Elevforum
Levende vassdrag

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vårt mål er å utvikle elevenes kunnskaper og bevissthet om natur og samfunn og holdninger til bærekraftig utvikling. Elevene skal ta del i utforskende undervisning og få oppleve hvordan de aktivt kan bidra til å redusere verdens miljøutfordringer. Prosjektet setter fokus på plast på havet og ellers i naturen både i nærmiljøet og globalt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

I.V.A.R gjenvinningsstasjon
NOW
Naturvernforbundet
Jæren Friluftsråd
Norsk Oljemuseum

Hovedmålsetting for prosjektet.

Jørpeland Ungdomsskole ligger i strand kommune i Rogaland. Det finnes flere fine naturområder i nærheten av skolen. Vi har valgt Ørnabu og området rundt til oppdraget vi ønsker å være med på. På 1970-80 tallet ble Jørpelandsvassdraget for alvor rammet av sur nedbør. I flertallet av vannene klarte imidlertid fisken seg (Nilsen og Sægrov 1983)., men bestandene var meget tynne i mange av vatna i en periode, deriblant Buksetjørnene, Hengjandevatn og Svortingsvatn. I 1995 ble innsjøkalking startet i en rekke innsjøer oppe i fjellet i Jørpelandsvassdraget som en del av kalkingsstrategien for Jørpelandselva. På grunn av både denne kalkingen og forbedringer i forsuringssituasjonen, økte bestandstetthetene av aure kraftig, og i mange av innsjøene ble aurebestandene for tette. Som følge av den nye kraftutbyggingen i vassdraget, hvor mesteparten av vannet ble ledet bort fra Jørpelandselva og direkte til Jøssang kraftverk, ble kalkingsstrategien lagt om fra innsjøkalking til dosererkalking av minstevannføring. Siste innsjøkalking skjedde i 2009. En var interessert i å følge utviklingen i noen av disse vannene etter avsluttet kalking, samt et vann som ble brukt til "referansevann", som altså ikke hadde blitt kalket. Disse undersøkelsene ble til et "leirskoleopplegg" som Jørpeland Ungdomsskole ved Jarle Neverdahl nå har drevet i flere år. Her deltar en elevgruppe på 16-20 elever som får delta etter søknad. Fra og med 2012 har Fylkesmannen deltatt og bidratt med faglig veiledning. Resultatene fra disse undersøkelsene legges hvert år inn i Fylkesmannens "Miljøstatus Rogaland".

Hvert år er hver klasse frå 8. trinn på Ørnabu i 2 netter og tre dager i tillegg til gruppen på 16-20 elever. Vi ønsker å lage undervisningsopplegg som går på vannkjemi slik at alle elever lærer å ta vannprøver og analysere disse.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lyse Kraft fiskeriansvarlig - Trond Erik Børresen
Fylkesmannen i Rogaland - Espen Enge

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gjenoppbygge skolens uteklasserom med oppsetting av trelavvo/gapahuk, tømmerbenker og aktivitetsløype. Implementere uteskole i skolens fagplaner, slik at vi kan bruke naturen som læringsarena, la elevene få gode naturopplevelser, eierforhold til naturen, samt et ønske om å ta vare på naturen og kunnskap om hvordan.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Friluftsrådet Vest v/Knut-Arild Sørensen
Haugesund Kommune, park og friluft

Hovedmålsetting for prosjektet.

Har vi bærekraftig skogsdrift i Sveineskogen? Elevene skal undersøke de ulike verdiene som Sveineskogen representerer, både økonomiske, sosiale og miljømessige. To skoledager blir satt av til feltarbeid og praktisk skogsarbeid ledet av det lokale skoglaget. Pengene elevene tjener på jobben vil bli brukt til internasjonalt solidaritetsarbeid.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Nærbø skogselskap BA

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevane skal jobbe med korleis vi kan nyttiggjere oss kunnskapen om petroleumsnæringa for å ta skrittet inn i den grøne framtida, med fokus på bærekraftig utvikling og fornybar energi. Elevane skal tilrå satsing på ein av formane for fornybar energi som vi bør satse på lokalt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Havkraft
Zephyr as
Maritim forening
Fjord Base as
Kystmuseet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Flora vgs har i samarbeid med ein lokal støttespelar bygd opp eit solenergiselskap som elektrifiserer landsbygda i Malawi. Dette prosjektet skal la elevar og lærarar på vg1 ta aktivt eigarskap i korleis desse solenergiløysingane både kan skape utvikling i eit av verdas fattigaste land samtidig som det sparer miljøet lokalt så vel som globalt. Med dette som utgangspunkt vil vi la elevane på utforske korleis solenergiløysingar i større grad kan i Flora og Noreg.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Sogn og Fjordane Energi (lokal strømleverandør)
Fram Flora (lokalt næringsutviklingsselskap)
Ungt Entreprenørskap / Enova
Fredskorpset
Kumudzi Kuwale ltd

Hovedmålsetting for prosjektet.

