Oversikt over skoleprosjekter 2017/18

Her er en liste over alle skoleprosjekter som er med i Natursekken 2017/2018.

Publisert tirsdag 14. november 2017

Akershus

Hundsund ungdomsskole	Hva er greie med Energeia
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal sette seg inn i mulige alternative energikilder i nærområdet f.eks. vind, sol, bølge energi. Eksempel på en konkret problemstilling kan være: "Fornebu bør satse på vindmøller".\r\nHvordan vil det påvirke lokalbefolkningen og miljøet rundt.\r\nI tillegg kan elevene jobbe med å finne løsninger på hvordan vi kan få til forbruk og søppelhåndtering på en mer miljøeffektiv måte for fremtiden. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Fagkompetanse på solenergi, bølgekraft og vindkraftLilleøyplassen NaturhusAker Solutiones (Engeneerium)Statoil
Nesbru videregående skole	Utforskende arbeidsmåter for bærekraftig utvikling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet med prosjektet er at elevene skal få økt kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og hva de selv kan gjøre for å bidra. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? eksterne foredragsholdereLokale bedrifter og foreningerAsker kommune
Nesbru videregående skole	Humleprosjektet
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsetningen er å bevisstgjøre yrkesfagselever om en aktuell global utfordring og viktigheten av å ta vare på naturen. Gjennom dette ønsker vi å ha et opplegg som setter spor hos elevene og gjør at de blir bevisst på naturen rundt seg og ønsker å bevare denne. Samtidig skal elevene oppleve en helhet i undervisningen der samtlige lærere er involvert i et langsgående og helhetlig prosjekt. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Aktuelle lokale aktører innen f.eks birøktingAsker kommune drift, avdeling for vegetasjonspleieLa Humla Suse
Hølen skole	Såna før og nå. Natur og kultur.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen er å utvikle et tverrfaglig undervisningopplegg for mellomtrinnet hvor vi bruker elva som pedagogisk læringsressurs.\r\nMålet er:\r\n- at elevene skal kartlegge det biologiske mangfoldet i elva og \r\n områdene rundt.\r\n- at elevene skal kjenne til elvas betydning gjennom historien. \r\n- å kartlegge hvilken betydning elva har for folk som bor her nå ?\r\n- gi elevene kjennskap til miljøtrusler knyttet til elva. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? BygdekvinnelagetVestby LandbrukslagVestby historielagFAUVestby jeger og fiskerforening
Drøbak Montessori skole AS	Mikroplast og artsmangfold i Drøbaksundet.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. I nesten to år har ungdomsskolen drevet et fiskeprosjekt sammen med elevene. Utgangspunktet var bla. å få elevene til å skape og drive sin egen bedrift. Gjennom å fiske og selge fisk lokalt lærer elevene om samarbeid, ansvar, planlegging, økonomi, markedsføring og det å bidra til fellesskapet på skolen. Det har til en viss grad vært knyttet til andre fag, prinsipielt språkfagene, og i det siste året har vi også knyttet inn naturfag og matematikk. Gjennom prosjektet har elevene fått eierskap til sin egen læring, en økt følelse av tilhørighet og sammenheng mellom den virkelige, praktiske verden, og det teoretiske på skolen.\r\n\r\nVår skole har et uttalt mål om å sette miljø på dagsorden for elevene, og ønsker derfor å utvide prosjektet. Det overordnede målet er å få knytte den daglige driften av vår fiskebedrift til lokale og globale miljøutfordringer slik at elevene kan få førstehånds erfaringer med hvordan mennesker påvirker naturen rundt oss.\r\n\r\nFor å få til dette skal elevene delta i systematiske observasjoner og undersøkelser knyttet til forurensing i havet. Gjennom arbeidet skal elevene lære kritisk tenkning, å handle etisk og miljøbevisst, ikke bare som enkeltpersoner men også som bedrift.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Biologen (UiO)NIVADrøbak akvarium
Drøbak Montessori skole AS	Drøbak Montessori utdanning for bærekraftig utvikling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Drøbak Montessori sin strategi tar utgangspunkt i FNs-baerekraftsmål: Vi som utdanningsinstitusjon skal forberede elevene til å møte fremtidens krav og vi ønsker å være en del av løsningen for de store utfordringer verden står over, blant annet miljøproblemer.\r\n\r\nI forbindelse med dette er hovedmålsetningen med Drøbak Montessori Økohage å implementere miljølære i undervisningen til alle aldersgrupper ved skolen (fra 1. til 7. trinn). Vi ønsker å gjennomføre tverrfaglig undervisning og bruke skolehagen vår i fag som mat og helse, matematikk, samfunnsfag, naturfag og kunst og håndverk. \r\n\r\nFor 2016/2017 har vi fokusert på det å bruke vårt utvendig klasserom. Det ble bygget sammen med bidrag fra alle lærerne for at samtlige skulle kunne anvende diverse aspekter av miljølære i hverdagundervisning. Vi er også underveis i søknad for å få grønt flagg på skolen. Våre planer er å fortsette dette arbeidet ved å å gi undervisningspersonalet videre trening. På den måten blir utdanning for bærekraftig utvikling en naturlig del av skolens læreplan. Vi håper at søknaden for å bli en grønt flagg skole vil bli innvilget og at vi kan fortsette med å velge neste miljøtema som vi ønsker å fokusere på.\r\n \r\nVårt mål er at alle elever ved skolen får tilstrekkelig kompetanse og kunnskap for å engasjere seg i miljømessige utfordringer lokalt og globalt. Som Montessoriskole, basert på Maria Montessoris fredstanke, er arbeid med miljømessige problemstillinger sentralt i all undervisning fra elevene går i barnehagen til de går ut av ungdomsskolen.\r\n\r\nEt prosjekt for og med barn\r\nTverrfaglig, praktisk utforsking og læring – LÃ†RING\r\nGode mestrings-, smaks- og sanseopplevelser - OPPLEVELSER\r\nTenke globalt, handle lokalt - ENGASJEMENT Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Bellona - Vi har planer om å få Bellona eller lignende miljøvernorganisasjoner til å bidra il undervisning slik de allerede gjør på Montessori UngdomsskoleNIBIONMBU
Neskollen skole	Naturmangfold og friluftsliv rundt Neskollen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet er å kartlegge naturmangfold og turmuligheter rundt Neskollen skole. Gjennom prosjektet skal elevene utforske, identifisere og dokumentere ulike biotoper, skogtyper, skogbrukets flerbrukshensyn, turstier mm.. Dette skal munne ut i en tursti med informasjonsskilt om de ulike temaer som kan observeres på turen. Prosjektet har også som mål å lage en hjemmeside (intern) hvor ulike arter, leveområder mm beskrives med tekster og bilder som elevene produserer selv. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Landbrukskontoret i Nes kommune
Seiersten ungdomsskole	Bør vi sette ut kunstige Rev i Drøbaksundet?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. En rekke steder langs kysten er sjøbunnen og det marine miljøet sterkt preget av menneskelig aktivitet. En av utfordringene i fjorder og skjermede kystområder er en sterk grad av sedimentering. Makroalger og en rekke marine organismer er avhengig av harde flater for å kunne leve.\r\n\r\n Marinreparatørene, Seiersten ungdomsskole og Frogn vgs. ønsker å jobbe sammen om å sette ut kunstige rev i Drøbaksundet, rett ved våre skoler. Vi ønsker å studere suksesjon på kunstige rev som elever setter ut sammen med marinreparatørene. Videre ønsker vi at elevene i forbindelse med dette, også jobber med å gjøre matematiske analyser av temperatur- og saltinnhold målinger i Oslofjorden, og ut fra dette jobbe med hypoteser knyttet til utviklingen av det biologiske mangfoldet i Oslofjorden. \r\n\r\nSkolene ønsker å bygge ut dette som et større prosjekt med tiden, og ser for oss at dette kan bli et fast studieområde for suksesjonsmålinger hvor data kan samles inn årlig. Tanken er at de eleven som går på Seiersten ungdomsskole og som går over til Frogn videregående skole, skal fortsette arbeidet med å studere revene samt analysere de ulike målingene som er gjort. Frogn VGS skole får mange elever fra Seiersten siden skolene ligger nært hverandre i samme kommune. Dette er også med på å legge til rette for naturlige samarbeidspunkter mellom de to skolene. \r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Frogn Videregående skoleMarinreparatørene
Vettre skole	Vettre verden rundt
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hvordan kan vi på Vettre skape mulighetene for en bærekraftig utvikling i lokalmiljøet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? OslofjordmuseetLa humla suseLokal agurkdyrkerNaturvernforbundetAsker elveforum
Sørumsand skole	Livet langs Glomma i 100 år
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Sørumsand skole videreutvikler kontakten med lokale aktører for å skape forståelse for hvordan livet i lokalsamfunnet har vært, og hvordan utviklingen i samfunnet har ført til nye måter å leve og arbeide på ved Glomma. Et hovedanliggende i undervisningen er å sette fokus på bærekraftig utvikling, og at i løpet av en treårsperiode skal elevene kunne forstå den lokalhistoriske utviklingen, og hvordan utnyttelse og utbygging av naturressurser har påvirket livet og omgivelsene de siste 100 år. Elevene skal i løpet av perioden flere ganger ha reflektert over hvordan utviklingen vil kunne bli i framtiden. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Akershus EnergiMuseene, besøkssenteret våtmark Nordre ØyerenMuseene i Akershus, Fetsund lenserMuseene i Akershus, Urskog-Hølandsbanen
Torstad ungdomsskole	Torstaddammen i et lokalhistorisk og økologisk perspektiv.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. orstaddammen ligger i skolens nærområde og er en kunstig opprettet dam. Det har tidligere vært både fisk og salamandre her. Den er nå i ferd med å gro igjen. Vi vil undersøke Torstaddammen i et bærekraftig perspektiv. I denne forbindelse må vi lære om dammens historie, om hvordan et økosystem fungerer, beregne ulike størrelser i dammen, gjøre vannmålinger og statistikk. Dette vil kreve mye praktisk arbeid i tillegg til å lære nødvendig teori.\r\nVidere vil vi forsøke å undersøke om vi kan vi finne gode metoder for å stoppe gjengroing, og om vi bør stoppe gjengroing. I denne forbindelse er det ønskelig å finne ut hva som finnes av dyreliv og eventuelt hva vi kan gjøre for å få dette til å blomstre igjen? \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Asker eleveforumGrunneiereAsker museumAsker kommune
Frogn videregående skole	Bør vi sette ut kunstige rev i Drøbaksundet?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsetting: \r\nVi ønsker at elevene får innsikt i det biologiske mangfoldet under vann i vårt nærområde, Oslofjorden. De skal utvikle en økt kompetanse innenfor bærekraftig utvikling ved å lære om ulike faktorer som truer det biologiske mangfoldet i havet, og deretter jobbe med å se om det er mulig å restaurere biologisk mangfold. I tillegg, vil de også være med å utforske andre tiltak kan være med på å forhindre at biologisk mangfold reduseres. Et viktig hovedmål er også å få elevene til å se at matematikk er et fag som er et viktig redskap til å skape forståelse for verdens miljøproblemer, og at språk er et viktig redskap man bruker for å kommunisere problemene utad. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Seiersten UngdomsskoleMarinreparatørene
Frogn videregående skole	UEAT (Inspirert til å bli en ungdomsversjon av eat som ledes av Gunhild Stordalen - de har godkjent tittelen vår.)
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. UEAT ble startet i 2015, og er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt om bærekraftig matproduksjon og forbruk mellom Frogn videregående skole, Ås videregående skole og Vitenparken.\r\nI dag står matproduksjon og forbruk for store deler av klimautslippene på verdensbasis (ca. 30%). I tillegg er blant annet bruk av kjemikalier, ikke nedbrytbar emballasje, mye energi, dårlig fordeling av mat også eksempler på ikke bærekraftige utfordringer som vi møter innenfor dette temaet. Målet med samarbeidet er å bevisstgjøre, samt motivere skoleelever til å bli mer bevisste på nasjonale/internasjonale utfordringer knyttet til verdens matproduksjon og matforbruk. I stedet for å se hindringer, ønsker vi at elevene ser muligheter gjennom faglig kunnskap og kreativitet. Dette skal gjenspeiles i oppdraget elevene skal løse. Vi ønsker på lang sikt at prosjektet vårt skal bli tilgjengelig for alle videregående skoler. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? CoopÅs vgsVitenparken, Vitensenteret på Ås
Son skole	Son skoles skolehage
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. En skolehage er en fin arena for tverrfaglig læring, og en ressurs som kan knyttes til mange læringsmål i skolen. Skolehagen er også med og bidrar til økt kunnskap og undring over prosesser i naturen, som igjen øker respekten for og gleden ved å bidra i det økologiske kretsløpet. Og ikke minst- å ha det gøy i skolehagen.\r\n\r\nSon skole ønsker å etablere en egen skolehage for å gi elevene kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen. På den måten vil vi øke viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Gjennom skolehagen kan vi gi elevene et variert og tverrfaglig læringsmiljø hvor de skal lære om hvordan matvekster blir til, gi elevene inspirasjon til å bli glade i naturen og det som spirer og gror, og få innblikk i økologiske sammenhenger. Dette bidrar til å berike opplæringen i naturfag og mat og helse, samt i flere andre fag. Vi ønsker å gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Vestby videregående skoleNMBU/Gaia Landskap/Geitmyra matkultursenter/ L. Halvorsen ved Risil BhgRamme gård i Hvitsten/ Follo museumLokale hagelag/gartnere/NMBUBrødrene Larsen/Sverre Grimsrud, Son (Hjelp med graving/fyllmasser/jord etc)
Ås ungdomsskole	Bærekraftige måltider
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal øke sin kompetanse om bærekraftig utvikling gjennom et prosjekt der mat, bærekraftige måltider og matsvinn settes i fokus. Dette skal være et tverrfaglig prosjekt der er mat og helse, naturfag, Krle og samfunnsfag er de viktigeste fagene, men også norsk, engelsk og matematikk vil bidra. \r\nVi søker samtidig om deltakelse i et Erasmus prosjekt der bærekraftig utvikling er hovedområdet. Vi ønsker å få til synergier mellom prosjektene. Litt store ord, men vi ønsker å endre vår identitet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? En bonde innenfor økologisk landbrukEn lokal miljøorganisasjon Vitenparken Ås
Ski videregående skole	Glokalt
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Utvikle prosjektbasert undervisning for en bærekraftig utvikling (UBU) ved Ski videregående skole, inspirert av den tverrfaglige prosjektbaserte UBU-undervisningen ved Globala gymnasiet i Stockholm. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Gloabala gymnasiet, Stockholms kommunUniversitetet for miljø- og biovitenskap, Seksjon for læring og lærerutdanning.
Rotnes skole	Salamandere i nærmiljøet
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å gi elevene kunnskap og erfaringer med den lokale salamanderbestanden. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Solobservatoriet (?) Sørli skole
Drømtorp videregående skole	Grønn skole (nye videregående skole i Ski)
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målsettingen for prosjektet er å engasjere elevene i bærekraftig utvikling og naturfag gjennom et ekte prosjekt. Styrke inkluderende samarbeid mellom elever fra VG1 HO og elever fra tilrettelagt avdeling. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? NMBU (Vitenparken Nordic Choice, , , ).KLP, Skogselskapet, Enova, SkanskaSnøhetta (arkitektkontor),Follo Ren, BellonaAkershus fylke (prosjekt ny skole) ved eiendomsforetaket ,
Hoppensprett barneskole Brårud AS	Hvilken rolle spiller bier og humler i lokal og global sammenheng?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Lære om de forskjellige artene vi har i Norge, å lære hvilken betydning bier og humler har for pollinering og dermed vår mat.\r\nLage humlekasser for å bidra mot biedød. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? birøkterLa humla suse, ev Sabima
Luhr skole	Sikre bærekraftig utvikling for salamanderene ved Luhr skole
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. De rødlistede salamandrene har lenge vært truet av utbygningen i området rundt Ødegården, og i nærområdet til Luhr skole er arealet til dyrene nylig blitt ytterligere redusert gjennom utbygning av skolen, boligbygg hvor dammen måtte flyttes. Hovedmålsetning for prosjektet er å følge med på og forbedre livsvilkårene til salamanderartene ved dammen rett ved siden av Luhr skole. \r\nProsjektet vil også innebære vedlikehold og opprettholdelse av salamanderdammen ved Luhr skole. \r\nElevene skal gjennom systematiske observasjoner lære om og følge livet i en vannbiotop i sitt nærmiljø med spesielt fokus på livsvilkårene til de truede salamandrene. \r\n\r\nGjennom prosjektet vil elevene lære verdien av naturen i nærmiljøet, kjenne at de er en del av naturen og at det er viktig ta vare på dette for fremtiden. Elevene skal forstå at kunnskap om eget nærmiljø skaper tilhørighet, nysgjerrighet og felleskap – og de vil lære hvor viktig det er å formidle denne kunnskapen videre til andre.\r\n\r\nI forbindelse med utbygging Stasjonsbyen og Luhr skole de siste to årene er bestanden av de rødlistede stor- og småsalamandrene i området kartlagt. \r\nDet ble utgravet en erstatningsdammer i forbindelse med utbyggingen av Stasjonsbyen og Luhr skole. Som en del av etablering av dammen, ble det flyttet over biologisk materiale fra de eksisterende dammene før flyttingen av salamanderne sommeren 2014. \r\nFor å sikre etablering av liten salamander i en ny dam bør det imidlertid sikres en kontinuitet av salamander i området.\r\n\r\nSkal den dammen få en størrelse og et vannvolum som gir amfibiene livsrom under skiftende og ulike forhold (tørke, nedbør, gjengroing), må den gjøres betydelig større. Dammen må få et nærområde som ikke medfører stor erosjon. Som erstatningsdam har den både positive og negative sider. Av positive forhold er solinnstråling (vendt mot syd) og at dyrelivet kan oppleves fra et høytliggende utsiktpunkt over dammen. Dammen ligger i leire og holder på vannet. Av negative forhold kan påpekes faren for erosjon, utvasking av næringsstoffer i ravinen som gir rask gjengroing, lite overflateareal og begrenset dybde. Selve landskapet vil også raskt gro til med ungskog og vil kreve en betydelig innsats i form av skjøtsel for at dammen ikke skal miste sin verdi. \r\n\r\nUndersøkelsene viser at store og livskraftige bestander er truet av overbefolkning og hemmet reproduksjon. Det pågående anleggsarbeidet truer landarealet til dyrene. I tillegg har dyrene mistet et nært og viktig ynglested fordi en nærliggende dam er blitt ødelagt under utbygging, og dermed har enda flere migrert til den ene dammen som er igjen. Anbefalingene fra konsekvensutredningen sier at man bør gjenskape et nettverk av dammer i området for å sikre salamanderforekomsten for fremtiden. Denne problemstillingen danner grunnlaget for skoleprosjektet. \r\n\r\nLuhr skole er en nybygd skole som vil ha særlig fokus på klima. Skolen har eget forskerrom/realfagsrom. Skolen ønsker å utvikle kompetansen til både lærere og elever gjennom de kommende år, og øke bevisstheten og fokus på bærekraftig utvikling. Ved å integrere dette prosjektet i undervisningen og den lokale læreplanen vil elevene få direkte erfaring med konflikten mellom natur og utbygning, og det i sitt eget nærmiljø. De vil aktivt jobbe med å registrere dyrene, analysere og sammenligne data over tid, og de vil få innsikt i den negative utviklingen salamanderne har hatt som en konsekvens av utbyggingen i området. \r\nSkolen har med vedlikehold og opprettholdelse av salamanderdammene i sin Utviklingsplan (strategiske plan). Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 6. trinn4. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Kjeller skole, Skedsmo kommuneKjell Sandaas
Kjeller skole	Redd salamanderen – overvåking av truede storsalamandre og småsalamandre ved Kjeller gård
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. De rødlistede små- og storsalamandrene har lenge vært truet av utbygningen i Skedsmo kommune, og i nærområdet til Kjeller skole er arealet til dyrene nylig blitt ytterligere redusert gjennom utbygning ved Kjeller gård. Hovedmålsetning for dette prosjektet er å følge med på og forbedre livsvilkårene til salamanderartene ved Kjeller. Elevene skal gjennom systematiske observasjoner lære om og følge livet i en vannbiotop i sitt nærmiljø (Kjeller gårdsdam), med spesielt fokus på livsvilkårene til de truede salamandrene. Nytt av året er at det er gravd ut en dam nr. 2, Lundbydammen, som kan være en avlastningsdam. Det blir viktig å se effekten av dette tiltaket. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Skedsmo kommune, teknisk sektorKjeller kunnskapssenterUtbygger ved Kjeller gårdJeroen van der Kooij, biolog og naturformidler.
Lillestrøm videregående skole	Din fremtidige energihverdag
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å øke elevenes kunnskap innen bærekraftig utvikling, spesielt forståelsen av hva som ligger i begrepet, både miljømessig, samfunnsmessig, økonomisk og estetisk. Vi anser det som svært viktig å skape engasjement blant elevene innenfor en gitt problemstilling, og å bevisstgjøre hver enkelt om eget ansvar for hvordan miljøet forvaltes og foredles, samt hva hver enkelt kan gjøre for å bedre ivareta miljøet lokalt og globalt. Under overordnet målsetning ligger også øvelse i å skrive drøftende fagtekst med relevant faglig argumentasjon, presist språk og riktig bruk av kilder.\r\n\r\nVi holder på, dette skoleåret, å utvikle dette prosjektet innen fagene norsk, geografi og naturfag.\r\nProsjektperioden er i uke 17-19. Foreløpig problemstilling for prosjektet er:\r\n\r\nHvordan kan vi i lokalsamfunnet velge løsninger i hverdagen vår som er bærekraftige når det gjelder energiløsninger, livsstil (mat og helse) og arealbruk? (Hvorfor er det viktig å se disse faktorene i sammenheng for å få en mer bærekraftig fremtid?).\r\n\r\nNeste skoleår ønsker vi å videreutvikle prosjektet. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Roaf (håper å videreføre fra i år)Akershus energi (håper å videreføre fra i år)Skedsmo kommune (håper å videreføre fra i år)
Ås videregående skole	12-Volts-samfunnet
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Overføring fra realfag til yrkesfag og programfag Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Hafslund og/eller Akershus EnergiHusleverandører Diverse bilforhandlere
Framtun skole	På land og i vann - insekter og småkryp i samspill med det fantastiske treet
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Prosjektet skal fremme bærekraftig utvikling ved observasjon og kjennskap til insekter og småkryps levesett og rolle i naturen, samt i samspill med treets kretsløp og dets funksjoner. Det skal stimulere eleven til utforskende undervisning ved bruk av varierte læringsarenaer. Bruk av uterommet i flere lag på småskoletrinnet, gjør at vi får oppfylt ønsket om å se barnet på jakt etter kunnskapen ved bruk av skolens omgivelser nær store skogsområder, med gangavstand til flere vann, bekker og ekskursjoner til ulike museer. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? SkogselskapetHalvor WesternNorsk SkogmuseumFetsund lenser
Steinerskolen i Bærum Grunnskoleundervisning	Vårprosjekt 2018
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vårprosjektet 2018 er en videreføring av Vårprosjektet 2017 som tar utgangspunkt i menneskers forvaltning av avfall. Målet er å øke elevenes bevissthet rundt bærekraftig utvikling og gi dem handlingskompetanse for en mer bærekraftig verden. Fokusområdet for 2018 er vann, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker vår felles kilde til liv. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn8. trinn7. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Spire

