Eksempler på temaer som åpner for tverrfaglig undervisning

Skolehage 

Skolehage er en unik mulighet til å dra naturen til skolegården. Barna får en mulighet til lære om matens opprinnelse og de kan følge maten fra jord til bord. Mange barn og unge i dag vet ikke hvor maten kommer fra. En skolehage trenger ikke å være stor, det kan være små blomsterbed eller plantekasser som kan plasseres i skolegården (Jolly 2000). Det er lurt og ta utgangspunkt i vekster som er lette og dyrke.

Tidsperspektiv

Tidlig på våren kan man så frø inne for så og plante ut senere. Elevene kan få ansvar for egne plantekasser eller at klasser får utdelt et bestemt område i hagen som de får ansvar for. Elevene kan i samråd med lærerne være med på å bestemme hva som skal dyrkes/ plantes. I noen tilfeller vil det være gunstig at lærerne kommer med forslag (avhengig av alderstrinn). I denne prosessen gis det store muligheter for diskusjon, det er viktig at elevene prøver å argumentere for valgene sine. Elevene kan her få være med på prosessen fra ide til ferdig produkt.

Foreldre

Det er viktig å få med foreldrene under planlegging og i arbeidet. Hvis barna skal få et hjertelig forhold til skolehagen trenger man også foreldrenes deltagelse og interesse. Foreldrene kan i småskolen være en viktig arbeidskraft for tyngre arbeid, samtidig som noen kan være viktige fagpersoner. I tillegg er skolen avhengig av hjelp fra foreldrene i sommerferien. For å få til det er det viktig at foreldre også føler at de har et eierforhold til hagen.

Aktiviteter

Skolehage fører gjerne til aktiv deltagelse og nysgjerrighet. Elevene får dyrket råvarer som de kan lage bærekraftig mat av. Andre begreper som kan diskuteres her er kortreist mat. Hvilke miljøgevinster har vi på å handle lokalt? På nettsiden miljølære.no er det fine oppgaver som omhandler utslipp av miljøfiendtlige gasser under biltransport. Skal skolehagen være økologisk? Hvilke kriterier må være innfridd for at skolehagen kan defineres som en økologisk skolehage? Se debio.no

Utstilling av mat fra naturen

Høsten er en fin tid å oppleve naturen. Ta elevene med ut i skogen og vis hvilke matkilder som finnes. Forberedelse til turen er viktig slik at alle får en god opplevelse. Alt fra hva de skal ha på seg til målet med dagen. Målet med dagen er å høste produkter som senere skal brukes til en utstilling. Det kan være en utstilling som de skal presentere på et foreldremøte, andre elever på skolen eller spesielt inviterte. Oppgaven er å lage en utstilling som heter mat fra naturen. Elevene skal konservere og bearbeide det de har høstet. Elever i gruppe skal lete etter oppskrifter som de vil bruke. Oppskriftene må da inneholde produkter som de har høstet fra skogen eller egen hage.

Forslag til opplegg

Klassen kan deles i grupper på fire. En gruppe kan lage retter av eple, en annen av blåbær og en tredje av tyttebær. Sopp er også fint å bruke, ta utgangspunkt i de seks sikre soppene. Et annet alternativ er at hver gruppe lager ulike retter med både bær, frukt og sopp. Alle skal lage smaksprøver og plakater av det de har gjort. Dette kan foregå på skolekjøkkenet, over bål eller hjemme. Det som er viktig her er at elevene presenterer det de har laget av det de har høstet. Elevene må i tillegg lage små brosjyrer om hvorfor man bør spise de ulike produktene. Da er det viktig at de synliggjør hvilke næringsstoffer de ulike produktene inneholder. Fremgangsmåte og redskaper /utstyr som er brukt kan også vises frem på utstillingen.

Aktivitet

Denne oppgaven fører til at elevene får vært ute, de er fysisk aktive, de skal innhente råvarer og oppskrifter som skal brukes til en utstilling, de får praktisk erfaring i matlaging som skal presenteres for andre. I tillegg får de trening i muntlig presentasjon, og de får testet utstilling som metode. Livsstil er også noe å drøfte her, for eksempel hvorfor bør vi spise mye bær? Produktene de har laget kan legges inn på dataprogrammet mat på data. Elevene kan undersøke næringsstoffinnholdet i maten og så sammenlikne det med anbefalingene.

Bildene over er fra en utstilling som studentene ved Høgskolen i Hedmark presenterte (årsstudiet i Mat og helse høsten 2008). Fotoene er tatt av studenten Mette Myhrer.