God start på skulegangen med aktive læringsmåtar knytt til lokalmiljøet. Elevane skal erfare skilnaden på det å skaffe seg mat før og no.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Nærbutikkane
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Barnehagane i Flora kommune

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gjere elevane merksame på begrepet "Berekraftig utvikling" og FN sin plakat om berekraftsmål. (http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal)
Gjere elevane kjende med FN sine berekratsmål og kva som ligg i dei enkelte måla.
Overføre nokre av måla til vår lokale kvardag og gjere elevane bevisste på val dei gjere og betydninga av vala deira.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Heibergske samlingar /Museum
Kommune
Melås A/S
Erling Holen (gardbrukar)
SIMAS

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevane skal lære å ta val som vil gi gevinst for natur, miljø, samfunnsøkonomi og folkehelsa.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Høgskulen i Sogn og Fjordane
Statens Naturoppsyn
Kulturavdelinga i Luster kommune
Norsk Kulturminnevern
Luster Sogelag
7 Hestaskårnemdi

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevane skal følgje eit klassetre gjennom skulegangen. Målsetjinga er at klassetreet skal utvikle barn og unge sin identitet til lokalsamfunnet. Dette vil vi gjere ved å legge tilrette for læring og fagleg utvikling gjennom tverrfaglege prosjekt, t.d. mellom naturfag, kunst og handverk, samfunnsfag og matematikk.

Skulen tek i bruk Kystarboretet og den framtidige Draumeplassen på Hardbakke for å oppnå dette. Slik vil prosjektet verte direkte forankra opp mot eit landskap som har endra seg dei siste 20 åra og som vil verte endra i nær framtid gjennom utviklinga av Draumeplassen. Kva har menneskapt innverknad å seie for utviklinga av natur og landskapet? Kva rolle har den einskilde i å utvikle fellesskap og kva vil det seie å ta ansvar for framtida?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Sogn og Fjordane 4H
Norsk Kystkulturakademi
Kulturskulen i Solund

Hovedmålsetting for prosjektet.

Målet med prosjektet er å legge til rette slik, at elevane lærer meir om artsmangfaldet i nærmiljøet. Kva plantar og dyr finn ein her? I tillegg ynskjer vi at elevane våre skal lære meir om stamplassen vår. Kva var området Neset brukt til tidlegare? Kva fortel dei gamle ruinane oss? Korleis er samanhengen mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis i bygda vår før og no? Kva må til for å ta vare på nærmiljøet vårt og skape ei bærekraftig utvikling? Vi har òg planer om å byggje eit lite grindbygg etter gamle tradisjonar på stamplassen vår.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Ressurspersonar ved Nordfjord Folkemuseum.
Kultursjefen, som har arkitektur som si store interesse.
Ressurspersonar i bygda som har kunnskap om grindbygg.
Ressurspersonar frå bygda som kan fortelje om livet i gamle dagar og korleis den gamle husmannsplassen har vore brukt.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Når isen trakk seg tilbake etter siste istid, trakk reinen etter. Siden den gang har villreinen og nordmannen hatt en tett sammenvevd historie. Den moderne reinjeger er en kulturbærer: han viderefører urgamle tradisjoner og er deltaker i en jaktkultur som har røtter tilbake til slutten av istiden. Det viser de eldste funn etter mennesker i oppdalsfjella. For mer enn ni tusen år siden jaktet steinaldermenneske på reinen med pil og bue. Det er viktig å gi barn og unge forståelse for en bærekraftig skog- og utmarksforvaltning som kilde til opplevelser og velferd. Dette vil også kunne bidra til rekruttering til næringen. Fremtidens press på naturressursene, med færre naturlige landområder, økt befolkningsvekst og endringer i klima, skaper behov for gode naturforvaltere som forstår bruken og utnyttelsen av naturressursene. Vi ønsker å lære elevene hvordan vi kan høste av naturen på en måte som kommer både dem og de neste generasjonene til gode.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