Aust-Agder

Tingsaker skole	Tingsaker skolehage
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi tenker at det som skjer i en skolehage er utrolig viktig læring for barn. Skolehagen er et læringssted hvor elevene får føle naturglede og praktisk erfaring med plante og dyreliv. Det å bruke sansene ved læring i flere fag vil gi en bedre dybdelæring av teorien i skolen. Med en skolehage mener vi at elevene vil bli mer engasjert i bærekraftig utvikling og utvikle seg til mennesker som har et bevisst forhold til vår håndtering av naturen.\r\n\r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Naturvernforbundet LillesandHusfliden LillesandLillesand folkebibliotek
Arendal videregående skole avd Tyholmen	Miljø: Ut og inn!
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Temaet for prosjektet er miljø. Elevene undersøker forskjellige parametre på inne- og utemiljø for å få et forhold til hvordan endringer i klima og miljø påvirker befolkninger og dem selv. I samarbeid med lokale og regionale samarbeidspartnere er målet å gi elevene innblikk i konsekvensene av vår egen aktivitet på miljø og humant helse. \r\n\r\nElevene kan arbeide med innemiljø, der de undersøker f.eks. CO2 konsentrasjon, vannprøver, luftfuktighet, bakterievekst, støynivå eller støynivå. Dersom elevene velger å jobbe med utemiljø kan de, i tillegg til analysene som kan gjøres på innemiljø, også analysere og kvantifisere mikroplast i havet og andre prøver. Det kan også være en mulighet for elevene å gjøre mikroplastanalyser av f.eks. kosmetiske produkter, noe som er et dagsaktuelt tema.\r\nI tillegg til innsamling og analyse av prøver vil elevene diskutere hvordan miljøet påvirkes av forskjellige menneskelige aktiviteter, og hva vi kan gjøre for å redusere negative miljø- og klimaeffekter. \r\nGjennom samarbeid og besøk av partnere som belyses relevante problemstillinger. \r\n\r\nDet er tenkt at læreplansmål innenom naturfag, matematikk og historie kan dekkes i prosjektet. Naturfag skal belyse temaet â€miljøâ€; matematikk skal benyttes til å presentere data og analysere data; og historie skal ta for seg hvordan endringer i klima/miljø har påvirket livet til samfunn gjennom tiden.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Agder ArbeidsmiljøGRID ArendalHavforskningsinstituttet (Forskningsstasjonen Flødevigen)
Moltemyr skole	Lokale utfordringer i fjæra i Arendal med hovedfokus på plast og stillehavsøsters
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Ungdomsskoleelever vil gjennom et 3 årig prosjekt bli engasjert og reflektert i lokalmiljøets utfordringer i fjæras økosystem. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? RedningsselskapetFlødevigen HavforskningssenterAust-Agder Turistforening

