Internasjonalt arbeid for bærekraftig utvikling

Internasjonalt er ”bærekraftig utvikling” en målsetning for Den europeiske union (EU), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Forente nasjoner (FN). EU er i dag verdens største bidragsyter av utviklingshjelp og står sammen med medlemslandene for 56 % av den samlede offentlige bistanden i verden. Mye av midlene blir gitt gjennom FN og ulike bistandsorganisasjoner. EUs utviklingspolitikk i de fattige landene fokuserer på fattigdomsbekjempelse, forbedring av infrastruktur og produksjonspotensial, samt økt administrativ kapasitet og bedre institusjoner. Norge har ikke formelt samarbeid med EU i bistandsspørsmål, men målene og metodene er mye like. I arbeid for en bærekraftig utvikling står miljørettet bistand sentralt. Dette er en viktig type bistand som er innrettet for å bekjempe fattigdom og løse miljøproblemer på samme tid.

Verdensbanken er i dag en av verdens mektigste finansinstitusjoner og setter gjennom sine betingelser for lån, bistand og gjeldsslette for utviklingslandene, standarden for de rike landenes utviklingspolitikk og bistand. I tillegg til Verdensbanken er Det internasjonale pengefondet (IMF) en viktig aktør i arbeidet med bærekraftig utvikling. Noen av deres oppgaver er å fremme internasjonalt pengesamarbeid, stabil økonomisk vekst og yte finansiell bistand til fattige land. I de senere årene har både Verdensbanken og Pengefondet blitt kritisert for å presse et markedsliberalistisk system på landene de støtter økonomisk.

FN har kanskje den mest sentrale rollen i arbeidet med bærekraftig utvikling. Det var FN som tok initiativet til å opprette Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1983. I tillegg har FN opprettet UNEP (United Nations Environment Program) som jobber med miljøspørsmål og UNDP (United Nations Development Program) som jobber med utviklingsspørsmål og UNCSD (United Nations Commission on Sustainable Development) som jobber for en bærekraftig utvikling. FN jobber i tillegg med bærekraftig utvikling gjennom forskningsprogrammer, rådgivning til land og regjeringer, samt overvåkning.

FN utarbeidet 8 mål i år 2000 for å bekjempe fattigdom i verden, de såkalte tusenårsmålene. De åtte målene skal oppnås innen 2015. I dag jobber FN, mange land og mange organisasjoner sammen for å nå disse målene. Mange mener dette er urealistisk høye mål å sette for verdenssamfunnet. Bare å realisere det første målet om å halvere fattigdommen, kan synes som en utopi for mange. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 18 millioner mennesker hvert år av fattigdomsrelaterte årsaker.

I Norge danner ”bærekraftig utvikling” utgangspunkt for paragraf 110b i grunnloven, tillegg er begrepet nedfelt i Kommuneloven fra 1993, og begrepet utgjør en overordnet forståelsesramme for miljø- og utviklingspolitikk i Norge. Det er også utarbeidet nasjonal strategi og handlingsplan for bærekraftig utvikling, samt nasjonale indikatorer som skal si noe om grad av bærekraft i norsk politikk.