SNO

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker:
- at elevene skal utvikle nysgjerrighet, kunnskap og nye erfaringer om fuglene i vårt nærmiljø
- at elevene skal bli enda bedre kjent med svarthvit fluesnapper, blåmeis og kjøttmeis ved å fortsette med "drifting" av fuglekasser og lage foringsbrett og fuglemat
- at elevene skal sette sine observasjoner inn i et system, se dette over tid og finne svar på felles og egne problemstillinger
- gjennom dette prosjektet å skape en bevissthet og engasjement om bærekraftig utvikling i elevenes eget nærmiljø - forstå at de kan gjøre en forskjell

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Fylkesmannen, miljøavd.
NINA
Signy Overbye og Marte Aursand i Melhus kommune
Miljøvernrådgiver Jan Henrik Dahl i Melhus kommune
Lokale ornitorloger
Norsk ornitorlogisk forening (NOF Sør-Trøndelag)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal kunne kartlegge de sosiale-, økonomiske-, historiske- og miljømessige verdiene rundt Leirelva. De skal utvikle handlingskompetanse i tråd med prinsippene bak undervisning for bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Heimdal- og Byåsen historielag
Trondheim ornitologiske forening
Trondheim kraft
Trondheim Bydrift
Allskog

Hovedmålsetting for prosjektet.

Prosjektet har som hovedmålsetting å utvikle en undervisningsmodul på Vg1 med vekt på fagene naturfag og samfunnsfag. I tillegg er det naturlig å innarbeide undervisningsenheter i fagene kroppsøving og norsk. Målet er at elevene skal få økt kunnskap og innsikt i historien bak, forvaltningen og planer for utviklingen av det største marine verneområdet i Norge, Froan naturreservat og landskapsvernområde. Undervisningsmodulen vil avsluttes ved at elevene tar i bruk verneområdet gjennom et aktiv og praktisk feltarbeid i Froan med fokus på utforskende arbeidsmetoder i alle fagene.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Frøya kommune
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Statens Naturoppsyn, SNO

Hovedmålsetting for prosjektet.

Implementere praktiske, varierte og tilpassede tverrfaglige undervisningsprosjekter for ungdomstrinnet på skolen. Opplæringens formål er å utvide barn, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Orkla Industrimuseum.
Inn på tunet, gårdsdrift, fiskeprosjekt, kjøkkenhage.
Lokale bedriftseiere.
Meldal kommune - miljø/næringsliv.
Lokal avdeling av Norges Jeger og fiskeforbund.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å kunne utvikle og bruke ei hytte i bymarka (Greina) som en arena for å bygge elevenes kunnskaper, respekt for og holdninger til naturens mangfold. Gjennom praktisk forståelse av samspillet i naturen så ønsker vi å bevisstgjøre elevene på menneskets plass i og påvirkning på naturen. Gjennom dette håper vi å utdanne mennesker som har forståelse for og vilje til bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Bymarksveteranene
Lærerskolen i Trondheim (tidligere HiST nå NTNU)
Trondheim eiendom

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi vil at elevene skal få mer kunnskap om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv med tanke på utfordringer knyttet til naturforvaltning, næringsutvikling, matproduksjon og turisme i Oppdal.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Oppdal bondelag m/flere
Næringshagen
Statens naturoppsyn
FN-sambandet
Smak og behag (Lokal mathall)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Med bakgrunn i de siste års konflikter i Snøhetta-området ønsket Oppdal videregående skole å videreutvikle et undervisningsopplegg i elevens nærmiljø om bærekraftig naturforvaltning med spesielt fokus på Snøhetta-området. Undervisningsoppleggets mål er å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Miljøambassadørene
Statens fjellstuer (Kongsvold)
Statskog
Norsk villreinsenter på Hjerkinn
Statens naturoppsyn (SNO)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen med prosjektet er å gjøre elevene kjent med hvordan en predator som jerv, som er på toppen av næringskjeden påvirker økosystemet den lever i. Vi ønsker at elevene skal få en større forståelse av hva som ligger i begrepene Biologisk mangfold og Bærekraftig Utvikling. Hva skjer når man fjerner en toppredator fra et økosystem?
Med utgangspunkt i hovedmålsetningen, så lærer elevene at mangfoldet på jorda her en økologisk, økonomisk og estetisk verdi. Samtidig ønsker vi at elevene skal få et mer nyansert syn på rovviltdebatten. At de får en forståelse for hvordan en toppredator som jerv er viktig for balansen i økosystemet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