Buskerud

Drammen videregående skole	Drammen tar lappen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å bidra til at elevene får kunnskap og kompetanse for framtida i et globalt perspektiv. Vi ønsker at elevene etter 3 år ved Drammen vgs skal være Â«miljøsertifiserteÂ» med høy kompetanse om forhold og mekanismer i samfunnet som er avgjørende for vår felles fremtid. De skal kjenne til konsekvenser knyttet til egne og samfunnets valg rundt forvaltning av ressurser spesielt med tanke på avfall. Elevene skal kartlegge avfallhåndtering ved egen skole og lokale bedrifter. Gjøre undersøkelser i forhold til omfang og konsekvenser av plast på avveie. Vi skal utvikle en mentorordning i samarbeid med det lokale renovasjonsselskapet hvor mentorer skoleres og bringer kompetansen videre til klassene. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Byavisa DrammenGunilla og Magnus Holm PlatouRDF - Renovasjonsselskapet for Drammensregionen
Ål ungdomsskule	Pilotundersøking knytt til energibruk og folkehelse i lokalsamfunn.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Undersøke moglegheiter og begrensningar for reduksjon av energibruk og betring av folkehelse i lokalsamfunnet Ål kommune. Korleis kan me knytte val av adferd til energibruk og folkehelse i kvardagen? Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Fjellosof Ola Vaagan SlåttenFolkehelsekoordinator i Ål kommuneTråkk N Roll.
Ullerål skole	Frosken, Fisken og Elva
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Kjenne til ressursutnyttelse av elva på Ringerike. Hvordan man har utnyttet elva som matauk, vannkraft før og nå. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Hovsengas Venner, Tom EvensenRingerike fiskeforening, Frede Gruer, Stine BergslandRingeriks-Kraft ved Erik Breili
Darbu barneskole	Livet i, på og ved Fiskumvannet.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Få til en endret praksis i forhold til å utnytte naturen ved Fiskumvannet som en læringsarena for aktivitet og utforskning. Utvikle de lokale læreplanene slik at de rommer mer tverrfaglig aktivitet og undersøkende praksis knyttet til vannet. Prosjektet vil bidra til å sikre at alle elever ved skolen får mulighet for økt bevissthet rundt utfordringer i bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement ved å få kunnskap om og økt nysgjerrighet i forhold til livet i, på og ved Fiskumvannet før og nå. (Komme oss vekk fra en praksis der det er tilfeldig om elever opplever fuglereservatet, nærstudiet av livet på og ved vannkanten, pilketurer på isen, osv.) Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Eiker historielagEikern fiskevernforeningFiskum utmarkslagNorges Jakt- og Fiskeforbund
Røyken videregående skole	Redesign og verdivalg
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Øke elevens bevissthet om begrepet bærekraftig utvikling og gjøre dem i stand til å ta kloke valg i forhold til eget forbruk. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? SweatshopRøyken kommuneUngt EntreprenøskapFretex Framtiden i Våre hender

Finnmark

Bossekop skole	Altaelva- verdens beste lakseelv når vi er voksen?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å la elevene bli bedre kjent med biotopen Altaelva. De skal bli kjent med hvordan vi som bor i Alta bruker elva, hva elva betyr for oss. Vi vil at elvene skal bli kjent med endringer som skjer i elva, f.eks. hva vårflommer kan føre til. Vi skal lære om laks, både villaks og oppdrettslaks. Hva skiller disse. Er den en konflikt at begge er i nærområdet?\r\n\r\nVi ønsker at eleven skal bli interessert i bærekraftig utvikling. Vi ønsker at de skal bry seg om det som skjer i nærmiljøet, hvordan ytre påvirkninger som f.eks. vær og nedbørsmengder gjør slik at det blir endringer i elva vår. De skal lære seg å måle endringer i naturen, beskrive disse og kunne legge de frem for andre. Vi ønsker at elevene skal bli kritiske selvstendige tenkere som selv kan ta valg i forhold til de opplysninger som de blir kjent med. Vi ønsker å øke motivasjonen for realfag ved å ha en praktisk tilnærming til noe som er viktig i nærområdet vårt. Vi ønsker å bli kjent med lokale aktører, både de som jobber med Altaelva og de som har oppdrett rundt i fjordene til Alta. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Det Arktiske UniversitetetKåfjord jeger og fiskGrieg seafoodAlta laksefiske interesseselskap
Saga skole	# liveterbestute Skogvannet og området rundt - våres perle
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Undervisningsopplegget skal fokusere på å bevisstgjøre elvene i utfordringer knyttet til økt bosetning og mulig økt bruk av nærmiljøet. Vi skal undersøke Skogvannet med tanke på vannkvalitet og biologisk mangfold. Vi ønsker å kartlegge folks vaner med tanke på søppel i naturen i nærområdet og spesielt ved Skogvannet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 6. trinn4. trinn2. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Universitstet i TromsøFrilutsrådetStatensnaturoppsyn Nerskogen ILAlta kommune
Tverrelvdalen skole	Plastavfall - hvordan kan jeg som bruker gjøre en forandring?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Videreføring av undervisningsopplegg som skal bevisstgjøre elevene på utfordringer i forhold til det økende plastforbruket i samfunnet. Vi ønsker at elevene skal få holdninger om at deres bidrag og valg kan gjøre en forskjell. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Vefas GjennvinningCoop Extra og Rema 1000Joker, TverrelvdalenFinnmarks Friluftsråd
Samisk videregående skole og Reindriftsskole Kautokeino	300xsnø
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen for prosjektet er å bruke snø som et utgangspunkt for undervisning for bærekraftig utvikling. På nordsamisk finnes det over 300 ord som beskriver snø, og det sier noe om betydningen av snø i vår kultur. Vi starter med å se på snø som fysisk fenomen og ordene for snø. Deretter jobber vi med å se på snøens betydning for miljøet, sosialt og økonomisk, og hva som skjer dersom snøen forsvinner. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Samisk høgskole ved dr Inger Marie Gaup Eira
Deanu SÃ meskuvla	Deanu boahtte Ã¡igi - Tanaelvas framtid
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Miljøet i Tanaelva og naturen rundt Tanaelva er i endring på grunn av menneskelige aktiviteter. Skolen ønsker å undersøke hva som er truslene til elva, og hvilke aktiviteter som truer settes i gang. Undersøkelsen skal også vurdere miljømessige konsekvenser i vann og på land. \r\n\r\nMålsetting - Elevene skal lære å:\r\n- formulere naturfaglige spørsmål om noe de lurer på, foreslå mulige forklaringer, og gjennomføre undersøkelser.\r\n- planlegge og gjennomføre undersøkelser i/omkring Tanaelva, registrere observasjoner og systematisere resultatene\r\n- trekke ut og bearbeide informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? KystverketNaturevernforbundet og Norges ornetologiske forening i Tana v/ Øystein HaugeTana fiskeriforvaltning
Pasvik skole	Ulike samfunn - felles natur. Bærekraftig utvikling i grensemrådet mellom Norge og Russland.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Den norsk-russiske grensen er en strengt militærovervåket grense, og et skarp skille mellom to svært ulike samfunn. Forurensingen fra smelteverkene på russisk side kjenner ingen grenser, det gjør heller ikke nedbørsområdene til Pasvikelva og dyrelivet i området. Undervisningen i prosjektet skal se på hvordan de tre aspektene i bærekraftig utvikling vektlegges i de to landene, og hvilken betydning det har for miljøet i grenseområdet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Pasvik kraftPasvikdalen jeger og fiskNILU (Norsk institutt for luftforskning)NIBIO Svanhovd

Hedmark

Trysil montessoriskole sa	Dyrke grønnsaker i skolens nærmiljø med et globalt perspektiv.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å gjøre et forskningsbasert prosjekt med utgangspunkt i grønnsaker som vi skal plante i vår. Barna skal finne ut om det lønner seg å stelle dyrkede planter eller ikke. For å finne ut det skal barna plante grønnsaker i flere kasser, hvor noen skal stelles etter boka og noen skal stå urørt. Vi ønsker at barna skal få en opplevelse gjennom eget prosjekt som gjør at de kan se på dyrking i et større perspektiv slik at de ser helheten. At de får en forståelse for hvilken jobb som ligger bak dyrking i små og store forhold og i ulike steden i verden ( f.eks. bønder i Norge). Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? En plante-ekspert Trysil Vassdraget Skogeierlag (Ståle Nordgård)
Hamar katedralskole	Tverrfaglig prosjekt med fokus på bærekraftig utvikling og friluftsliv
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Utvikle elevens forståelse for hvilke verdier naturen kan gi samt gi elevene en bevissthet rundt hvordan egne forbruksvalg og livsførsel kan gi et bærekraftig forbruksmønster. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Nordic ocean watch (miljøstiftelse)
Langeland skole	Glommaprosjektet
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen med prosjektet er å styrke realfagskompetansen til elevene ved Langeland skole ved praktiske opplegg og øvelser. Glomma som renner gjennom byen vår, skal være læringsareana. Dette skal være et treårig prosjekt, der alle trinn skal være med. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Eidsiva EnergiKongsvinger Jeger- og fiske foreningK+Topos arkitektur
Storsteigen videregående skole	Miljøvennlig avfallshåndtering som undervisningsopplegg - Naturbruksskole vil utdanne framtidsrettede og miljøbevisste naturbrukere.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Storsteigen vgs er en naturbrukskole som ønsker å utdanne framtidsretta, innovative og miljøbevisste naturbrukere. Vi er med å utdanne framtidens bønder og ressurspersoner innen landbruket. Vi ønsker derfor å ta smarte, langsiktige valg i tråd med det "Grønne Skiftet" og utvikle framtidsrettede undervisningsopplegg som gjør elevene i bedre stand til å delta, påvirke og bidra til en bærekraftig framtid.\r\n\r\nI prosjektet vi søker midler til ønsker vi å inkludere elevene sammen med ansatte i virksomheten i et felles løft for en miljøvennlig avfallshåndtering. \r\n\r\nI neste omgang kan det være aktuelt å inngå samarbeid med fagmiljøer i landbruket for å spesifikt se på avfallshåndtering eller snarere utnytting av Â«bioavfallÂ» mer som restprodukter og mulig råstoff.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Norsk landbruksrådgivningFias – fjellregionens interkommunale avfallsselskap.
Romedal ungdomsskole	Vannkvalitet som grunnlag for plante- og dyreliv.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Undersøke og følge utvikling i vannkvalitet høst og vår med sammenligning av skogstjern og dammer i jordbruksområde. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Romedal og Vallset jeger- og fiskeforeningRomedal og Stange Almenning
Vestad skole	Rent vann, en ressurs for fremtiden
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet for prosjektet er å gi elevene et kunnskapsløft i forhold til bærekraftig utvikling med tanke på vårt forbruk og produksjon av plast og rent vann. Vi ønsker å formidle at rent vann er en ressurs for fremtiden, men som det samtidig er knapphet på globalt. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? SØIROrdfører i Elverum kommuneØstlendingenAmund Grindalen (grunneier)
Midt-Østerdal videregående skole Koppang	Hvorfor velge bærekraftig?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Prosjektets hovedmålsetting er at elevene i vg1 og vg2 skal bli mer bevisst sine egne forbruksvalg. Ved å kartlegge sine forbruksvalg må elevene ta stilling til hvilke ressurser deres valg krever og hvilke konsekvenser de får. Det er ønskelig at elevene skal se at deres valg og handlinger kan få både lokale og globale konsekvenser. Det er viktig at elevene opplever og forstår at ved å velge bærekraftig får det positive ringvirkninger for både samfunnet og det biologiske mangfoldet. Prosjektet vil ha fokus på forbruksvalg og fornybar energi. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? KF Stor-Elvdal Kommuneskoger (muligens)Moelven Østerdalsbruket (muligens)Moratunet sykehjemHøgskolen i Innlandet, Campus Evenstad
Ajer ungdomsskole	Bærekraftig utvikling ved Mjøsas bredd.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker at våre elever skal få et bevisst forhold til natur- og kulturlandskapet de bor i. Hva det gir av næring, inntekt og identitet. Hvordan verdiene foredles og gjøres til næring for mange av kommunens innbyggere. Hvordan måten vi lever på kan være bærekraftig med kortreiste produkter og selvforsyning og hva vi må gjøre for å ta vare på det som ligger i vår kultur som et jordbruks- skogbruksfylke.\r\n\r\nGjennom samarbeid med Nortura får elevene selv utarbeide hypoteser omkring hva ulike deler av storfe blir brukt til. Elevene får være forskere på Nortura, finne ut av om hypotesene stemmer m.m. Elevene vil i tillegg lage en fotostory hvor fokuset er på bærekraftig utvikling. I etterkant arbeides det videre også med temaet "kjøtt" i mat og helse. Vi dekker kompetansemål fra samfunnsfag, naturfag, utdanningsvalg og mat og helse.\r\n\r\nGjennom et samarbeid med skogfrøverket får elevene arbeidet med skogforvaltning og bærekraftighet. Det innebærer at elevene arbeider med skogen som ressurs og som naturgrunnlag. Elevene arbeider konkret med jordprofiler, treplanting, innhøsting av frø, skog-klima, energi m.m. Elevene vil sykle til skogfrøverket og må planlegge turen basert på vær. På den måten dekkes kompetansemål i naturfag, samfunnsfag, utdanningsvalg og kroppsøving. \r\n\r\nGjennom et samarbeid med naturskolen vil elevene arbeide med Mjøsa. Målet er at elevene skal få et historisk perspektiv på Mjøsa samtidig som de ser på vannkvaliteten i Mjøsa over tid. Elevene vil forske på vannkvalitet og hva som påvirker vannkvaliteten og ikke minst hva vannkvaliteten har å si for innbyggere i Hamar. Gjennom arbeidet er det og en overordnet målsetting om at elevene skal bli bevisste på hvordan de kan bidra til en bærekraftig utvikling av Mjøsa som biotop, vannkilde og rekreasjonsområde.\r\n\r\n\r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? NaturskolenSkogfrøverketNortura

