Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden

Når det gjelder menneskelig utvikling globalt sett, har man oppnådd framskritt som økt gjennomsnittlig levealder i utviklingsland og økt lese- og skrivekyndighet. I tillegg har mange land hatt sosialt orienterte fremskritt som har gitt klare fordeler for befolkningen.

På den andre siden har mange land i Latin-Amerika, sentral Asia og særlig i Afrika sør for Sahara hatt lav eller negativ økonomisk vekst i samme periode. Spesielt i Afrika har det vært en økning i væpnede konflikter og kollaps i statlig administrasjon. Mange land og befolkningsgrupper rammes av stor fattigdom, sosial oppløsning, miljøødeleggelse og sykdommer som AIDS.

I de aller fleste vestlige land har økonomien blitt kraftig forbedret de siste tiårene. På miljøsiden er trolig de samlede utslippene fra industrien på vei ned, selv om dataene er usikre. Utslipp av støvpartikler fra tysk stålindustri har blitt mindre. Et annet eksempel er svensk cellulose og papirindustri, som har redusert flere typer forurensning med 90 % på de siste 60 årene. På samme tid har andre typer utslipp økt kraftig, for eksempel utslipp av drivhusgasser.

I Norge er det mange områder innen miljø hvor tendensene er positive:

• Utslippene av ozonødeleggende stoffer er betydelig redusert og Norge ligger godt an når det gjelder oppfølgingen av sine utslippsforpliktelser.
• Luftforurensning av svovel- og nitrogenoksider er betydelig redusert.
• Fiskebestander er gjenoppbygd etter tidlige tiders overfiske, med silda som et godt eksempel.
• Stadig større andel av avfall går til gjenvinning eller energiutnytting. 
• Utslipp av enkelte av de farligste avfallstoffene fra industrien er redusert.
• Utslipp av fosfor og nitrogen til vann er redusert med hhv. 30 % og 50 % de siste 15 årene.
• Mange nye nasjonalparker er opprettet og det vernede arealet i Norge er på 12,5 % av landarealet. Målet i nasjonalparkplanen er på 13 %.

Selv om det er positive trekk i utviklingen når det gjelder miljø og sosiale forhold mange steder i verden, er de rike landenes forbruk ofte en viktig årsak til forurensning i fattige land. Med andre ord er det rikdom, og ikke fattigdom, som er hovedårsaken til globale miljøproblemer og helseskader. Gjennom flytting av forurensende industri til land i sør og urettferdige handelsavtaler, er industrilandene i stor grad med på å forsterke miljø- og utviklingsproblemer i utviklingslandene. Uviklingslandene taper daglig 2 milliarder dollar på grunn av urettferdige handelsavtaler med de industrialiserte landene.