Olje, gass og kull

Den menneskeskapte drivhuseffekten blir av mange sett på som den største miljøtrusselen verden står overfor. FNs klimapanel mener at de stadig økende utslippene av klimagasser til atmosfæren med overveiende sannsynlighet har vært med på å skape global oppvarming. Økt gjennomsnittstemperatur kan gi mer ustabilt og ekstremt vær i form av blant annet hyppigere stormer, tørke og flom. For eksempel har den globale middeltemperaturen økt med 0,6 ºC de siste 150 år, i tillegg har nedbøren de siste 20 årene økt med 5-10 % over nordlige breddegrader. Hovedkilden til klimagassutslipp er forbrenning av fossil brensel som olje, kull og gass brukt til oppvarming og transport.

En viktig strategi for å redusere klimaendringer vil derfor være å redusere forbruk av fossile brensler, å gå over til nye fornybare energikilder som ikke gir utslipp av karbondioksid og å bruke rett energikilde på rett sted. Men overgang til nye energikilder går sakte. På 1970- og 80-tallet var det stor optimisme og tro på at teknologi som benytter nye fornybare naturressurser som sol, vind, biomasse og bølger skulle bli reelle alternativer til forurensende energikilder. I dag kommer fremdeles over 80 % av energiforsyningen på verdensbasis fra fossile energikilder.

Energibruken i de industrialiserte landene har vokst de siste årene til tross for mange forsøk på å få til et redusert og mer bærekraftig forbruk av energi. Nye undersøkelser viser at OECD-landene har økt sitt energiforbruk med 27 % fra 1980 til 2003. Samtidig har utviklingslandene økt sitt forbruk av energi og vil fortsette økningen i årene som kommer. For eksempel har Asia doblet sitt energiforbruk i samme tidsperiode. Mye av økningen i forbruket i utviklingslandene framover vil være i forbindelse med husholdninger, firmaer, transport, helse og andre offentlige tjenester. Med andre ord vil økningen av energibruk være knyttet til økt verferds- og utviklingsnivå. Det er derfor verken etisk eller holdbart å argumentere for begrensninger i energiveksten for utviklingslandene. Dette plasserer ansvaret for reduksjoner i global energivekst hos de industrialiserte landene.

Selv om verden i dag ikke har et bærekraftig forbruk av fossile brensler, er det svært vanskelig å avgjøre hvor mye fossile brensler som kan utnyttes i et bærekraftig utviklingsperspektiv. Et bærekraftig forbruk av olje og gass for Norges del bør innebære et redusert tempo i utvinningen. Det er knyttet stor usikkerhet til tempoet i utvinningen fremover, men i følge prognoser av gjenværende utvinning på norsk sokkel regner man med at det er grunnlag for oljeutvinning i ytterligere 50 år og gassproduksjon i ytterligere 100 år.