Hordaland

Stord vidaregåande skule	Bærekraft
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Utvikle tverrfaglege utforskande undervisningsopplegg for elevane ved Stord vidaregåande skule i tråd med FN sine berekraftsmål.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Tverrfagleg nettverk i frå fleire vidaregåande skular frå Oslo, Trondheim og Tromsø.FN-sambandet
Søråshøgda skole	Søråshøgda – en grønnere skole.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Å gi elevene våre verktøyene og kunnskapen som trengs for å fremstå positiv, både i handling og ord, for en miljørettet skole, samt ivaretakende overfor naturen, på skolen og i nærområde. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Arboretet og Botanisk hageNordahl Grieg Videregående skoleGrønn etat, BergenBIR
Skogsvåg skule	Fugl eller fisk?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevane skal få auka kunnskap om vårt biologiske mangfald, samanhengar mellom naturgrunnlaget og bygda vi lever i. Hovudfokuset i undervisningsopplegget vil bli livet i ferskvatn og sjø, og korleis dyrelivet i og ved er avhengig av kvarandre. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn3. trinn2. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? FN-sambandetOrnitologisk foreningBIRTrellevik Kystkultursenter, samt lokale ressurspersonar Blom fiskeoppdrett, Biomega
Malmanger skule	Frå Fjord til Bord
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Fisk som berekraftig matressurs Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 6. trinn4. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokale kokkarLokale fiskararHjønnevåg AS
Fauskanger barne- og ungdomsskole	Me haustar som me sår
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Gjennom prosjektet Â«Me haustar som me sårÂ» vil elevar og lærarar læra meir om matproduksjon, gamle kulturartar og økologi i ein åker. Dei vil læra om frø og frukt, ulike planter og deira krav til jordsmonn og temperatur. Opparbeiding av åkeren, såing, gjødsling, tynning, luking og hausting er prosessar elevane må vera med på. Så må grønsaker tilreiast og kornet malast og siktas på handkvern for å nyttast. Me tek opp økologisk kontra moderne jordbruk, monokulturar, genmodifisering, bruk av kunstgjødsel og sprøytemiddel.\r\n\r\nTil slutt vil det ein har hausta og tilreitt, nyttast direkte til mat og i matlaginga på skulen. Då er det naturleg å komma inn på innhald av vitaminer, mineral og sporstoff for dei ulike grønsakene og helseaspektet generelt med maten\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? BergensværetUiBMuseum Vest (Herdla museum)
Skranevatnet skole	Uteskole
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Uteskole\r\nFokuset er på tverrfaglig bruk av skogen og vannet som klasserom og praktiske uteskole aktiviteter. Vi er så heldige å ha Skranevatnet like ved skolen og dette gir oss en unik mulighet til drive utforskende undervisning i vårt nærområde.\r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 6. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? FN sambandetBellonaNaturvernforbundet Hordaland
Storebø skule	Havet som ressurs og nabo.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Gje elevane kunnskap om bærekraftig forvalting av dei ressursane som havet gjer og kva det har å sei for Austevoll som samfunn. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Fiskerimuseum i BergenDof- sypply verksemSim MiljøstasjonMelaks FiskeoppdrettHavforskningsinstituttet i Austevoll

Møre og Romsdal

Hessa skole	Opprette og drive skolehage
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi vil opprette en bærekraftig skolehage. Målet er å gi elvene økt forståelse av bærekraftig utvikling og hva det det betyr for helse, miljø, framtid og nåtid. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Gartner i andelslandbruket Spiren og melkebonde - Vibeke EvensenGartner Marit Madsen
Tingvoll vidaregåande skole	Solstrøm i praksis med tverrfaglig fokus
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen er at elevene skal få økt kunnskap om fornybare energikilder og økt bevissthet rundt energibruk. Elevene skal prosjektere, installere og følge opp et solstrømanlegg på skolen. I nært samarbeid med eksterne aktører, som Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll, vil dette bidra til økt miljøengasjement og bygge opp ferdigheter for en bærekraftig fremtid. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Tingvoll sol- og bioenergisenter
Spjelkavik videregående skole	Ocean Innovation Day
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Spjelkavik videregående skole er en Ocean Industry School, hvilket betyr at vi samarbeider med lokalt maritimt næringsliv om å utvikle dagsaktuelle undervisningsopplegg knyttet til læreplanene i fagene. Vi opplever at elevene blir engasjert i lokalsamfunnet og får en innsikt i hvilke karrieremuligheter som finnes lokalt, samt får en virkelighetsnær oppfatning av hva ulike tema/fag kan bidra med i en større sammenheng. I hovedsak har det vært fokus på programfagene i VG2 og VG3. Vi ønsker med dette prosjektet å rette fokus på bærekraftig utvikling av havrommet blant våre VG1-elever gjennom et helt år, men spesielt gjennom en Ocean Innovation Day, der elevene får jobbe utforskende med å løse problemstillinger gitt av det lokale næringsliv. \r\n\r\n. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? NHO Møre og RomsdalNTNU ÅlesundNordic WildfishPatoGen Anlyse ASRolls Royce Marine, Ålesund
Godøy skule	Fisk og poteter - eit tverrfasgleg prosjekt ved Godøy skule
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet er at elevane skal få opplæring i å utnytte, forske på og ta vare på naturressursane. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Linda Austnes, bonde, Marit og Lars Nyvoll, bondeLoran med fleireMuseet, GodøytunMindor KlausetKlippfiskakademiet
Bekkevoll ungdomsskole	Hånd i hånd for bærekraftig utvikling.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. - Gi elevene kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.\r\n- Gjøre elevene i stand til å forstå forholdet mellom naturen og dei Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokallag av DNTRIR
Vågstranda skule	Fra hav og jord til bord
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi har eit mål om aktiv bruk av nærmiljøet og lokale samarbeidspartar. Dette samarbeidet ønskjer vi å planfeste for å sette det i system og oppnå kontinuitet og progresjon frå 1. - 7. klasse der alle elevar deltek i aktivitetar nedanfor kvart år. Vi ønskjer med dette å oppnå eit betre samarbeid med lokalmilljøet, kjensle av tilhør og lokal identitet og praktisk og aktiv læring. Gjennom dette ønskjer vi at elevane skal oppleve utforskande læring om bærekraftig utvikling, ivaretaking av miljøet og lokale yrkestradisjoner. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokale bønder med sauedrift, 2-3 stkLokal fiskar med fiskebåtGjermundnes landbruksmuseumRauma Midsund (Salmar)Hjelvik settefiskanlegg
Vigra skule	Du kan rekne med oss!
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Ein samla Vigra skule ynskjer å utvikle kunnskap og eigarskap til Roaldsand dyrefredingsområde spesielt, og elevaktive læringsmåtar i Naturfag/realfag generelt. Gjennom tilsette sin auka kompetanse, vil vi auke motivasjonen til store og små. Med utgangspunkt i eit innspel frå elevrådet; "Vi vil ha meir slik læring som vi får på matematikkdagane", har personalet, i samråd med SFO, FAU og kommuneleiinga eit sterkt ønske om å skape og å utvikle natur/realfagleg fokus med elevaktive læringsmåtar. Vi har fuglereservatet på Roaldsanden, som næraste nabo. Vi tenkjer at vi gjennom observasjon og kartlegging, kan skape eit større naturfagleg engasjement, i heile skulemiljøet og i SFO. Dette som ei eksemplarisk tilnærming, der vi utvider til andre biotop i gå/sykkelavstand etter kvart. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Arne Tunheim og Atlanterhavsparken i ÅlesundFylkesmannen i Møre og RomsdalOrnitolog Kjell Mork Shroot

Nordland

Nordhus skole	Den digitale skogen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Nærmiljøet skal være rammen for å utvikle, utprøve og evaluere ulike undervisningsopplegg knyttet til biologisk mangfold og naturens dynamiske prosesser. Elevene skal gjennom bærekraftig undervisning utvikle kunnskap, holdninger og refleksjoner. Lokal innsikt skal bidra til global forståelse. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Trollfjell friluftsrådKulturkonsulent i Brønnøy kommuneTrollfjell GeoparkHavbrukssenteret Toft, Brønnøy kommune
Erikstad skole	Nytte og nytelse ved klippfiskbergene: fra marmorberg til marmorbrudd.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Prosjektet setter fokus på de geologiske forhold i Fauske: spesielt marmor og Norwegian Rose. Dette gjør vi gjennom historien til Løvgavlen bruddet. Hva skjer med naturen pga uttaket av marmor? Hva brukes marmor til? Hvilke konsekvenser har det sosialt, økonomisk og for miljøet? Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ankerske Naturstein ASTorvald Bie: Norwegian Rose AS. Løvgavlen marmorbrudd
Melbu skole	Kyst- og industrisamfunnet Melbo gjennom 100 år
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målsettingen er å øke elevenes kompetanse i bærekraftig utvikling i et historisk og fremtidig perspektiv. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokalhistoriker og forteller Trond RinglundLokal fisker, Jørn HermansenNorway SeafoodsStiftelsen Jekta BrødreneMuseum Nord
Sandnes skole	Naturkroken
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Sandnes skole har de siste årene hatt fokus på karriereveiledning. Dette ved å følge opp elevenes faglige utvikling sett i sammenheng med tidlig informasjon og veiledning til elever og foresatte om fremtidig karriere. Sandnes skole har innført karrieremappe fra 1. – 7. trinn, der et utvalg av elevenes arbeid tas vare på i egen perm/bok slik at elever og foresatte kan se elevenes evner og utvikling spesielt i praktiske fag. Karrieremappen trenger mer tid før vi har fått denne helt på plass i alle klasser og den vil videreutvikles slik at dette blir en naturlig del av elevenes opplæring.\r\nSkoleprosjektet NATURKROKEN har i året vi har vært med i Den Naturlige Skolesekken skapt interesse for at Bærekraftig Utvikling kan implementeres i fag og fagplaner. Bærekraftig Utvikling har også blitt et uttrykk som elever i økende grad bruker i diskusjoner og samtaler i fag på skolen. \r\nDokumentasjon med bilder av elevenes praktiske arbeid, samt skisser, tegninger, tekster og oppgaveark i matematikk, blir lagt i elevenes karrieremappe. Etter tiårig skolegang har da elevene samlet seg et stort materiale, og mange erfaringer som vil være til hjelp for å gjøre riktige utdanningsvalg og seinere yrkesvalg. Et slikt allsidig erfaringsgrunnlag, hvor bærekraftige utvikling har vært svært sentralt for elevene, vil kunne være til hjelp slik at færre dropper ut av videregående skole eller gjør feile yrkesvalg. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Eidsfjord Sjøfarm Vesterålen Fiskeripark Nordlaks,
Tverlandet oppvekstsenter avdeling skole	GSPR - gården som pedagogisk ressurs
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Jeg kan benytte meg av ressursene i bygda mi, og ta vare på dem for neste generasjon Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ytre Levang gård - ny samarbeidspartner fra 2017/2018Nybrot gårdValberg gårdØverstuen gårdDagsvik gård