SGK (Skjetlein grønt kompetansesenter)
NTNU
Miljødirektoratet (tidl DN)
Marit Kviseth og SNO, (Statens naturoppsyn)
Gaute Rolv Dahl ("Faunakartlegging i Bymarka"/Naturvernforbundet)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Med utgangpunkt i de lokale utfordringene Strindheim skole opplever gjennom svevestøv, grunnet plassering nært en sterk trafikkert vei, vil vi bevisstgjøre elevene på de helse- og miljømessige konsekvenser dette representerer. Vi ønsker å utfordre elevene til å finne løsninger på hvordan man kan redusere skadeomfanget av svevestøv, gjennom å engasjere seg i den demokratiske prosessen for å påvirke sitt nærmiljø. Gjennom en helhetlig miljøplan er det vår intensjon at elevene skal finne både korte- og langsiktige løsninger på denne miljøutfordringen. Alle elevene på skolen skal delta på opplegget, men i første omgang fokuserer vi på 5.-7.trinn.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Samarbeid med Førstelektor Jardar Cyvin ved naturfagseksjonen, NTNU.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Bidra til økt miljøengasjement hos alle elever og lærere.
Alle elever og lærere skal vite hva bærekraftig utvikling innebærer. Elevene skal gjennom ulike prosjekter på alle trinn få gode holdninger og god handlingskompetanse innenfor bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Se mulighet for å trekke inn lokale gårdbrukere.
Ta kontakt med andre skoler som har drevet med skolehage og humleprosjekt.
Fretex eller andre veldedige organisasjonerBioforsk; Jon Kristian SkjeiKommunens miljørådgiver; Lars Slettom

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsetningen med prosjektet er å gi elevene innsikt i bærekraftig utvikling i Trøndelag. Vi vil sammenligne den bærekraftige utviklingen i Trøndelag med den bærekraftige utviklingen i et land i en annen del av verden. Det er viktig for oss at elevene får et nyansert bilde med hensyn til bærekraftig utvikling. Elevene må vite at bærekraftig utvikling i Norge, og Trøndelag, ikke nødvendigvis vil være lik andre steder i verden.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

NGU
Trønderenergi
NVE

Hovedmålsetting for prosjektet.

Prosjektet skal bevisst bruke grunnleggende ferdigheter med vekt på begrepsutvikling innenfor naturfag og utforskende læring. I prosjektet skal skolens nærmiljø brukes aktivt som utforsknings- og læringsarena. Målet er at dette skal bevisstgjøre elevene i forhold til bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Trondheim kommune - EiendomKompetanseheving i personalet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Utvikle god faglig og flerfaglig undervisning i skolens nære naturområde ved hjelp av utforskende arbeidsmetoder. Undervisningen skal foregå i et bærekraftig perspektiv, med det enkle, naturbaserte friluftslivet som utgangspunkt. Vi vil også vektlegge naturmøtet som viktig faktor for arbeidet med barn og unges psykiske helse, ved å legge til rette for mestringsopplevelser og relasjonsbygging i undervisningen. Opplæringsloven, Generell del læreplan og kompetansemål for ulike fag vil stå sentralt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Arbeidsforskningsistituttet
Helsedirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Høgskolen i Sørøst-Norge v/Åsve Murtnes

Hovedmålsetting for prosjektet.

Med fokus på stedstilpasset undervisning og bærekraftig utvikling har Heddal ungdomsskole (HUSK) innledet et samarbeid med eieren av skolens naboeiendom Sem, Søndre, i Heddal.

Skolen vil i den forbindelse engasjere elevene til å ta vare på og forvalte et natur og kulturområde, et arboret, i lokalmiljøet for generasjoner nå og i framtida.

I det aktuelle nærområdet er elevene inneværende skoleår aktive for å

a) ... tilrettelegge området som læringsarena
b) ... gjøre området mer tilgjengelig for bruk
c) ... lage biotopkart med artslister
d) ... lage naturguide for området

Kommende skoleår vil hovedfokus legges på kroppsøvingsfaget. Da vil vi

e) ... utforske landskapet for ulike typer bruk og allsidig bevegelses- kompetanse - i ulike årstider.
f) ... kartlegge ulike bruksområder - bli kjent i området
g) ... etablere aktuelle leirsteder - overnatting ute
h) ... lære om friluftsloven og allemannsretten
i) ... regler for bålplass og åpen ild i naturen

For å oppfylle målsetningene må de grunnleggende ferdighetene tas i bruk. Lesing, skriving, regning, muntlige- og digitale ferdigheter kan f.eks. benyttes ved innsamling og bearbeiding av data, presentasjon av gruppearbeid og i samtale

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Grunneier på gården søndre Sem.

