natursekken.no blir drifta av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: natursekken@naturfagsenteret.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Begreper
Begreper
Begreper jeg kort sier noe om er:
- Kortreist mat
- Bærekraftig mat
- Økologisk mat
- Matvaresikkerhet
- Trygg mat
- Produktmerking
- Matens klimaspor
Disse begrepene kan diskuteres / drøftes i eksemplene på aktiviteter som jeg foreslår i siste del av artikkelen.
Kortreist mat
Kortreist mat er et begrep som omhandler, hvorfor man bør bruke produkter fra nærmiljøet. Transport er viktig når det gjelder utslipp og energiforbruk. Kortreist mat sparer miljøet for utslipp av CO2. Vi som forbrukere kan fint gjøre noe med energiforbruket og transportforbruket ved å være bevisst på valg av mat, sortere avfall og være bevisst på bruk av transportmidler. Kortreist mat er ofte mer klimavennlig pga kort transport som fører til lite utslipp av klimagasser. (Granaas 2007). Ved å spise kortreist mat får forbrukere fersk mat og de får innsyn i hvor maten kommer fra. I tillegg vil det støtte lokalsamfunnet. Det er viktig å bevisstgjøre hva som produseres av matvarer hos oss både i jordbruket og i naturen. Hvilke bær og vekster kan vi høste her i landet? Har vi tilgang til viltkjøtt?
Bærekraftig mat
Bærekraftig mat ja hva er det? Hvorfor bør vi spise lavt i næringskjeden? Antall mennesker på jorda øker og mat trenger alle. Noen matvarer er mer ressurskrevende å produsere enn andre. For at det skal bli nok mat til alle er det viktig å bruke den maten som er minst ressurskrevende å produsere. Produksjon av fisk, korn, frukt og grønnsaker krever mindre energi enn produksjon av kjøtt. Spiser vi kjøtt som fôres med korn i stedet for selv å spise kornet, vil ca 90 % av energien bli ”borte” på veien. Ved å spise på et lavere nivå i næringskjeden vil produktene være mindre bearbeidet, samtidig som dette vil føre til et høyere inntak av frukt, grønnsaker og fiber i kosten. Et bærekraftig kosthold åpner også for kjøtt og fisk. Her i landet er det mulig å opprettholde en husdyrproduksjon, men på et lavere nivå, på jord som ikke egner seg til åkerbruk. (Holmboe-Ottesen 2004).
Økologisk mat
Økologisk produksjon handler om å trygge planter og dyrs sunnhet. Resultatet er næringsrike matvarer som bidrar positivt til miljø og helse gjennom hele kretsløpet, fra jord til bord. (Debio.no) Under produksjon av økologisk mat brukes ikke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. 90 % av stoffene som tilsettes i produksjon av konvensjonell mat er forbudt i økologisk mat. I økologisk dyrehold stilles det strenge krav. Dyrene skal få dekket naturlige behov, de skal ha muligheter til å bevege seg fritt, de skal ha bedre plass og de skal få være mer ute. Det er dyrere med økologisk mat fordi:
- Dette krever litt mer arbeid
- Det gir noe mindre avling enn vanlig landbruk
- Dyr presses ikke til maksimal produksjon, man yter litt mindre (produserer mindre egg og melk).
Kostnadene i produksjon og omsetning er høyere i økologisk jordbruk enn i konvensjonelt jordbruk. Det foregår diskusjoner om det vil bli nok mat globalt hvis det legges om til økologisk landbruk i stor skala.
I artikkelen til Scharer (2009) hevder Audun Korsæth ved Bioforsk at økologisk drift ikke nødvendigvis er mest miljøvennlig. Han mener at utfordringen ligger i å utforme både økologiske og konvensjonelle dyrkingssystemer som kombinerer høy matproduksjon med liten miljøbelastning.
Matvaresikkerhet
Handler om tilgang til nok mat som inneholder energi og næringsstoffer som dekker den enkeltes behov. I følge FAO (The Food and Agriculture Organization of the United Nations) er det nok mat globalt til å fø alle. Politiske, økonomiske og sosiale forhold gjør derimot at ressursene er skeivt fordelte. I 2006 eksporterte India 26 millioner tonn korn, samtidig som 300 millioner indere hadde for lite mat (Birkeland 2007).
Trygg mat
Hovedmålet for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfoldet og hensynet til forbrukerne. Trygg mat betyr at maten skal være trygg å spise, det vil si at den ikke skal inneholde farlige stoffer. Mattrygghet er tiltak som blir gjort i verdikjeden fra jord eller fjord til bord. Det er Mattilsynet har ansvaret for mattryggheten (Matloven).
Produktmerking
Det er mange forbrukere som ikke kjenner til hvilke produkter som er miljøvennlige. Varer er merket med ulike miljømerker og disse er delt inn i ulike kategorier. Vi har generelle miljømerker, økologimerker, energimerker, etikkmerker, faremerker og andre merker. I linken over er de ulike miljømerkene beskrevet.
Matens klimaspor
Matens klimaspor er en felles metode for å beregne utlippene til et produkt gjennom hele livsløpet fra jord eller fjord til bord. Matproduksjon skal sørge for en stabil mattilgang, samtidig som klimagassutslippene må reduseres (Germisio 2008).
Tabell 1: Klimabelastningen til noen utvalgte svenske matvarer. (Laumann 2008).
Det er stor forskjell i utslipp fra forskjellige matprodukter. Kjøtt, fisk og meieriprodukter har en høyere klimabelastning enn vegetabilske matvarer som frukt, grønnsaker og korn (se tabell 1). I hovedsak skyldes dette utslipp som forekommer i primærleddet.
For kjøtt, fisk og meieriprodukter utgjør utslippene fra aktiviteter hos bonden og fiskeren 80 – 90 % av utslippene. For slike produkter vil transport utgjøre en liten del av det totale klimasporet. Mat på produktnivå har vi lite kunnskap om (Germisio 2008). Livsløpsanalyser av maten kan gi verdifull innsikt om både størrelsen på utslipp og hvor de skjer (Laumann 2008).
Landbruket har et utslipp på 9 % av Norges totale utslipp, 90 % av dette utslippet er metan og lystgass, Co2 utgjør 10 %. Drøvtyggere står for størstedelen av metangassutslippene i Norge. Dette er vanskelig å måle fordi det vil være avhengig av fôret, samt at det vil være biologiske forskjeller mellom dyra. (Granaas 2007).
Begrepene jeg har omtalt er viktige å belyse. De vil kunne være til hjelp når varer skal velges ut i fra etiske og bærekraftige kriterier. Ved å være aktiv og bruke naturen og nærområdet som ressurs, vil elevene få en større forståelse for begrepet bærekraftig utvikling i faget mat og helse.