Nord-Trøndelag

Vanvikan skole	Livet rundt oss. Et skoleprosjekt om artsmangfoldet. Hvordan ta vare på det og hvordan øke det.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet er å formidle kunnskap til barn og unge om artsmangfoldet. Om hvorfor det er viktig, om truslene, om hvordan vi kan ivareta mangfoldet og hvordan vi kan øke det gjennom enkle tiltak og holdningsendringer. Det er mange flere arter som lever på samme areal som oss enn oss mennesker. Om vi lærer å se på dette livet rundt oss som â€samboereâ€ minsker vi den mentale avstanden og barrieren og det blir lettere å forstå og passe på artene.\r\nVi tar utgangspunkt i skolens nærmiljø og lærer om det fargerike artsmangfoldet rundt oss, om hva slags tiltak som skal til for å opprettholde og øke artsmangfoldet gjennom ulike delprosjekter. \r\n\r\nEksempler på tema:\r\nArtsmangfoldet i blomsterengen.\r\nHumler og andre villbier.\r\nElvemuslinger.\r\nFlaggermus.\r\nÅ skape gode vilkår for artene.\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n \r\n\r\n\r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Fagerli naturgård- uteskoleLeksvik kommuneVitenskapsmuseet i TrondheimNINASabima
Sørenget oppvekstsenter avd skole	Bærekraftig utvikling i skogen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Gjennom prosjektet skal elevene få opplevelse av og innsikt i samspillet mellom skogen og plante- og dyrelivet, og hvor avgjørende en bærekraftig forvaltning av skogen er for dette samspillet. Vi ønsker at elevene skal bli bevisste den rollen skogen har i å ta opp CO2 og produsere oksygen. Ved å rydde skog til ved og plante nye trær i hogstområder vil vi at elevene skal oppdage at skogen er en fornybar ressurs. En ny generasjon vokser opp og skal gjøre etiske valg. Vi ønsker å bidra til at valgene tas på et godt grunnlag gjennom opplevelse og forståelse av samspillet i naturen samt et godt ønske om å bidra til et bærekraftig samspill mellom menneske og natur. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokal reineier, forteller om samisk holding til skog og natur.Vidar Stamnes, skogeier ved skolen og lærer ved en annen skole i Namsos
Høknes ungdomsskole	Prosjekt Bymarka
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Da vi startet for 2 år siden hadde vi følgende målsettinger med prosjektet:\r\nGi elevene kunnskap om hvordan man undersøker en innsjø som et økosystem for å se på tilstand/eventuelle miljøpåvirkninger. Dette innebærer måling av pH, vannfarge, siktedyp, plankton, temperatur, dyre- og planteliv samt fiskens k-faktor. \r\nRegistrering av menneskelig påvirkning av Bymarka, spesielt menneskers bruk av området rent friluftsmessig, samt mulig påvirkning gjennom skogsdrift. \r\nFange fisk fra et av vatna for så å bære yngel til to fisketomme nabovann.\r\nGi elevene kunnskap og engasjement rundt mange av kulturminnene som finnes i Bymarka i Namsos. Dette gjøres gjennom å lage informasjonstavler som settes opp ved utvalgte kulturminner. Her inngår også rydding og stell av områder ved og på kulturminner.\r\n\r\nPå denne måten håpet vi å øke elevenes miljøengasjement, samt være med å skape kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling.\r\n\r\nGjennom to år med prosjektet har vi gjort oss noen erfaringer på både godt og ondt. Vi har prøvd ut ulike undervisningsopplegg der både 8. 9. og 10. trinn har vært prøvekaniner. Vi ser nå at vi må lande med et konkret undervisningsopplegg som skal implementeres i skolens virksomhetsplan for årene som kommer. \r\nMer konkret ser vi for oss et 1-2 ukers undervisningsopplegg på skolen der mer eller mindre alle fag inngår i en periode. Vi tenker å konsentrere oss om 9. trinn. (blant annet pga av at mat og helse er lagt til dette trinnet). Vi vil ha fokus på utforskende undervisning i Bymarka og ønsker å ha stor fokus på tverrfaglighet og drive undervisning/aktiviteter der bærekraftig utvikling er den store fellesnevneren. Blant annet betyr dette mer fokus på kortreist mat, samt skriving i alle fag (blant annet argumenterende tekster). Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Namsos Jeger og FiskeforeningBymarkas vennerKunnskapssenteret for Laks og vannmiljø i Namsos
Leka barne- og ungdomsskole	Kvar går vegane og kvar går vi?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal innarbeide seg en livsførsel ute i naturen, der de velger å sette et "positivt handavtrykk" hvor enn de går.\r\n Vi vil lære elevene at de kan gjøre en forskjell! Og at det resulterer i ei perle av ei øy, som det er fint å bo på, både for bønder, fiskere og andre lækkaværinger. Og tar vi vare på øya vår vil turistene fortsette å strømme til øya for å se og utforske fjellene, og igjen gi muligheter for nye næringer og arbeidsplasser, og ei sikker framtid for Leka som samfunn.\r\n\r\nGjennom samarbeid med lokalt næringsliv, Leka kommune og Leka barnehage håper vi at elevene kan være med å sette fokus på plastbruk, plastsortering og gjenbruk.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Bønder, MNA, SNO, Foreldre, FiskereLeka kommuneLeka BryggeMarine HarvestCoop Leka og Joker Husby
Hunn skole	LA HUMLA SUSE Vi ønsker å videreføre prosjekt om humla. Nye elever og lærere settes inn i prosjektet. Vi følger opp humlekassene.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Gjennom kunnskap om humla og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, skal hver enkelt elev lære hvordan de kan bidra for å legge til rette for en økende humlebestand. Vi ønsker å lære elevene å studere de små detaljer i naturen. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Prosjektleder for realfagsutvikling i OverhallaMidtre Namdal landbrukstjenesterOverhalla hagelageHumlebuzzLA HUMLA SUSE
Frosta skole	Velkommen av havet - historien bak smaken fra blå og grønn sektor
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Egen prosjektplan med kompetansemål fra læreplanverket er utarbeidd og vedlegges.\r\nMålsettinger - få bedre kunnskap til de ulike artene i Trondheimsfjorden og finne muligheter for å bruke dette i hverdagen,\r\n- utvikle økt fokus på artsmangfold og miljøbevissthet gjennom økt kompetanse Â¨ved å se sammenhenger i miljøkjeden\r\n- samarbeide med fagmiljøer innenfor biologi og kokkefaget\r\n- ta i bruk ressurser i nærmiljøet i et gjensidig samarbeid Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? FrostatingsprosjektetFrosta HistorielagFrosta BygdemuseumFrosta FroskemannsklubbSmåland vel
Overhalla barne- og ungdomsskole	Lokale elver og gytebekker som pedagogisk ressurs
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å ta utgangspunkt i lakseelvene i Namdalen, og bruke dem som utgangspunkt for å lære elevene om bærekraftig utvikling og god, helhetlig forvaltning av de ressursene elvene gir. \r\nElevene skal lære om hvordan årstidene og ulikt klima påvirker lakseelvene. De skal lære om hvordan vi kan arbeide for å ta best mulig vare på elvene for fremtidige generasjoner, og hvilken nytteverdien Namdalen har av sunne lakseelver. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Overhalla jeger- og fiskeforbund

Oppland

Valdres vidaregåande skule	Utforskning av naturverdier i Dokkadeltaet naturreservat
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet med opplegget er å gi elevene økt kunnskap om naturverdier, gjennom ferdsel og undersøkelser av økosystemet i det vernede Dokkadeltaet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV)
Raufoss videregående skole	Globale klimaendringer og lokale miljøforhold: utprøving av kameraassistert overvåkning av ankomst og hekking hos norske kasserugere
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Betydelige deler av vår kunnskap om biologisk mangfold og effekter av klimaendringer kommer fra naturinteresserte amatører gjennom såkalte â€˜citizen scienceâ€™-prosjekter, som f.eks. norske Artsobservasjoner og prosjekter tilknyttet Nettverk for miljølære. Disse er basert på åpen deltakelse, lav brukerterskel og oppbygging av en åpent tilgjengelig, gjerne nasjonalt koordinert, database. Skolesektoren er og har vært viktig for utvikling av og deltakelse i slike prosjekter. Samtidig har skoler muligheter for å tilby kompetanse og\r\ninfrastruktur på lokalt og regionalt plan for mer fokuserte prosjekter som kan fylle kunnskapsbehov innen forskning, miljøovervåkning og kartlegging av biologisk mangfold – som også er sentrale temaer i læreplanen i naturfag. Vi ønsker sammen med elevene å gjennomføre et pilotprosjekt om bruk av viltkameraer for overvåkning av biologisk\r\nmangfold og effekter av klimaendringer. Ved utprøving av ny teknologi og utvikling av studiedesign lærer elevene dagsaktuell forskningsmetodikk og får muligheter til å bistå forskningsfeltet og miljøovervåkningen med metodisk utvikling og intensive data som supplerer de eksisterende nasjonale kartleggings- og overvåkningsprogrammer. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Utvalgte lærebedrifter tilknyttet Raufoss vgs.Grunneiere (private, samt Toten almenning)Artsdatabanken (Artsobservasjoner)Senter for økologisk og evolusjonær syntese, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
Thune skole	Thunemyra. Ei slåttemyr i skolens nærområde som er veldig sjelden.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen med prosjektet er å fremme opplæring for bærekraftig utvikling med utgangspunkt i nærmiljøet. Vi ønsker gjennom aktiv deltakelse å utfordre, utforske og utvikle elevene slik at de er i stand til å forstå og bidra til løsninger på dagens og fremtidens miljøutfordringer. Vi ønsker også å gi elevene våre glede og kunnskap om det å ferdes ute i naturen. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokale skog- og jordbrukere. Vegard Thune og Aage Midtbu.GJævik/Toten medlemsområde - Mjøsen skole v. Lars Ligaard.Høyskolene i Mjøsområdet.

Oslo

Marienlyst skole	Nedbryting og ny vekst - Et samarbeid mellom skole og AKS for å kompostere matavfall til ny jord til skolehagen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal undersøke og få forståelse for biologisk nedbrytning og kretsløpet i naturen. (Jf Kunnskapsløftet 06, mål etter 4.klasse).\r\nElevene skal lære å kildesortere og kompostere matavfall og oppleve hvordan matavfall og planterester fra skolehagen kan bli til ny jord (jordforbedring).\r\nElevene skal få oppleve å dyrke grønnsaker i skolehagen og tilberede egen mat av det de høster.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 4. trinn3. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Renovasjonsetaten/ Haraldrud
Uranienborg skole	Trappa og Elvelangs
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker at våre elever skal etablere en personlig tilknytning til nærmiljøet gjennom at Frognerelva brukes som mål for ekskursjoner og utforskende arbeid i tråd med læreplanens "Forskerspiren". Vi vil etablere et felles prosjekt for hele skolen, som alle tar del i og føler eierskap til. Vi har adoptert en del av Frognerelva og vil gjennom dette prosjektet lære elevene om det biologiske mangfoldet i og langs elva, samt vårt ansvar knyttet til å ta vare på nærmiljøet.\r\n\r\nVi ønsker at elevene skal tenke på fremtidsrettet, at de skal opptre ansvarlig og miljøbevisst. Elevene skal lære om hvilke bærekraftige valg de kan ta i egen hverdag, og være i stand til å ta valg som fremmer bærekraftig utvikling (handlingskompetanse). Vi vil at elevene skal kunne ta del i debatter/diskusjoner knyttet til miljøspørsmål, tenke og ta valg som er fremtidsrettet.\r\n\v\r\nVidere ønsker vi at prosjektet bidrar til tverrfaglig og helhetlig tenkning i hele organisasjonen. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Frognerparkens vennerOslo BymuseumRusken - Oslo bymiljøetatOslo ElveforumLevende vassdrag
Stovner videregående skole	Et grønt og bærekraftig fokus for hele skolen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Stovner vgs skal høsten 2017 starte opp en skolehage på sitt eget område, hvor praktisk dyrking og avfallshåndering skal bli knyttet opp mot undervisningsopplegg omkring bærekrafig utvikling i flest mulige fag. Dette er tenkt rette mot elever både på studiespesialisering og yrkesfag. Hovedmålet er å få mange lærere til å knytte sin undervisning opp mot temaet, tenke tverrfaglig, og få våre elever interesserte og engasjerte i miljø og samfunn. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ønsker samarbeid med Haraldrud gjenbruksstasjonØvre Fossum gård
Skøyen skole	Frognerbekken - hvem er du og hvordan har du det?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Med Frognerbekken som utgangspunkt, er målet at elevene skal:\r\n- Få økt forståelse av vannets kretsløp ved å finne ut hvor bekken kommer fra og hvor den går hen\r\n- Ta analyser av vannets kvalitet, se grunnlag for liv, kartlegge forurensning og se på dagens muligheter for rensing.\r\n- Få et historisk perspektiv på Frognerbekken; hvordan har bekkens utvikling vært og hvordan kan bekkens framtid være bærekraftig\r\n- Tilegne seg kunnskap og forståelse rundt vannet som en livsviktig ressurs globalt sett Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? NaturvernforbundetOslo Elveforum
Oslo Voksenopplæring Sinsen	Alnavassdraget i spagat mellom hensyn til naturmiljøet og arealbehovet til Oslo by
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Lage og gjennomføre et undervisningsopplegg for integrering av våre elever i norsk språk, samfunnsliv og forhold til naturen. Gjennom arbeid med tekster og bidrag fra interesseorganisasjoner skal elevene utvikle forståelse for grasrotas mulighet til å påvirke politiske avgjørelser gjennom engasjement i sivilsamfunnets organisasjoner. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Oslo ElveforumNaturvernforbundet i Oslo og Akershus