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal:
• Få økt kunnskap
• Lære å bruke naturen
• Lære om verneformer
• Få innsikt i og reflektere over brukskonflikter
• Få interesse for natur, friluftsliv og naturvern

Ved å benytte naturområder lokalt får elevene anledning til å reflektere over hvordan menneskene påvirker livsmiljøet, og reflektere over betydningen av å ta vare på naturen og det biologiske området.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Gea Norvegica

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å gi elevene gode naturopplevelser og fremme arbeid for en bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Vitensenteret Du verden
Historielaget
Lokale fiskere og fiskesalgslaget
Sundbykåsa gård
Eik gård

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi vil at elevene skal forstå hva bærekraftig utvikling betyr. I følge FN handler bærekraftig utvikling om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Vi vil at elevene skal oppleve gleden av å dyrke sin egen mat.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Hagelaget i Nome
Halvor Dag Rinde
Simen Settendal (Lunde og Flåbygd bondelag)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Prosjektet skal gi elevene god innsikt i bærekraftig utvikling på energiområdet og et solid grunnlag for egne forbruksvalg på veien mot et bærekraftig forbruksmønster.
Prosjektet skal pirre elevenes nysgjerrighet slik at de ønsker å utforske bærekraftige energiformer og energibærere enda dypere.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Høgskolen i Telemark
Nils Morten Tjønnemark
Skien Fjernvarme AS
Nome Biovarme AS

Hovedmålsetting for prosjektet.

Delta i arbeidet med å gjøre Kvalvikelva til en naturperle og naturlig samlingspunkt for lokalbefolkningen og andre i Lyngen
Sette ut befruktede egg fra lokal fisk og følge med på utviklingen av fiskebestanden.
Finne status for populasjon av ikke-gjelleåndende organismer i elva, og følge utviklingen av disse etterhvert som fiskebestanden tar seg opp.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 8. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Veterinærinstituttet
NVE
Lyngen Jeger- og Fiskeforening

Hovedmålsetting for prosjektet.

Prosjektet har som hovedmål:
- etablere en økologisk skolehage der elevene får praktisk erfaring med å dyrke matplanter
- gi elevene kunnskap om hvilke type planter som er tilpasset vårt klima
- elevene skal få forståelse for hva begrepet bærekraftig utvikling betyr
- elever og lærere skal få kunnskap om hvordan man kan drive matproduksjon i et bynært miljø.
- at arbeidet i og med skolehagen bidrar til økt sosial kompetanse hos elevene.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 4. trinn, 2. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Tidligere lærer og prosjektansvarlig for Inn på Tunet - Randi Johansen.
Læringstunet Holt v/Veronica Bergan
Kløverhagen 4H v/Ute Vogel

Hovedmålsetting for prosjektet.

Utvikle samarbeidet mellom Senja naturinformasjonssenter og skolene i Senjaregionen med utgangspunkt i Senja-naturen som læringsarena. Gjennom Den naturlige skolesekken ønsker vi i prosjektet å stimulere til økt nysgjerrighet og kunnskap om naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement. I prosjektet ønsker vi å utvikle flerfaglige pedagogiske opplegg som tar i bruk alternative læringsarenaer og samfunns- og naturfaglige metoder.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Midt-Troms museum
Tranøybotn og omegn jeger- og fiskeforening
Statskog/Fjelltjenesten
Senja Avfall
Ånderdalen Nasjonalparkstyre

Hovedmålsetting for prosjektet.

Å la eleven få et større innblikk i lokal historie. Prøve ut i praksis hvordan livet var ved sin egen fjord for 100 år siden og hvordan utviklingen har ført oss frem til i dag. I fjor hadde vi fokus på jordbruk og i år ønsker vi å rette fokus på fangst og fiske. Næringslivet (fiskere), mattradisjoner, helse/hygiene, fysisk arbeid (fiske, sette garn og line, ruse), klestradisjoner, mattradisjoner (gamle oppskrifter, henge/tørke/røyke/grave, salte). Klassen gjennomfører flere reiser/utflukter langs egen fjord og besøker "feskarbondehus", naust. nothus, dra på fisketur, besøke museum i Tromsø og prater med personer som har vært med på fangst tidligere og noen som lever som fiskere i dag.
Hvordan er næringslivet i bygda i dag? Har fiskerne det livet de ønsker seg? Har vi ei bærekraftig utvikling? Hvordan ser elevene for seg fremtida for bygda si?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

ASWO
Lokale ressurspersoner
Polarmuseumet
Tromsø museum
Frammuseet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gjennom prosjektet vil vi stimulere til økt nysgjerrighet og kunnskap om naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement. Vi vil utvikle flerfaglige pedagogiske opplegg som tar i bruk alternative læringsarenaer og samfunns- og naturfaglige metoder. I prosjektet vil vi samarbeide med flere eksterne parter.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Tranøybotn og omegn jeger- og fiskeforening
Vikstranda skole og Senja videregående skole
Midt-Troms friluftsråd og Midt-Troms naturlag
Senja Avfall IKS
Ånderdalen nasjonalpark og informasjonssenter

Hovedmålsetting for prosjektet.

