Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig?

Begrepet ”utvikling” er i første rekke knyttet til å dekke menneskelige behov, mens kravet om ”miljømessig bærekraft” kan representere en begrensning på målsetningen om utvikling. En bærekraftig utvikling må nødvendigvis inneholde en rekke vanskelige kompromisser, ikke bare mellom natur og mennesker, men også mellom nålevende- og fremtidige generasjoner, og kompromisser mellom fattig og rik. Kan økonomsk vekst og miljøvern foregå samtidig? Er det mulig å finne et alternativ der samspillet mellom økonomisk vekst og miljøvern kan gå hånd i hånd, og til og med gi fordeler til både fattige og rike land?

Enkelte hevder at økonomisk vekst i industrialisert land fører til mindre miljøbelastning, selv om det er få bevis på dette i dagens moderne samfunn. EUs miljøbyrå hevder at Europas regjeringer ennå ikke har klart å frikoble den økonomiske utviklingen fra økt miljøbelastning. Denne utviklingen vil forsterkes i framtiden ettersom nye medlemsland blir moderne, markedsøkonomiske forbrukssamfunn. Europa vil samlet ha et voksende problem så lenge økonomisk vekst går hånd i hånd med økt miljøbelastning.

For mange fattige land kan overgangen fra et jordbrukssamfunn til et industrialisert samfunn medføre mer forurensning. Dette fordi økonomisk vekst gir større forbruk av ressurser, økt bearbeiding av råvarer, samtidig som mengden avfall øker. På denne måten er det stor sannsynlighet for at utviklingsland vil bli brakt inn i en forurensende industrialiseringsprosess med større utnyttelse av naturressursene. I mange utviklingsland kan vi få en situasjon der krav til miljøvern må senkes på bekostning av økonomisk vekst. Et alternativ kan være overføring av ”ren” og effektiv teknologi fra industrialiserte land, selv om dette til nå har vist seg å være vanskelig. Det er viktig at rike land bistår fattige land med å ta i bruk den beste teknologien slik at de miljømessige konsekvenser blir minst mulig.

Kanskje aller viktigst i denne sammenhengen er at i-landene står for 95 % av all menneskeskapt forurensning gjennom tidene og at utviklingslandenes samlede utslipp i dag er mindre enn en fjerdedel av det som kommer fra i-land. Samtidig er befolkningen i u-landene fire ganger større. Erfaringene i OECD-landene viser at renere teknologi ikke kan veie opp for økningen i forbruk i vestlige land. En stadig økende etterspørsel etter transport, lys, varme, avkjøling og de mange andre goder som er avhengig av energi, betyr at den samlede energibruken i OECD land har økt fra 1980 og fram til i dag. Et av mange eksempler på dette er at tekniske forbedringer på biler for å minske utslipp ikke oppveier en økt størrelse på den gjennomsnittlige bilen og en økt vekst i bilbruken.  Mange frykter økt fart i global oppvarming når land som Kina og India raskt øker sin velstand og energiforbruk, samtidig som de økte mengdene av CO₂ i atmosfæren hovedsakelig er et resultat av vestens forbruk av fossilt brensel. På tross av at vestlige land kan belastes for hoveddelen av globale miljøproblemer, utgjør vestens bekymring for miljøet og utviklingslandenes krav om utvikling, en hovedkonflikt i forståelsen og gjennomføringen av en bærekraftig utvikling.