Rogaland

Randaberg videregående skole	Miljø og forsøpling i skolens nærområde
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Bevisstgjøring av elever i forhold til miljø og bærekraftig utviklig med fokus på forsøpling. Målet er at elevene skal få en forståelse for den enkeltes ansvar i forhold til miljøet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ryfylke Friluftsråd
Bergeland videregående skole	Den bærekraftige forbrukeren
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet med prosjektet er å få elevene til å se på egne forbrukervaner og hvilke konsekvenser de valgene har både lokalt og globalt. Hva må til for at de skal bli selvstendige, bevisste og ansvarlige forbrukere? Tema er relevant fordi unge voksne skal snart foreta store valg som bil- og boligkjøp og er i en prosess der de etablerer egne forbruksvaner. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ullandhaug økologiske gårdJærmuseet (vitengarden)NaturvernforbundetOljemuseetStavanger kommune
Øygard ungdomsskole	Fra brakkmark til bærekraft.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Ved å være deltakende i "Natursekken" ønsker vi å øke elevenes kunnskap om bærekraftig utvikling, og å utfordre deres holdninger natur og nærmiljø. Vi ønsker å utfordre elevenes naturlige nysgjerrighet, og gjøre dem i stand til å utvikle ferdigheter som å planlegge og utføre forsøk og prosjekter, samt å vise uavhengighet i læring. Ved å søke kunnskap aktivt vil elevene oppleve dybdelæring og problemløsning som de vil ha nytte av på flere felt.\r\n\r\nVår skole har et stort vestvendt utendørs areal som i dag er plen. Dette området blir verken brukt av elever eller lærere ved skolen. \r\nVi ønsker å endre plenen til et område som inviterer til aktivitet, trivsel og læring. Dette skal i stor grad skapes av elevene selv. Dette området vil fungere som utendørs oppholdsrom i friminutt, som kjøkkenhage for mat og helse, og som forsøksfelt for naturfag. Det vil også være et naturlig tilholdssted for valgfaget natur, miljø og friluftsliv, og kunst og håndverk vil jobbe med utforming av området.\r\n\r\nDen bærende tanken er at jo mer vi vet om verden rundt oss, desto mer kan vi sette pris på naturens egenverdi, og ta vare på dens mangfold for kommende generasjoner.\r\n\r\nHovedmålet er å endre et geografisk område på 1- 2 mål med monokultur (gress), til et område med gradvis økt biodiversitet. Dette lokale arbeidet vil være et nært eksempel på et økosystem i endring, som elevene kan bruke til å forstå globale økologiske systemer. Det vil også synliggjøre for elevene hva mennesker gjør når de endrer områder med høy biodiversitet til monokulturer.\r\n\r\nElevene skal:\r\n1) - måle opp og kartlegge: hvor mange arter området har før vi gjør endringer.\r\n2)- planlegge: Hvordan området best kan utnyttes til grønnsak og urtedyrking. Hvordan man best skaper oppholdsplass for elever i friminutt- Tilgang og bålplass for friluftslivs grupper. Utforme det hele estetisk.\r\n3)- klargjøre området: med leplanting, drenering. \r\n4) - lære om: planter, urter, jordsmonn og drenering ved å jobbe med urter og grønnsaker fra frø til mat, og planlegging av kjøkkenhage med urter, planter og bær til eget bruk.\r\n5) -planlegge plassering: av grønnsakskasser og leplanting for å få forståelse av abiotiske og biotiske faktorers påvirkning på miljøet (sol, vind, og vann). \r\n6) - bygge benker og grønnsakskasser: og på denne måten lære om konstruksjon og materialer i praksis.\r\n7) - anlegge kaldkompostbinger: Beholder til varmkompost får vi av kommunen. Vi ønsker å lære elevene om kompostering og nedbrytningstid av ulike stoffer, og å gjenvinne skolens matavfall.\r\n8) - gjødsle: med naturgjødsel og fullgjødsel, samt at vi vil ha et område som står uten gjødsel og på denne måten undersøke biotiske faktorers påvirkning på miljøet.\r\n9) observere og bruke: plantene og området i undervisningen på ulike måter (se under).\r\n( 9) På sikt ønsker vi å bygge fuglekasser og biehus for å lokke enda flere arter til å besøke vårt område, og vi kommer til å ønske oss en gapahuk fra kommunen.) Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Stian Mikaelsen- birøkterKjell Todnem- bondeSusan Falck- Lovesey - tilrettelegger for skoleprosjekter UKAne Harestad - Jæren forsøksring
Husabø skole	BzzzzZ - Redd insektene!
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet med prosjektet er å utarbeide et tverrfaglig undervisningsopplegg der elevene får kunnskap om biers og andre innsekters betydning for natur og matproduksjon. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Andre skoler i nærområdet og internasjonalt (Vi vil være pilotskole)Miljøavdelingen Eigersund kommuneGreenpeace/Natur og ungdom (lokallag)Egersund hagelag/Det norske hageselskapNorsk birøkterlag
Jørpeland ungdomsskole	Fra jord til bord på JUS
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. På JUS ønsker vi å knytte elevene til jorda gjennom praktiske elevaktiviteter i skolehagen. Vi ønsker å etablere forståelse for hvor viktig plante - og dyrelivet er for vår eksistens her på kloden. Vi ønsker å gjøre bærekraftig utvikling lokalt forankret. Som en start tenker vi å starte med å plante poteter - 8.trinn starter med dette. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Audun Hetlelid - Gartner, Hageland Strand, tlf.: 51 74 91 88Kjell Gunnar Valheim - Bonde, mobil: 911 08 686Strand kommune - Anita Ellefsen, leder for park og grøntområder i Strand kommune, 51 74 30 00
Skeisvang videregående skole	En marin forskningsstasjon på Vibrandsøy, for overvåking av Karmsundet
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målsettingen er å etablere en "Marin forskningsstasjon med laboratorium og utstyr" på øya Vibrandsøy, ved Haugesund. Fra stasjonen kan vi drive miljøovervåkning av Karmsundet. Samt lære om hvordan ulike marine ressurser har blitt utnyttet opp gjennom tidene. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Haugesund TuristforeningVardafjell videregående skoleKopervik videregående skoleUni resesarch PolytecFMC biopolymer, Haugesund
Solvang skole	Sammensatte problemstillinger i vårt Uteskole-miljø
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Jobbe spesielt med den sammensatte problemstillingen "Planlagt turvei rundt Eivindsvatnet - Hvilke konsekvenser får dette økonomisk, sosialt og miljømessig?"\r\nBakteppe: Videreutvikle uteskoleområdet vårt og sikre at tverrfaglig bruk av uteskolen blir implementert i skolens årsplaner. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Haugesund Kommune, Park og friluft v/Torgeir HaugenFriluftsrådet Vest v/Knut Arild Sørensen

Sogn og Fjordane

Flora vidaregåande skule	Marin forsøpling - mitt ansvar
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Flora vidaregåande skule ligg heilt vest i Noreg beskytta av ein av Noregs flottaste skjærgårdar. Også her ser vi at forsøpling av hav og strandsona aukar. Lokalt er det eit stort engasjement for å ivareta natur og miljø. Skulen, som regional utviklingspartner, ønskjer å ta tak i dette og bidra.\r\n\r\nKlima- og miljødirketoratet rapporterer at dyr i havet døyr fordi dei et eller sitt fast i plastavfall og at plast brytast ned til små plastpartikler som kan etast av små dyr i havet og såleis spre miljøgifter når dei igjen etast av større dyr. Dette får konsekvensar for livet i havet såvel som for opplevelsesverdien for oss som bur her og turistar.\r\n\r\nProsjektet skal ta elevane ut i naturen for å kartlegge problemet og å ta tak i utfordringa gjennom konkrete tiltak som strandrydding og informasjonsarbeid. Elevane skal saman med eksterne samarbeidspartnarar finne løysingar på problemet både på individ- og samfunnsnivå. Vinklinga på prosjektet skal bidra til at elevane lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljømessig. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Maritim Forening Sogn og FjordaneSAR ASFjordkysten reiselivFjordkysten FriluftsrådFlora Kommune
Flora ungdomsskule	Vestlandet - Ei drivkraft i skiftet frå petroleum til ei grønare framtid med satsing på fornybar energi.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevane skal jobbe med korleis vi kan nyttiggjere oss kunnskapen om petroleumsnæringa for å ta skrittet inn i den grøne framtida, med fokus på bærekraftig utvikling og fornybar energi. Elevane skal tilrå satsing på ein av formane for fornybar energi som vi bør satse på lokalt. Eller foreslå korleis vi kan jobbe med resirkulering og gjenvinning av plastprodukt og batteri. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? HavkraftZephyr asMaritim foreningFjord Base asKystmuseet
Luster oppvekstsenter avd skule	Gamalt nytt; del 2
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevane skal lære å ta val som vil gi gevinst for miljø, samfunnsøkonomi og folkehelsa. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Sogn jord- og hagebruksskuleIL LusterLuster bygdelagJoker LusterSIMAS
Ålfoten oppvekstsenter skule	Lokale mattradisjonar i Ålfoten
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi har eit ønske om å utforske lokale mattradisjonar i bygda vår. Gjennom dette arbeidet ønskjer vi at elevane skal få erfare samanhengen mellom det lokale naturgrunnlaget, bærekraftig forbruk og menneskeføde. \r\nKva fortel eldre ressurspersonar om levevis og mattradisjonar før og no? Kva naturressursar kan vi i dag utnytte i matlaginga? \r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Myklebust jaktlag er ein aktuell samarbeidspart.Vi vil samarbeide med lokale matprodusentar.Ressurspersonar frå bygda kan fortelje om gamle mattradisjonar.
Torvmyrane skule	Bør vi dyrke poteter i Norge?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. God start på skulegangen med aktive læringsmåtar knytt til lokalmiljøet. Elevane skal erfare skilnaden på det å skaffe seg mat før og no, og kunne svare på spørsmålet i tittelen ut frå ulike perspektiv. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Tett samarbeid med barnehaganeNærbutikkaneKystmuseet i Sogn og Fjordane
Eikefjord barne- og ungdomsskule	Vår eigen mathage
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Mål:\r\n- berekraftig matproduksjon\r\n- kortreist mat\r\n- økologisk dyrking av frukt, bær og grønnsaker \r\n- kompostering\r\n- videreforedling av frukt og bær\r\n- læring gjennom teori og praksis Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Eikefjord barnehageHagelaget (ikkje inngått avtale endå)Hageland (ikkje inngått avtale endå)Gartner Bjaarøy (ikkje inngått avtale endå)

Svalbard

Longyearbyen skole grunnskole og videregående S

Permakultur på Svalbard

Mer info

Sør-Trøndelag

Løkken Verk montessoriskole sa	Hvorfor kan vi ikke bade i Bjørnlivatnet?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Å sørge for å øke bevisstheten hos elevene om deres nærmiljø, at tidligere tiders forurensning kan skape problemer langt inn i fremtiden. 300 år med gruvedrift skaper mange problemer i form av forurensning av tungmetaller i vann og elver. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Meldal kommuneMuseet på Løkken Verk.
Saksvik skole	Prosjekt fjord og fjære
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal få handlingskompetanse i bærekraftig utvikling gjennom faste undervisningsopplegg for forskjellige trinn på skolen. De skal lære seg ferdigheter og kunnskaper knyttet til livet i fjæra og sjøen, fangst og fiskeri, forurensning og miljøarbeid. I tillegg ønsker vi at mange gode opplevelser og utforskende undervisning skal utvikle gode holdninger hos elevene. Som et siste punkt kan nevnes at skolen vil at prosjektet fjord og fjære skal bidra i arbeidet for økt livskvalitet og helse nedfelt i skolens utviklingsplan. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokale lag og interesseorganisasjonerSamarbeidsskolerGrunneierNTNU
Skjetlein videregående skole	I Vaffeljervens fotspor
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen med prosjektet er å gjøre elevene kjent med hvordan en predator som jerv, som er på toppen av næringskjeden påvirker økosystemet den lever i. Vi ønsker at elevene skal få en større forståelse av hva som ligger i begrepene Biologisk mangfold og Bærekraftig Utvikling. Hva skjer når man fjerner en toppredator fra et økosystem? \r\nMed utgangspunkt i hovedmålsetningen, så lærer elevene at mangfoldet på jorda her en økologisk, økonomisk og estetisk verdi. Samtidig ønsker vi at elevene skal få et mer nyansert syn på rovviltdebatten. At de får en forståelse for hvordan en toppredator som jerv er viktig for balansen i økosystemet\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Naturforvaltning vg3Biologi 1 og 2Utmark og kulturlandskap vg3Forvaltning og drift vg2Naturbasert aktivitet Vg1
Nidarvoll skole	Greina - et klasserom ute i naturen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å kunne utvikle og bruke ei hytte i bymarka (Greina) som en arena for å bygge elevenes kunnskaper, respekt for og holdninger til naturens mangfold. Gjennom praktisk forståelse av samspillet i naturen så ønsker vi å bevisstgjøre elevene på menneskets plass i og påvirkning på naturen. Gjennom dette håper vi å utdanne mennesker som har forståelse for og vilje til bærekraftig utvikling. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Grønn barnebyForeldre/besteforeldreBymarksveteraneneTrondheim eiendom
Strindheim skole	Svevestøv ved Strindheim skole
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Med utgangpunkt i de lokale utfordringene Strindheim skole opplever gjennom svevestøv, grunnet plassering nært en sterk trafikkert vei, skal elevene bevisstgjøres de økonomiske, sosiale, helse- og miljømessige konsekvenser dette representerer. Vi ønsker å utfordre elevene til å utforske hva svevestøv fører til og hvordan de kan finne løsninger på problematikken gjennom å engasjere seg i demokratiske prosesser for å påvirke sitt nærmiljø. \r\n\r\nGjennom en helhetlig miljøplan er det vår intensjon at elevene skal finne både korte- og langsiktige løsninger på denne miljøutfordringen. Alle elevene på skolen skal delta på arbeidet for bærekraftig utvikling, men i første omgang fokuserer vi på 1., 5.-7.trinn. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Trondheim kommuneVeivesenet Ringve botaniske hage, Vitenskapsmuseet NTNUIPS Trondheim Bydrift (Greta Braa, byggforvalter Trondheim eiendom)Norges astma- og Allergiforbund, Sør-Trøndelag
Flatåsen skole	\tLeirelva som undervisningsarena
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal kunne kartlegge de sosiale-, økonomiske-, historiske- og miljømessige verdiene rundt Leirelva. De skal utvikle handlingskompetanse i tråd med prinsippene bak undervisning for bærekraftig utvikling. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Heimdal- og Byåsen historielagAllskog
Ranheim skole	Vikelva og Trondheimsfjorden
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Uteskole hvor fokus er på nærmiljøet og det maritime mangfoldet i Vikelva sammenlignet med Trondheimsfjorden. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? NIVA (ønske)Historikere på Ranheim
Aune barneskole	Møt fjellreven
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Utvikle et undervisningsopplegg der barn lærer å bli kjent med fjellreven og bruke denne arten for å lære om fjelløkologi og truede arter i naturen. Gjennom dette ønsker vi å sette elevene i stand til å se seg selv som en del av natur og samfunn, og hvordan våre handlinger påvirker naturen. Vi vil satse på en tverrfaglig undervisning med hovedvekt på fysisk aktivitet, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, norsk ,matematikk, engelsk og kunst & håndverk. Undervisninga knyttes opp mot fagområda i rammeplanen og kompetansemåla i læreplanen. Prosjektet gjennomføres både ute og inne, med forarbeid og etterarbeid på skolen. Vi besøker avlstasjonen på Sæterfjellet, som ligger i vår kommune. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 4. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Evt. foreldreAvlstasjon med sine ansatteStatens naturoppsyn
Aune barneskole	Sauebygda Oppdal - matfat, muligheter, motsetninger og mangfold
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Oppdal er den kommunen i landet som har flest sau. Det er en bærebjelke i Oppdalslandbruket. Oppdal som sauekommune har et mangfold av muligheter med gode beitevilkår og et profesjonelt fellesskap med høy kompetanse innen feltet. Gjennom prosjektet ønsker vi å knytte landbruksnæringa tettere opptil skolehverdagen, vise hvilke utfordringer Oppdalslandbruket står overfor og sette det inn i konteksten "bærekraftig utvikling av Oppdal og lokalsamfunnet". \r\nDet er viktig å gi barn og unge forståelse for en bærekraftig forvaltning og motsetninger mellom sau som næring og matfat, og rovdyrdebatten med dens vinklinger. Dette vil også kunne bidra til rekruttering til næringen. Ved å lage økologiske \r\nfot- og håndavtrykk blir elevene bevisst eget forbruk og hvordan de kan redusere dette, noe som vil gi endringer både lokalt og globalt. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Fjell og fårikålfestivalenOppdal slakteriOppdal SpekematKåsen Beitelag
Budal Oppvekstområde avd skole	Kjøkkenhage med lokale tradisjoner
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å sette fokus på lokale tradisjonsrike matvarer, og følge maten fra jord til bord. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Bond og småbrukarlagetBygdas eldre befolkningGrunneiere
Budal Oppvekstområde avd skole	Er fjellbygda Budal egnet til honningproduksjon?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet med undervisningen er å øke elevenes kompetanse for bærekraftig utvikling, gjennom å få innblikk i birøkting. Budalen har store områder, med plass for bier, men egner det seg i fjellbygda, 500 m.o.h.?? Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? GrunneiereBirøkter Erling Lenvik
Brekkåsen skole	Fuglekasser i nærmiljøet vårt
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker: \r\n- at elevene skal utvikle nysgjerrighet, kunnskap og nye erfaringer om fuglene i vårt nærmiljø\r\n- at elevene skal bli enda bedre kjent med svarthvit fluesnapper, blåmeis og kjøttmeis ved å fortsette med "drifting" av fuglekasser og lage foringsbrett og fuglemat\r\n- at elevene skal sette sine observasjoner inn i et system, se dette over tid og finne svar på felles og egne problemstillinger\r\n- gjennom dette prosjektet å skape en bevissthet og engasjement om bærekraftig utvikling i elevenes eget nærmiljø - forstå at de kan gjøre en forskjell\r\n\r\nVi ønsker å videreføre skoleprosjektet Fuglekasser i nærmiljøet vårt ved å søke DNS på 3. året. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Norsk ornitologisk forening (NOF Sør-Trøndelag)Jardar Cyvin (NTNU)
Oppdal videregående skole	Er Oppdal en bærekraftig bygd
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi vil at elevene skal få mer kunnskap om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv med tanke på utfordringer knyttet til naturforvaltning, næringsutvikling, matproduksjon og turisme i Oppdal. Lære mer om økologisk landbruk og fornybare energikilder og knytte dette til bærekraftighet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? MiljøstasjonenOppdalsbankenOppdal bondelagStatens naturvernoppsynBioforsk Tingvold
Guri Kunna videregående skole	Bærekraftig forvaltning av Froan verneområde.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Gjennom utforskende arbeidsmetoder skal elevene planlegge, delta og iverksette konkrete prosjekter som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av Froan naturreservat og landskapsvernområde.\r\n\r\nElevene skal få økt kunnskap og innsikt i begrepet bærekraftig utvikling gjennom et hovedfokus på forvaltningen og historien bak, og framtidige planer for det største marine verneområdet på kysten av Norge. Arbeidet organiseres med et forarbeid med innhenting av kunnskap, et feltarbeid i Froan og et etterarbeid med presentasjon av elevprosjekter og resultater. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Senter for Bygdeforskning NTNUErvik laks og ørretFylkesmannen i Sør-TrøndelagStatens Naturoppsyn, SNO