Målet med prosjektet er å øke elevenes kunnskaper omkring bærekraft og interessekonflikter i lokalsamfunnet. Elevene skal gjennom prosjektet få innblikk i at det kan være knyttet ulike interesser og bærekraftige dilemmaer til bruk av ressurser i vassdraget.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Marnardal kommune
Lokale grunneigerlag
NINA
Elveegierlaget i mandalselva
Agder Energi

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevane skal bli betre kjent med kommunen før og no, og få ein rikare innsikt i kultur og tradisjonar. Vi vil gje elevane større innsikt i og forståing av korleis samfunnet har blitt slik det er i dag. Vi blir kjent med utviklingsarbeid tidligare generasjonar har gjort før oss, erfaringar dei har gjort og løysingar dei har funnet.
Skulen ønsker å videreutvikle eige undervisningsopplegg, bruke nærmiljøet som læringsarena og gje elevane ein større og djupare innsikt i bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Gravemaskinførar
Lokal matprodusent; Mydland Gard
Lokale personar/besteforeldre/bondekvinnelag

Hovedmålsetting for prosjektet.

Gi elevene kunnskap om og forståelse av: Bærekraftig utvikling og bruk, før og nå.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Timenes gård med skolehage for 5. + 6.trinn
Fylkesmannen i Vest Agder
Grunneier Eldar Wraanes
Midt Agder Friluftsråd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Det overordnede målet er hentet fra læreplanens kompetansemål om bærekraftig utvikling. Vi vil gi elevene kunnskap om økosystemer i nærområdet, praktisk erfaring i hvordan man kartlegger og beskriver slike økosystem og eksempler på hvordan mennesket har endret og endrer naturmiljøet. En viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling er å forstå samspill i naturen og menneskets plass i denne. Vi ønsker å øke elevenes handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Andre, ingen faste avtaler er inngått enda, men kontaktpersoner er interessert.
Universitetet i Agder
Gimle Naturmuseum og botaniske hage

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal lære om mangfoldet i naturen, og om hvordan vi ved jakt og fiske kan påvirke balansen i naturen. De skal vite noe om hva bærekraftig forvaltning av ressurser i sammenheng med jakt og fiske betyr. De skal lære at klimaendringer betyr noe også for dyreliv i vann og på land.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Kvinesdal jeger- og fiskeforening

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal gjennom systematiske observasjoner kartlegge artsmangfoldet av artene Japansk drivtang, Stillehavsøsters og Blåskjell. Målet med prosjektet er å gi elevene økt forståelse for hvordan klimaendringer gir regimeskifter av arter i Nordsjøen med utgangspunkt i eget nærområde. Kunnskap og forståelse for bærekraftig utvikling av artsmangfold.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Havforskningsinstituttet, Flødevigen, Arendal

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker at elevene skal:
-Få økt bevissthet om betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling .
-Få kjennskap til hva som kan ødelegge naturen(skolens nærområde)
-Få gode naturopplevelser.
-Bruke alternative energikilder til å lage mat fra naturens spiskammer.
-Stimulere til faglig nysgjerrighet gjennom praktiske aktiviteter.
-Få kjennskap til viltforvaltning.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Natur og ungdom
Miljøambassadørene
Borre jeger og fiskeforening
DNT (HOT)
Grunneierlaget

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hovedmålsettingen er å få elevene ved yrkesfaglig studieretning engasjert i kompetansemålet "Energi for framtiden"ved hjelp av en praktisk tilnærming ved å kombinere naturfag med kroppsøving og matematikk. Prosjektet skal gå over to år. Første år lages en feltkurs hvor elevene jobber praktisk med ulike energikilder som solcellepanel, solfangere, varmepumper, biobrensel og foretar beregninger på virkningsgrad. Feltdagen brytes opp med korte kroppsøvingsøkter som skal være morsomme og gjerne knyttet opp mot fysikk. Bedriftsbesøksdagen innebærer å lære om og å vurdere Horten kommunes energiforsyning med besøk i administrasjonen, fjernvarmesentralen og flisfyringsanlegg. Dagen resulterer i en rapport hvor elevene selv skal vurdere hvorvidt dagens situasjon er bærekraftig med hensyn til energiforsyningen lokalt. År to lages det en egen feltdag for studieforberedende utdanning for de tre siste læreplanmålene. Feltkursene vil være praktiske og utforskende. År to vil man da ha feltkurs som dekker yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram vg1 og vg3 påbygningsklassene ved skolen. Målet er å øke læringsutbytte, mestringsfølelse og interesse for faget.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Harald Moskvil, Nykirke Biovarme AS
Horten kommune ved Tore Rolf lund
Vestfold Klima og Energiforum
Skagerak Energi