Utstilling er en fin undervisningsmetode i mat og helse. Det kan også være et fint utgangspunkt for tverrfaglig undervisning. Elevene kan skrive eller lage en muntlig presentasjon om de ulike vekstene, det kan være tradisjonelle botaniske kjennetegn (artsnavn, familie, utseende, voksested). I tillegg kan elevene / lærerne innhente informasjon om den kulturelle betydningen. Har vekstene blitt brukt til medisin, plantefarging, leker, bruksgjenstander osv.

Fra jord eller fjord til bord

Elevene skal følge et produkt fra det blir satt i jorda eller fisket til det ligger på bordet. De kan i gruppe få utdelt et produkt som f.eks. potet, fisk, svinekjøtt eller kylling. Oppgaven til elevene blir å finne verdikjeden til det produktet de har fått utdelt. Da må de oppsøke gårdsbruk, fabrikk og butikker. Hva skjer med produktene på de ulike stedene, hvordan og hvor langt blir de transportert? Hvilke matvarer i butikkene inneholder det produktet som er undersøkt? Det skal lages en muntlig presentasjon av verdikjeden i gruppe som skal fremføres for resten av klassen.

Aktivitet

I denne oppgaven må elevene trene på å ta kontakt og gjøre avtaler utenfor skolen, de må ut i nærmiljøet for å innhente informasjon, de skal jobbe i gruppe og lage en powerpoint presentasjon som de skal fremføre. I barneskolen kan klassen undersøke deler av en verdikjede, det kan gjøres ved å dra samlet på gårdsbesøk / bedriftsbesøk og lage et opplegg rundt det.

Gårdsbesøk

Noen skoler har hatt samarbeid med en bonde. På denne måten har elevene fått fulgt et produkt fra jord til bord. Elevene kan få være med å høste, da får de hjulpet bonden, vært aktive og de får kanskje noe av det de har høstet som ”lønn”. Elevene kan få i oppgave hjemme å finne oppskrifter på ulike retter hvor de kan bruke råvarer som de har vært med på å høste. Etterpå kan klassen i felleskap velge ut noen retter som prøves ut på bål. Da er det fint og få formidlet og diskutert litt om næringsinnholdet i råvarene, samtidig som du får vist andre måter å tilberede maten på.

Mat på bål

Det er fint å lage mat på bål og ta i bruk ressurser som finnes i naturen. Det finnes mange oppskrifter som omhandler mat på bål. Bålet har en begrensning som varmekilde til turmatlaging, og det er ved. Bålet har mange muligheter:

• grille over glørne på grillspyd eller rist 
• koke og steke i panner eller kjeler
• bake, steke eller koke mat i folie
• steke på steinhelle eller takke 
• varmrøke kjøtt og fisk 
• bake brød på pinne eller stein
• lage fersk turbakst i ovn som er laget av stein
• bake i glørne
• bruke wok

Hagen (2005)

Det sosiale: Samtalen og fellesskapet rundt bålet er viktig. Ved å ha praktisk mataktivitet ute i naturen lærer elever å forholde seg til åpen ild samtidig som de må håndtere mat under enkle forhold.

Blåbær som eksempel: Elevene kan plukke blåbær, tenne opp bål og lage lapper/ pannekaker på bålet med rørte blåbær. Det tørre i oppskriften kan være blandet på forhånd slik at det bare er å tilsette væske. For å forsterke sammenhengen oppimot helsefaget brukes grovt mel og havregryn i røra. Hvorfor spise blåbær?

Forberedelse til måltidet er viktig: Det er lurt å klargjøre noe på forhånd når man skal tilberede et måltid på bålet. Eksempler på forberedelse kan være å lage ferdig melblanding til pinnebrød, kutte ferdig grønnsaker til en suppe og lage ”pakker” av folie som kan legges rett på bålet.

Her er det viktig å vise at det går fint å lage en ernæringsmessig, trygg og god mat på bål. Måltidet skal da være i samsvar med anbefalingene. Det er viktig å synliggjøre at det går an å lage mye mer enn pølser på bål, og at man kan bruke råvarer fra naturen.

Kokegrop

Varmebehandling i kokegrop er en eldgammel kokemetode hvor du koker, baker, steker kjøttet i en grop i bakken. Metoden passer til både kjøtt og fisk, men er best egnet til store fisk eller kjøtt stykker. Det er viktig at man beregner god tid, steinene må varmes opp i minst en time i bålet før man kan legge i maten. Du trenger et hull i bakken, et bål, runde steiner, kjøtt eller fisk og torv på toppen. Det er viktig å få tillatelse fra grunneier før man setter i gang med prosessen. Oppskrift til mat i kokegrop og en artikkel om hvordan kokegrop kan lages finnes i linken over. Det er viktig å være nøye med hygiene. Et nyttig tips er å pakke aluminiumsfolie (mange lag) rundt maten.

Kokegrop. Foto: Mette Myhrer Lammelår tilberedt i kokegrop. Foto: Mette Myhrer