Telemark

Nome videregående skole avd Søve	Fornybar energi og bærekraftig utvikling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Energiløype - fokus på fornybar energi Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Fornybar Energi og Miljø, fagsenter Søve
Borge skole	Skolehage på Borge
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal få kunnskap om og bevisste holdninger til miljø, dyrking, forbruk og bærekraftig utvikling. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Porsgrunn andelsgård

Troms

Grytøy oppvekstsenter avd skole	Grytøy gjennom 100 år – mer bærekraftig før enn nå?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Mål for prosjekter er at elevene skal lære om dagliglivet på Grytøy gjennom 100 år – mer bærekraftig før enn nå? \r\nRessursene fra havet har bestandig vært veldig sentral i livet til øyfolket. Elevene skal i prosjektet få kunnskap om tradisjoner knyttet til hav og fiske og hvordan ressurser fra havet utnyttes i dag.\r\nVi legger opp til en treårsplan, hvor tema første året er havet, andre året jordbruk og tredje året sanking og jakt. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokale fiskereSanitetsforeningenSør-Troms museumGrøtavær leirskoleVågsfjord kystlag
Stonglandet skole	Naturen på Senja, arv og bærekraftig utvikling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Gjennom prosjektet vil vi stimulere til økt nysgjerrighet og kunnskap om naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement. Vi vil utvikle flerfaglige pedagogiske opplegg som tar i bruk alternative lokale læringsarenaer og som baserer seg på undervisning for bærekraftig utvikling. Vi vil benytte samfunns- og naturfaglige metoder. I prosjektet vil vi samarbeide med flere eksterne parter. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Tranøybotn og omegn jeger- og fiskeforeningNorsk polarinstituttUniversitetet i Tromsø Norges arktiske universitetMidt-Troms museumSÃ¡Å¾Å¾Ã¡ Senja naturhus
Mortensnes skole	Mortensnes skolehage – læringsarena for å fremme bærekraftig utvikling og forståelse
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Prosjektet har som hovedmål:\r\n- etablere en økologisk skolehage der elevene får praktisk erfaring med å dyrke matplanter\r\n- gi elevene kunnskap om hvilke type planter som er tilpasset vårt klima\r\n- elevene skal få forståelse for hva begrepet bærekraftig utvikling betyr\r\n- elever og lærere skal få kunnskap om hvordan man kan drive matproduksjon i et bynært miljø.\r\n- at arbeidet i og med skolehagen bidrar til økt sosial kompetanse hos elevene.\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Tidligere lærer og prosjektmedarbeider Randi Johansen.Kløverhagen 4H og Holt 4H Læringstun v/Ute Vogel
Straumfjordnes skole	Bærekraftig bruk av naturen, og menneskenes påvirkning av naturen.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Straumfjordnes skole vil rette et større fokus på bærekraftig utvikling og miljø, og vil bruke lokalmiljøet i større grad enn tidligere. Vi vil skaper mennesker som blir bevist på eget forbruk og legge premisser for en ren natur gjennom en ny generasjon. Bærekraftig utvikling handler ikke bare om å verne, det handler også om å bruke den delen av naturen som er tilgjengelig, selv om den er vernet. Gjennom undervisning og bruk av naturen vil vi skape mennesker som er bevist på naturen og sitt eget forbruk. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Halti nasjonalparksenter asStatsskogReisa elvelag
Nordborg ungdomsskole	Naturarven på Senja
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Utvikle samarbeidet mellom Senja naturinformasjonssenter og skolene i Senjaregionen med utgangspunkt i Senja-naturen som læringsarena. Gjennom Den naturlige skolesekken ønsker vi i prosjektet å stimulere til økt nysgjerrighet og kunnskap om naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement. I prosjektet ønsker vi å utvikle flerfaglige pedagogiske opplegg som tar i bruk alternative læringsarenaer og samfunns- og naturfaglige metoder. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Midt-Troms museumTranøybotn og omegn jeger- og fiskeforeningStatskog/FjelltjenestenSenja AvfallÅnderdalen Nasjonalparkstyre
Kårvik skole	Lokal matproduksjon
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Bli kjent med lokal matproduksjon i bygda. Få kjennskap til hva som produseres på gårdene i bygda. Utforske mulighetene for dyrking av nye matsorter. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Lokal rekebedriftLokale gårdsbruk
Kvaløysletta skole	Bevar kysten
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Få økt innsikt og mer bevisste elever i problematikken rundt marin forsøpling, gjennom kartlegging og aktiv deltakelse i rydding av strandsoner. Målsettingen er å bruke en gitt strandsone som referansepunkt for plastavfall, gjennom et treårig registreringsarbeid. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ulike marine entreprenører i Tromsø kommune.Bo Eide, rådgiver i Byutvikling, Tromsø kommune. Tlf: 48299524
Sjøvegan videregående skole	Â«Plast og bærekraftÂ» / Â«Bærekraftig ukeÂ»
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hovedmålsettingen for prosjektet er å skape kunnskap og engasjement rundt temaet bærekraftig utvikling (BU), samt en forståelse hvordan dette relaterer til elevenes hverdag. \r\n\r\nDette ønsker vi å gjøre gjennom et tverrfaglig prosjekt knyttet til plast og marin forsøpling, samt forbrukervalg og forbrukeretikk. I forbindelse med OD-dagen, planlegger skolen også temauken Â«Bærekraftig ukeÂ», hvor hele skolen er tiltenk å delta. Med en slik satsning ønsker vi å bidra til å skape engasjement rundt BU og gi en forståelse av relevansen for elevenes hverdag. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Norges Naturvernforbund + fler Natur og Ungdom Bellona Norsk PolarinstituttFylkesmannens miljøvernavdeling
Borkenes skole	Fra arktisk jord til bord
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Være aktive deltakere i en gårdsdrift som dyrker ulike grønnsaker, og lære om matens vei fra jord til bord. Ta i bruk ikkereist mat i eget kosthold, og lære om hvordan elevene selv kan dyrke i framtiden. Lære om ulike verdikjeder i matproduksjon, og reflektere over hvordan vi som forbrukere kan bidra til å redusere CO2-utslipp fra matproduksjon. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Kvæfjord PensjonistforeningRå videregående skole

Vest-Agder

Liknes skole	Kraftbygda Kvinesdal
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å sette fokus på vannkraft og utbygging av vassdrag, sett i forhold til fisk og livet ellers i og langs elva. Vi er en kraftkommune, og elva har bestand av både laks og sjøørret, og det finnes fine badeplasser langs elva. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Ole Tom EftestølKvinesdal jeger og fiskeforeningSira Kvina kraftselskap
Byremo videregående skole	Interessekonflikter knyttet til Mandalsvassdragets ressurser
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Målet med prosjektet er å øke elevenes kunnskaper omkring bærekraft og interessekonflikter i lokalsamfunnet. Elevene skal gjennom prosjektet få innblikk i at det kan være knyttet ulike interesser og bærekraftige dilemmaer til bruk av ressurser i vassdraget. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Representanter fra FylkesmannenLokale grunneigarlagMandal SjøøretklubbAgder Energi
Farsund ungdomsskole	Prosjekt om marin forsøpling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Opplegg: Hvert år settes det av en halv dag hvor 9.trinn samler søppel langs strendene i kommunen vår. Tenker elevene egentlig over hvor viktig denne jobben er? Vi ønsker med denne søknaden å søke om midler til å utvide en viktig aktivitet som allerede eksister, med et utvidet prosjekt som kan fungere som holdningsskapende arbeid for den oppvoksende generasjon. Vi ønsker å sette av en hel dag for alle trinn på ungdomsskolen hvor man skal studere nærmere hvor søpla langs kysten kommer fra. Hvordan søppel behandles i kommunen vår. Besøke Skjoldnes (søppelplassen) og se hvordan søppelet fra kommunen sorteres og behandles. Søppel i havet påvirker en av vår viktigste kystnæring i forhold til fiske. Elevene vil få besøke et oppdrettsanlegg for laks og hummerklekkeri, og høre hva industrien tenker om fremtidens utfordringer. I tillegg skal elevene få tid til å lage noe av søppelet som etterarbeid (gjenbruk). Etterarbeid vil også være å kartlegge om folk kildesorterer hjemme? Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Aegir havbrukNRS Feøy ASRenovasjonsetaten for farsund og LyngdalFarsund kommune
Kristiansand katedralskole Gimle	Ekskursjon i Jægersberg – et undervisningopplegg om bærekraftig utvikling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Det overordnede målet er hentet fra læreplanens kompetansemål om bærekraftig utvikling. Vi vil gi elevene kunnskap om økosystemer i nærområdet, praktisk erfaring i hvordan man kartlegger og beskriver slike økosystem og eksempler på hvordan mennesket har endret og endrer naturmiljøet. En viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling er å forstå samspill i naturen og menneskets plass i denne. Vi ønsker å øke elevenes handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling.\r\nFor å utvikle handlingskompetanse kreves det både kunnskap, ferdigheter og holdninger. \r\n\r\nGjennom et feltarbeid får elevene drive utforskning, der de skal undersøke tverrfaglige oppgaver. Eksempler på disse listes opp her:\r\nâ€¢\tBergarter i området. Stikkord: Sødalsgranitt" og "blotting av kalk". \r\nâ€¢\tPopulasjonssvigninger i flaggermusbestand. Stikkord: "bruk av detektor, svingninger.\r\nâ€¢\tRute- og linjeanalyse av flora i et område. \r\nâ€¢\tBruk av www.artsobservasjoner.no. \r\nâ€¢\tFremmede arter (svartelista) i Jægersberg. \r\n\r\nSamfunnsfag, geografi og naturfag er de fagene vi har hovedfokus på. Vi ser for oss at vi vil videreutvikle prosjektet for å inkludere mer sammensatte problemstillinger og inkludere norskfaget samt IB faget "Environmental systems and societies", også biologi er aktuelt. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Vest-Agder FylkeskommuneKristiansand KommuneUniversitetet i AgderGimle naturmuseum og botaniske hage