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vi ønsker å forske på hvilke blomster og planter som gjør at humler, bier og sommerfugler trives i vår park. Er det forskjell på forekomst av insekter i de ulike områdene i parken, områder der vi dyrker grønnsaker, blomster og der planter og vekster vokser vill? Hva er pollinerende insekter, hvilken betydning har de for vårt miljø og hvordan kan vi ta vare på dem?

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Biolog
Fylkets miljøavdeling
Kommunegartneren
Hagelaget

Hovedmålsetting for prosjektet.

Målsetting: Undersøke ulike elementer i Horten kommune som kan påvirke den bærekraftige utviklingen, både positivt og negativt.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

NSB
Høgskolen i Sør-øst Norge
Vesar
Bastø Fosen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Hvordan våtmarker bremser virkninger av klimaendringer.
Vi ønsker å jobbe praktisk i nærområdet med virkninger av klimaendringer.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lions Tønsberg /avd. Sem
Statens naturoppsyn v/Miljødirektoratet
Ilene våtmarkssenter v/Vestfold fylkeskommune/Miljø og samf.sikkerhet

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vestfold fylkeskommune har startet en satsning på en grønn omlegging av transport- og bygningssektoren i fylket. Målgruppen er private og offentlige aktører. Målsetningen er at Vestfold skal bli landets mest miljøvennlige fylke. Dette griper direkte inn i DNS mål om at handlingskompetanse må læres tidlig. Hensikten med vårt undervisningsopplegg er at elevene skal lære å ta miljøbevisste og bærekraftige valg, knyttet til bruk av energi i hverdagen.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Biogassanlegg i Tønsberg
Norsk Gjenvinning
Vestfold fylkeskommune

Hovedmålsetting for prosjektet.

Elevene skal forstå bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker, og få kunnskap om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon.
De skal lære om ulike typer våtmark. Litt om vann - flom og tørke. Artsmangfold - stoppested for fugl - hvilke fugler og hva spiser de der.

Elevene skal først lære litt om våtmarkene og se på ulike fugler og deres tilpassninger som forarbeid på skolen.
Senere vil de utforske to ulike våtmarksområder i Tønsbergdistriktet, Karlsvika og Ilene.
på Karlsvika skal de dra strandnot og se på hva som er fuglemat der. Lære å bruke kikkert, samt å ha en lek om trekkfugler.
På Ilene skal elevene se i kikkert etter fugl, se på adferd og ulike arter, tilpasninger. Hvorfor er de der?
Videre skal de grave i mudderet for å se på hva fuglene der spiser.
Reflektere over samspillet fugler/dyr og mennesker.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Statens naturoppsyn
Oslofjordens Friluftsråd Besøksenteret våtmark Ilene

Hovedmålsetting for prosjektet.

Øke barn og unges kunnskap om natur-, klima- og miljøtemaer i nærmiljøet i vår tid, trekke historiske linjer og sette det inn i en samfunnsmessig sammenheng. Øve elevene på sporløs ferdsel i naturen og bevisstgjøre dem på økologiske avtrykk. Elevene skal være aktive, forskende, informasjonssøkende og reflekterende.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Dag O. Oppen Berntsen, forsker, marinbiolog
Historielaget
Larvik kommune, div. avdelinger

Hovedmålsetting for prosjektet.

Eleven skal kunne gjøre rede for globale miljøutfordringer og gi eksempler på hvordan tilsvarende miljøutfordringer håndteres i lokalmiljø.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Skogselskapet
Saugbrugs (Norske skog)
NCE Smart Energy
Halden kommune
Oslofjorden friluftsråd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Miljøproblemet marin forsøpling angår mange – både mennesker og dyr.
Skadene begrenser seg ikke bare til de som lever i havet. Det anslås at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Eks. på flere utfordringer knyttet til marin forsøpling: -  Dyr kan forveksle søppel som mat, og det kan fylle opp magesekkene slik at de sulter i hjel, giftstoffer i plast og bakterier i avfall kan akkumuleres i organismer og i næringskjeden, fiskesnøre og tau kan fange fugler, fisk og pattedyr; tapte fiskeredskaper fange dyr, slik at de til slutt dør og blir lokkemat for andre dyr som igjen står i fare for å sette seg fast. Vi ønsker å la elevene få kunnskap om og kjennskap til at marint søppel er et globalt problem og at det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø. 