Vestfold

Sandeåsen skole	Det suser i sivet på Presterødkilen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker at våre elever skal bli mer observante i naturen rundt seg, både i henhold til et miljøsyn og kunstsyn. Presterødkilen har i tidligere tider blitt brukt som fylling, hva har dette gjort med området? \r\nDen ny stien som lages er fin for mennesker, men har den en innvirkning på dyrelivet?\r\nHva kan vi oppleve hvis vi tar med fotoapparatet på tur? \r\nHvilket perspektiv har ungene i det høye sivet?\r\nMålet er at elevene skal forstå at menneskers valg har innvirkning på naturen og dyrelivet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 4. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Statens naturoppsynBesøksenteret vårmark Ilene
Presterød ungdomsskole	Hvorfor verner vi våtmarker?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Hvordan våtmarker bremser virkninger av klimaendringer.\r\nVi ønsker å jobbe praktisk i nærområdet med virkninger av klimaendringer. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Statens naturoppsyn v/MiljødirektoratetLions Tønsberg avd.SemBesøkssenter Våtmark Ilene
Granly skole	Oppstart av skolehage i Horten kommune
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Horten skal få skolehage! Et stort areal på nybygd skole er avsatt og klart for opparbeiding, design og oppstart som vi trenger støtte til.\r\nVi vil at skolehagen skal bli et nytt klasserom der barna gjennom utforsking og i praktisk arbeid lærer om økologisk og bærekraftig matproduksjon og forbruk. Ved å så, høste og lage mat av sine egne grønnsaker, bær og frukter, oppnås dypere forståelse for sammenhengene i naturen. Barn fra alle barneskolene i kommunen skal få ta del i prosjektet. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? NaturvernforbundetSteinerskolen i VestfoldSeks barneskoler i kommunenHelsefremmende oppvekst i Horten kommune (HOPP)Horten hagelag, Fruktdugnad Horten, Frivillighetssentralen, JobbIntro
Ra ungdomsskole	Ra - den grønne skolen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi på Ra ungdomsskole har lyst til å gjøre nærmiljøet vårt til et mer miljøvennlig og bærekraftig sted. Det vi gjør for å hjelpe naturen og miljøet er: å kildesortere søppel, lage kjøkkenhage der vi dyrker egne grønnsaker, og vi tar i bruk en kompostordning. Hensikten med dette prosjektet er at vi vil bli en grønnere skole.\r\n\r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn2. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Norsk gjenvinningFEE Norway
Lillås skole	Parken som læringsarena for bærekraftig utvikling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Ved å gi elevene kunnskap og erfaringer med samspillet i naturen og få kjennskap til naturens kretsløp, håper vi at elevene vil få en forståelse for og erfaring med hva bærekraftig utvikling er. Vi håper de blir i stand til å se hvordan vi kan være med å ta vare på naturen rundt oss som en fornybar ressurs. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 5. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? HagelagetHagesenterBiologParkens naboerKommune gartner
Orerønningen ungdomsskole	Orerønningen redder verden - litt. Fra fotavtrykk til håndavtrykk.
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. FNs bærekraftsmål nr 12. Ansvarlig forbruk og produksjon Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 10. trinn9. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Den magiske fabrikken, Greve biogassHorten kommuneVesarASLokal Kolonial
Horten videregående skole avd Bekkegata	Bærekraftig og rettferdig
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Et praktisk feltkurs hvor deltakerne opplever konsekvensene av skjev ressursfordeling. Vi ønsker å skape en reell forståelse av urettferdig fordeling og gi elevene en opplevelse av personlig rolle i bærekraftig utvkling. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? flere aktører vil være aktuelt som natur og ungdom- dumsterdiving, Miljøvernforbundet med flereNicolai Moe i Oslofjordens friluftsråd, vi vil kontakte demVi håper å få hjelp til å engasjere foredragsholder fra MorphosolarFN ØST

Østfold

Hoppern skole	Marin forsøpling
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Miljøproblemet marin forsøpling angår mange – både mennesker og dyr. Skadene begrenser seg ikke bare til de som lever i havet. Det anslås at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Eks. på flere utfordringer knyttet til marin forsøpling: - Dyr kan forveksle søppel som mat, og det kan fylle opp magesekkene slik at de sulter i hjel, giftstoffer i plast og bakterier i avfall kan akkumuleres i organismer og i næringskjeden, fiskesnøre og tau kan fange fugler, fisk og pattedyr; tapte fiskeredskaper fange dyr, slik at de til slutt dør og blir lokkemat for andre dyr som igjen står i fare for å sette seg fast. Vi ønsker å la elevene få kunnskap om og kjennskap til at marint søppel er et globalt problem og at det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø. \r\nVi ønsker også at elevene skal få kunnskap om bærekraftig utvikling, og utvikler ferdigheter og holdninger slik at vi oppnår handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Elevene vil få førstehånds erfaring med tema med både oppgaver i klasserommet og i felt. Vi vil i prosjektet benytte skolenes nærområder. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn8. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Moss KommuneOFF
Reier skole	Hvorfor er marin forsøpling et problem?
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Miljøproblemet marin forsøpling angår mange – både mennesker og dyr.\r\nSkadene begrenser seg ikke bare til de som lever i havet. Det anslås at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Eks. på flere utfordringer knyttet til marin forsøpling: - Dyr kan forveksle søppel som mat, og det kan fylle opp magesekkene slik at de sulter i hjel, giftstoffer i plast og bakterier i avfall kan akkumuleres i organismer og i næringskjeden, fiskesnøre og tau kan fange fugler, fisk og pattedyr; tapte fiskeredskaper fange dyr, slik at de til slutt dør og blir lokkemat for andre dyr som igjen står i fare for å sette seg fast. Vi ønsker å la elevene få kunnskap om og kjennskap til at marint søppel er et globalt problem og at det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø. \r\nVi ønsker også at elevene skal få kunnskap om bærekraftig utvikling, og utvikler ferdigheter og holdninger slik at vi oppnår handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Elevene vil få førstehånds erfaring med tema med både oppgaver i klasserommet og i felt. Vi vil i prosjektet benytte skolenes nærområder. \r\n Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Oslofjorden friluftsrådMoss kommune ved Cecilie Kildahl
Ramberg skole	Landart
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Med visuell kunst som innfallsvinkel, skal prosjektet bidra til å utvikle elevenes skapende evner, vekke deres nysgjerrighet og øke deres kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling gjennom økt kunnskap om sine omgivelser og naturen vi omgir oss med. Prosjektet skal bidra til å gjøre kunst og kultur til et egnet verktøy for læring med fokus på naturfag, matematikk og samfunnsfag. Samtidig som de estetiske fagene styrkes. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 5. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Miljøvernavdelingen Østfold fylkeskommuneGrønn kommuneDen lokale kulturelle skolesekkenPunkt Ø
Hans Nielsen Hauge videregående skole	Sammenligning av marine forhold i Glomma (i Fredrikstad sentrum) og i Ytre Hvaler nasjonalpark vha. Blueye PioneerTwo-undervannsdrone
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Prosjektet har to hovedmål: \r\n1)Å gi elevene engasjement og motivasjon til å bry seg aktivt om natur og miljø. \r\n2)Å gi elevene kunnskap og kompetanse til å bry seg aktivt om natur og miljø.\r\n\r\nPunkt 1, å gi elevene engasjement og holdninger for natur og miljø vil vi gjøre først og fremst ved å gi elevene opplevelser. Ved hjelp av en undervannsdrone som live-streamer i HD-kvalitet fra mange titalls meter under vann og rett til elevenes mobiltelefoner via WIFI kan vi gi elevene opplevelser de trolig aldri har hatt før og som de trolig sent vil glemme. \r\n\r\nEn ting er tekniske ferdigheter og teoretisk kompetanse, men hvis elevene ikke får følelser og interesse for naturen slik at de engasjerer seg og utgjør en forskjell, hjelper det lite. Med undervannsdronen kan vi gi dem erfaringer helt utenom det vanlige. I tillegg vil de møte personer som er brennende opptatt av marinbiologi, naturforvaltning og bærekraft. Og de vil selv erfare naturen og det den har å by på når de skal bevege og oppholde seg i den vakre Hvalerskjærgården, gjøre undersøkelser av ulike slag, samt lage mat ute i det fri med råvarer som bl.a. inkluderer fisk og skalldyr høstet av lokale fiskere på Hvaler. \r\n\r\nPunkt 2, å gi elevene kunnskap og kompetanse om natur og miljø vil vi gjøre ved hjelp av undervannsdronen og intern real- og samfunnsfaglig kompetanse hos oss, samt ekstern kompetanse hos Blueye Robotics som utvikler dronen og Ytre Hvaler nasjonalpark og besøkssenteret der.\r\n\r\nGjennom ordinær teoriundervisning i de ulike fag vil våre lærere legge et grunnlag for elevene så de kan ha både teoretisk og teknisk kompetanse til å foreta kartanalyser, tekniske analyser og visuelle observasjoner under vann i Glomma og i Ytre Hvaler nasjonalpark. Jfr. kompetansemålene over og beskrivelse av undervisningsopplegget under.\r\n\r\nVidere får vi besøk av Christine Spiten fra droneleverandøren Blueye Robotics. Hun er en ung jente som elsker havet, bor i seilbåt og som nylig ble kåret til en av Norges fremste kvinner innen IT. Hun vil være en god rollemodell for elevene på hvordan de kan kombinere faglig kompetanse og miljøengasjement for å gjøre verden til et litt bedre og mer bærekraftig sted.\r\n\r\nI tillegg kommer ansatte ved Ytre Hvaler nasjonalpark til å undervise elevene på nasjonalparkens besøkssenter i temaer som bruk og vern, bærekraft, forurensingsproblematikk o.l. Dette er personer som jobber med å spre kunnskap om marin natur og verdier knytte til kysten og gjennom disse vil elevene få enda et møte med personer som jobber tett på naturen for å bære den ved hjelp av sine ulike faglige kompetanser.\r\n\r\nTotalt ønsker vi med dette å gi elevene et praktisk-teoretisk undervisningskonsept som vil gi elevene anledning til å fysisk anvende teoretisk kunnskap, utforske naturen og høste erfaringer som kan motivere til videre studier og engasjement for natur, miljø og bærekraft.\r\n\r\nFor videre beskrivelse av undervisningsopplegget, se nedenfor. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Christine Spiten (fra Blueye Robotics)Blueye Robotics ASYtre Hvaler Nasjonalpark
Halden videregående skole	Lokale og globale miljøutfordringer
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Elevene skal få forståelse for lokale og internasjonale miljøproblemer. Elevene skal få forståelse for de komplekse samfunnsendringene som må til for en bærekraftig utvikling. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: VG1 Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? SkogselskapetSaugbruksforeningenNexansHalden kommuneOslofjorden friluftsråd
Tistedal skole	Bærekraftig utvikling av den femte sjøen i Haldenvassdraget, Femsjøen
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Vi ønsker å berøre elever på alle trinn på skolen vår i prosjektet med å gi Femsjøen en framtid der vi fortsatt kan bruke den som en drikkevannressurs, fiskeplass og del av et økosystem for alle levende organismer. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 7. trinn6. trinn5. trinn4. trinn3. trinn2. trinn1. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? Miljøprosjektet i Haldenvassdraget/ Halden kommuneHaldenvassdragets kanalmuseum og vassdragsdirektørenNorske skogArbeidernes Jeger og fiskerforeningHIØ
Verket skole	Marin forsøpling - Hvordan dette påvirker vårt nærmiljø med tanke på kystlinje og ferskvann
Mer info Hovedmålsetting for prosjektet. Miljøproblemet marin forsøpling angår mange – både mennesker og dyr. Skadene begrenser seg ikke bare til de som lever i havet. Det anslås at 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som følge av marint søppel (UNEP GPA 2001). Eks. på flere utfordringer knyttet til marin forsøpling: - Dyr kan forveksle søppel som mat, og det kan fylle opp magesekkene slik at de sulter i hjel, giftstoffer i plast og bakterier i avfall kan akkumuleres i organismer og i næringskjeden, fiskesnøre og tau kan fange fugler, fisk og pattedyr; tapte fiskeredskaper fange dyr, slik at de til slutt dør og blir lokkemat for andre dyr som igjen står i fare for å sette seg fast. Vi ønsker å la elevene få kunnskap om og kjennskap til at marint søppel er et globalt problem og at det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø. \r\n\r\nVi ønsker også at elevene skal få kunnskap om bærekraftig utvikling, og utvikler ferdigheter og holdninger slik at vi oppnår handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Elevene vil få førstehånds erfaring med tema med både oppgaver i klasserommet og i felt. Vi vil i prosjektet benytte skolenes nærområder. Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet: 9. trinn6. trinn Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet? MOVAR MOsseregionen Vann, Avløp og RenovasjonÂ«Prosjekt Grønn kommuneÂ» i Moss kommuneOslofjordens friluftsråd (OF)

Oversikt over skoleprosjekter 2017/18

Akershus

Hundsund ungdomsskole

Hva er greie med Energeia

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Nesbru videregående skole

Utforskende arbeidsmåter for bærekraftig utvikling

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Nesbru videregående skole

Humleprosjektet

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Hølen skole

Såna før og nå. Natur og kultur.

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Drøbak Montessori skole AS

Mikroplast og artsmangfold i Drøbaksundet.

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Drøbak Montessori skole AS

Drøbak Montessori utdanning for bærekraftig utvikling

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Neskollen skole

Naturmangfold og friluftsliv rundt Neskollen

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Seiersten ungdomsskole

Bør vi sette ut kunstige Rev i Drøbaksundet?

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Vettre skole

Vettre verden rundt

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Sørumsand skole

Livet langs Glomma i 100 år

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Torstad ungdomsskole

Torstaddammen i et lokalhistorisk og økologisk perspektiv.

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Frogn videregående skole

Bør vi sette ut kunstige rev i Drøbaksundet?

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?

Frogn videregående skole

UEAT (Inspirert til å bli en ungdomsversjon av eat som ledes av Gunhild Stordalen - de har godkjent tittelen vår.)

Mer info

Hovedmålsetting for prosjektet.

Trinn ved skolen som deltar i dette prosjektet:

Hvilke samarbeidspartnere utenfor skolen vil bli trukket inn i prosjektet?