Vi ønsker også at elevene skal få kunnskap om bærekraftig utvikling, og utvikler ferdigheter og holdninger slik at vi oppnår handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Elevene vil få førstehånds erfaring med tema med både oppgaver i klasserommet og i felt. Vi vil i prosjektet benytte skolenes nærområder.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 8. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Prosjekt Grønnkommune Oslo fjordens friluftesråd

Hovedmålsetting for prosjektet.

Bare en times kjøring fra Moss har vi Norges eneste marine nasjonalpark, Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det er et særegent kystlandskap som er vernet. Nasjonalparken omfatter både flora og fauna på land og under vann. Vi vil lære våre elever om det rike biologiske mangfoldet her, hva det har betydd for folk som har bodd ute i havgapet i lang tid, og hvordan vi kan ta vare på det biologiske mangfoldet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

VG1

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Botaniker fra Høyskolen i Østfold
Ytre Hvaler Nasjonalpark ved Marit Winter Johansen

Hovedmålsetting for prosjektet.

Med visuell kunst som innfallsvinkel, skal prosjektet bidra til å utvikle elevenes skapende evner, vekke deres nysgjerrighet og øke deres kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling gjennom økt kunnskap om sine omgivelser og naturen vi omgir oss med. Prosjektet skal bidra til å gjøre kunst og kultur til et egnet verktøy for læring med fokus på naturfag, matematikk og samfunnsfag. Samtidig som de estetiske fagene styrkes.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Lokale kunstnere
Den lokale kulturelle skolesekken
Punkt Ø

Hovedmålsetting for prosjektet.

Miljøproblemet marin forsøpling angår mange – både mennesker og dyr.
Skadene begrenser seg ikke bare til de som lever i havet. Det anslås at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Eks. på flere utfordringer knyttet til marin forsøpling: - Dyr kan forveksle søppel som mat, og det kan fylle opp magesekkene slik at de sulter i hjel, giftstoffer i plast og bakterier i avfall kan akkumuleres i organismer og i næringskjeden, fiskesnøre og tau kan fange fugler, fisk og pattedyr; tapte fiskeredskaper fange dyr, slik at de til slutt dør og blir lokkemat for andre dyr som igjen står i fare for å sette seg fast. Vi ønsker å la elevene få kunnskap om og kjennskap til at marint søppel er et globalt problem og at det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø.
Vi ønsker også at elevene skal få kunnskap om bærekraftig utvikling, og utvikler ferdigheter og holdninger slik at vi oppnår handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Elevene vil få førstehånds erfaring med tema med både oppgaver i klasserommet og i felt. Vi vil i prosjektet benytte skolenes nærområder.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Prosjekt Grønn kommune i Moss kommune
Oslofjordens friluftsråd (OF)

Hovedmålsetting for prosjektet.

Vår hovedmålsetting for dette prosjektet er å lære elevene på mellomtrinnet god skjøtsel av biotopene, vern av kulturhistoriske minner, glede ved å ha biotopene som læringsarena ved å få del i alt som vokser og lever i skog og sjø. Samt sette det hele inn i en kontekst for bærekraftig utvikling.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Halden Kommune
Ytre Hvaler nasjonalpark
Historielaget
Østfold skogselskap
Halden ornitologiforening

Hovedmålsetting for prosjektet.

Miljøproblemet marin forsøpling angår mange – både mennesker og dyr.

Skadene begrenser seg ikke bare til de som lever i havet. Det anslås at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Eks. på flere utfordringer knyttet til marin forsøpling: - Dyr kan forveksle søppel som mat, og det kan fylle opp magesekkene slik at de sulter i hjel, giftstoffer i plast og bakterier i avfall kan akkumuleres i organismer og i næringskjeden, fiskesnøre og tau kan fange fugler, fisk og pattedyr; tapte fiskeredskaper fange dyr, slik at de til slutt dør og blir lokkemat for andre dyr som igjen står i fare for å sette seg fast. Vi ønsker å la elevene få kunnskap om og kjennskap til at marint søppel er et globalt problem og at det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø.

Vi ønsker også at elevene skal få kunnskap om bærekraftig utvikling, og utvikler ferdigheter og holdninger slik at vi oppnår handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Elevene vil få førstehånds erfaring med tema med både oppgaver i klasserommet og i felt. Vi vil i prosjektet benytte skolenes nærområder.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

9. trinn, 6. trinn

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

«Prosjekt Grønn kommune» i Moss
Oslofjordens friluftsråd (OF)